Her falt meteoren ned: Skal du på tur i Finnemarka, kan du lete etter meteor-rester

En meteor lyste opp deler av Østlandet natt til søndag 25. juli. Nå er søkeområdet definert.

Mellom klokken 01.10 og 01.15 registrerte flere av Norsars stasjoner signaler som meteorens bulder ga fra seg.

Basert på observasjonene kan vi med stor sannsynlighet si at meteoren brøt lydmuren i dette tidsrommet, skriver Norsar på sine sider.

– Våre foreløpige analyser estimerer lokasjonen til å være over skogsområdet mellom Lier og Modum, sier Anne S. Lycke, administrerende direktør i Norsar.

Nedslag: Finnemarka

Norsk meteornettverk har gjennom målinger, videoer, bilder og observasjoner en formening om hvor meteoren kan ha falt ned, om det er noe igjen av den.

Tidlige beregninger tydet på at meteoren falt ned over Finnemarka mellom Modum og Lier, og at det er mulig at deler har falt ned til bakken som meteoritter.

– Vi går for eksempel bort fra Åmot nå. Men vi kan ikke utelukke området fra Sylling ned til Sjåstad, og inn til Glitre. Vi er der altså, sier Morten Bilet i Norsk Meteornettverk til VG.

Nå ønsker de at turgåere i området er ekstra på vakt. Restene kan være fra størrelsen på en klinkekule og oppover. Det kan være svarte steiner, avrundet i kantene, og lysere inni.

Begrenset søkeområde

– Nå har vi i det minste et litt mer konkret område, og det er et veldig fint turområde her, så den beste hjelpen vi kan få er fra publikum, sier han til VG.

Søkeområdet er nå begrenset etter nye analyser. Like fullt er det

– Om vi kan gå fra å ha et søkeområde på 100 km² ned til 3 km², vil 97 prosent av jobben være gjort. Også 3 km² er et meget betydelig område, skriver Norsk meteornettverk i et nytt innlegg på sine sider.

Det er anslått at objektet kan ha vært på rundt 100 kilo da det kom inn i jordatmosfæren. Det er usikkert om noe, og eventuelt hvor mye som har overlevd ferden og falt ned på bakken.

– Eventuelle funn i den sørvestre enden av søket forventes å være meteoritter på noen få kg, mens funn lengst nordøst ventes å være meteoritter på noen titalls gram, men dette er usikre anslag. 

Fra før er det funnet 16 meteoritter i Norge – den første på 1800-tallet.

Hvis du finner en meteoritt: Eventuelt meteorittfunn bør helst håndteres med sterile hansker, legges i en ren, tett plastpose og lagres ved lav temperatur, men ikke fryses ned. Henvend deg til: Naturhistorisk museum i Oslo.

Internasjonale nyheter

Den New York-baserte nettsiden space.com siterer også fra hendelsen: «Jakten etter fragmenter fra den uvanlig store meteoren som lyste opp skyene over Norge 25. juli har begynt. Meteoren vekket skrekkslagne innbyggere i landets hovedstad, Oslo, med lyden av en stor eksplosjon.»

Usikkerhet i peilingen

En uvanlig stor meteor var i natt synlig over store deler av sørlige Skandinavia og gav et kraftig lysglimt over Østlandet. Mange hørte også en buldrende lyd etterpå. Meteoren kom til syne klokka 01:08:47 natt til 25. juli og var synlig i ca. 5 sekund, meldte Norsk meteornettverk etter at meteoren kom inn i jordatmosfæren og ble fanget opp av kameraer og målestasjoner. Videre skriver de:

Videoene viser at meteoren kom først til syne 90 km over Kjerkeberget i Nordmarka nord for Oslo og gikk i en sørvestlig retning over Sollihøgda og Holsfjorden der den begynte å fragmentere i flere lysglimt og slokna ca. 23 km over bakken 5 km vest for Sylling. Flere fragment kan ha fortsatt videre sørøstover inn i Finnemarka vest i Lier, men den nøyaktige banen videre påvirkes av vindforhold som vi ennå ikke har undersøkt. Usikkerheter i videopeilingene kan også gi avvik fra faktisk bane på noen få km.

Fakta: Meteor

• Meteor er en glødende lysstripe av luft og gass på himmelen. Fenomenet opptrer når et legeme fra verdensrommet, en meteoroide, trenger inn i Jordens atmosfære.
• Dersom meteoroiden ikke brenner helt opp, men treffer bakken, kalles den en meteoritt. (kilde: snl.no)

Fakta: Norske funn

Det er funnet 16 meteoritter i Norge. Av disse er 15 utstilt på Naturhistorisk museum. Den siste meteoritten befinner seg ved NTNU i Trondheim.

• 1848, Ski: 850 gram stor steinmeteoritt. Funnet to dager etter nedslaget. Folk i området hørte en sterk larm og himmelen ble kraftig opplyst. 
• 1884, Tysnes: Totalt ble det funnet 21,7 kg av denne steinmeteoritten. Den største steinen er på 19,8 kg. En stor ildkule med røykstripe og kraftige tordensmell ble sett og hørt av mange. Eksplosjonen ristet flere hus. Meteoritten funnet i et hull i bakken på Vaage.
• 1892, Morradal: En jernmeteoritt på 2,75 kg av typen ataxitt. Funnet vest for Grotli i Oppland fylke, på en helle ute i en myr.
• 1898, Mjelleim: 100 gram tung jernrik steinmeteoritten. Denne falt i Ådalen, Sogn og Fjordane. To gutter hørte et smell og susing i luften, en stein falt ned i snøen like ved etter å ha truffet et tre. De plukket opp en liten sort stein med tilnærmet kroppstemperatur.
• 1902, Finmarken (Altameteoritten): Norges største meteoritt på 78,3 kg, fordelt på to steiner på 77,5 og 1,17 kg. Den store steinen ble delt og solgt til utlandet, ikke noe norsk museum hadde råd til å kjøpe den. Den andre biten, på 1,17 kg, befinner seg på Naturhistorisk museum i Tromsø. En plate på 492 gram er utstilt ved Naturhistorisk museum, UiO.
• 1927, Trysil: 640 gram stor steinmeteoritt. Ildkulen skal ha vært så sterk at den overgikk sollyset, og det ble hørt et kraftig smell som knuste vindusruter flere steder. Etter en måned ble det funnet en meteoritt ved gården Barflo. 
• 1928, Oterøy: 246 gram steinmeteoritt, falt ved Skåtøy, Kragerø i Telemark fylke. To personer observerte at meteoritten falt i et fjell like ved et hus. De hadde ikke registrert noe lys eller smell.
• 1942, Pollen: 254 gram steinmeteoritt, falt ved Pollen gård, Nesna i Nordland, i halvmeter dyp snø, bare en meter fra finneren, Andreas Pollen.
• 1950, Tromøy: 357 gram stor steinmeteoritt. Meteoritten traff bakken med et smell, og jorden sprutet opp fra nedslagstedet ved gården Lofstad.
• 1976, Grefsheim: 45,5 gram stor steinmeteoritt, funnet 1. februar av Johan E. Mellbye, eieren av Grefsheim gård, på islagte Mjøsa i Hedmark. Totalt funn: 8–10 steiner innenfor et område på ca. 40×20 meter.
• 1978, Leikanger: 1,5 kg stor steinmeteoritt funnet på Myrdalsbreen i Sogn og Fjordane fylke. Ble funnet av ekteparet Liv og Knut Eldholm etter avsmelting av breen.
• 1992, Viksdalen: 470 gram stor steinmeteoritt, funnet av Steffan og Oddmund Hatlestad ved Svartenibba, Viksdalen i Sogn og Fjordane fylke.
• 2001, «Svartekari»: 715 gram stor steinmeteoritt, funnet av Jan Erik Mardal på rypejakt ved Sandane, Gloppen i Sogn og Fjordane fylke.
• 2006, Moss: Totalt funn: 3,7 kg steinmeteoritt. Det ble observert en kraftig lysende ildkule over Østfold. Hytteeier Ragnar Martinsen hørte en susende lyd, og en stein traff en blikkplate bare én meter unna. Steinen veide 34,7 gram. Senere gjorde Frode Johansen og familien et funn i et hull i plenen 4,5 km unna Martinsens hytte. På en gangveg noen hundre meter unna huset ble det gjort et nytt funn. Og etter en taklekkasje noen hundre meter unna ble den siste biten funnet – langt nede i taktekket.
• 2012, Oslo: 1,5 kg, breksjert kondritt. En del av meteoritten laget hull i taket på hytta til Anne-Margrethe Thomassen i Rodeløkka kolonihage. Liv Kibsgaard fant en del på Ekeberg, 800 meter unna ble det funnet en stein rett utenfor en barnehage.
• 2013, Valle: Steinmeteoritt med kondruler på til sammen 4,4 kg, funnet av Terje Fjellheim på fisketur i Setesdalsheiene. Den lå i ei torvmyr. Fjellheim er geolog og forstod funnet. (Kilde: Naturhistorisk museum)

Fakta: Finnemarka

• Finnemarka nord for Drammen har typiske østlandske skogtrakter med mye stor granskog og flott furuskog i de høyestliggende partiene.
• Her er myrområder, vann og utsiktstopper.
• I Finnemarka kan du til og med støte på fjellbjørk i de høyeste partiene og barlind i de lune sørvendte liene.
• Området byr også på mange kulturminner, blant annet fra Finnevandringstida på 1600-tallet som ga navn til marka. (Kilde: ut.no)

Fakta: Norsk meteornettverk

• Stiftet i Oslo 9. mars 2013.
• Jobber for at alle norske meteoritter gis en åpen og vitenskapelig behandling og gjøres tilgjengelige for forskning og formidling.
• Jobber for at Naturhistorisk museum, eller tilsvarende vitenskaplige institusjoner i Norge, har førsteretten på å erverve meteoritter fra finnere.
• Opplyse om at meteoritter kan være verdifulle og sikre at finnere gis en seriøs og rettferdig behandling.
• Arbeide for at meteorittene kommer inn under det internasjonale katalogiseringssystemet for meteoritter (kilde: Norsk Meteornettverk)

Fakta: Norsar

• Stiftelsen Norsar har ansvar for og opererer noen av verdens største jordskjelvstasjoner.
• Norsar har mer enn 35 års erfaring i metodeutvikling for overvåkning av prøvesprengninger, avansert seismologisk dataprosessering og analyse av data fra jordskjelvinstrumenter.
• Globalt består dette nettverket av 321 målestasjoner i 89 land. Nettverket fanger opp rystelser over hele verden. (kilde: Jordskjelv.no)