BirdLife Norge arrangerer helgen 29.–30. januar den årlige Hagefugltellingen. Alle som mater fugler kan delta.
Det er 15. gang Hagefugltellingen arrangeres.
– I fjor fikk vi rapporter fra hele 13.000 foringsplasser som meldte inn ca. 583.000 fugler, melder BirdLife Norge (tidligere Norsk Ornitologisk Forening) i en pressemelding. – I disse koronatider så må vel dette være midt i blinken som en hyggelig aktivitet for hele familien.
Slik teller du: Tell fuglene du ser ved foringsplassen eller i hagen din. For hver art skal du rapportere det høyeste antall du har observert samtidig av den arten i perioden du teller. Lag en liste og sett tellestreker. Du bestemmer selv hvor lang tid du bruker, men en times tid bør være et minimum. For detaljert beskrivelse gå til BirdLife Norge.
Målet er å spre interesse for fugler og natur
Målet med tellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og natur. BirdLife Norge ønsker også å vise at foring er en underholdende og lærerik aktivitet.
Alle innmeldte observasjoner er like viktige samme om man registrerer null fugler eller femti.
BirdLife Norge
– Mange av de som mater fugler synes det er morsomt å få være deltaker i et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler.
Trender og klimaendringe
Tellingene de siste 14 årene viser at kjøttmeis er i tilbakegang. Gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra ti fugler per foringsplass til litt over seks. Også andre meisearter viser tilbakegang.
– Det blir spennende å se om denne negative trenden fortsetter også i år. En av årsakene til mange spurvefuglers tilbakegang kan være den store nedgangen i mengden av insekter. Fuglene er avhengige av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger for å unngå stor ungedødelighet.
Fuglene rundt Oslofjorden sprer seg utover landet
Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter-fugler som hadde sin hovedutbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning.
Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.
Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. De som velger å overvintre, og gjør det med hell, vil ha en fordel på våren å forhold til å finne de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp.
Regionale forskjeller
På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse.
Det er riktignok store regionale forskjeller.
Vestlandet har på grunn av mildt og snøfattig klima flest fugler og flest arter. Dette avtar jo høyere opp i terrenget og jo lenger nord man kommer. Svarttrost og rødstrupe er vanlig forekommende arter på Vestlandet, men så godt som fraværende i det kalde og ofte snørike klimaet i Innlandet og i Nord-Norge.
Fakta: BirdLife Norge
- BirdLife Norge, tidligere Norsk Ornitologisk Forening (NOF), ble stiftet i 1957, og er en frivillig naturvernorganisasjon med hovedvekt på fugler og fuglevern.
- En viktig del av vårt arbeid har vært å være bindeledd mellom fugleinteresserte over hele landet.
- Organisasjonen har i dag cirka 13.000 medlemmer.
