Mange moskuskalver på Dovre: – Vi har aldri sett så høye tall tidligere

> Lesetid: 2 minutter <

Sommerens kalvetelling viser at produksjonen i moskusbestanden på Dovre er den høyest registrerte noen gang.

Moskusen på Dovre tåler kulde og snø. Som en urokse står den av vinterstormene på Dovrefjell. Den er både i slekt med sauen og oksen. 

– Tellinga viser at det nå er 0,81 kalv per voksen moskusku. Vi har aldri sett så høye tall tidligere. Til høsten teller vi på nytt for å se om det er behov for reguleringstiltak for å holde vinterbestanden på bestandsmålet, sier Knut Morten Vangen, seksjonsleder for viltseksjonen i Miljødirektoratet i en pressemelding.

Nasjonalpark med rein, jerv og moskus

Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er kjent for sin rike flora og villreinstammen som tilhører siste rest av den opprinnelige fjellreinen i Europa. Det finnes en levekraftig jervestamme og moskus i området. Nasjonalparken ble opprettet i 1972, den ble betydelig utvidet i 2002, og tilhører nå Norges største sammenhengende verneområde.

Miljødirektoratet har ansvar for å holde oversikt over moskusbestanden i Norge, og gjennomfører tellinger tre ganger i året. Mannskap fra Statens naturoppsyn (SNO) ledet nylig sommerkalvetelling med bistand fra Oppdal Bygdeallmenning, Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre.

De fant totalt 189 dyr. Av disse var 74 eldre moskus og 60 kalver.

Finner ikke alle dyrene

Tellingen gjennomføres ved at tre grupper med feltpersonale gjennomsøker området moskusen vanligvis bruker på denne tida, og teller antall voksne kyr (tre år og eldre), samt antall kalv født i år.

– Vi klarer ikke å finne alle dyrene i bestanden om sommeren, men dataene gir et forholdstall på hvor mange kalver det er per voksen ku. Vi kan regne ut totalt antall kalver i bestanden ved telletidspunktet, fordi vi kjenner antall voksne kyr i bestanden, sier Knut Morten Vangen. – Vi vet at vi har omtrent 105 voksne kyr i bestanden basert på vintertellingen og kjente dødsfall. Mannskapet kan da beregne at det totalt er 85 kalv i bestanden.

Moskus regnes som en fremmed art og hører strengt tatt ikke hjemme i den norske naturen. Derfor brukes det ressurser for å følge bestanden tett og holde løpende oversikt over antall, fødsler og dødsfall.

Det er et mål om at bestanden på vinteren ikke skal overstige 200 dyr, i henhold til forvaltningsplanen fra 2017.

Fakta: Moskus

Moskusfe, partået klovdyrart i oksefamilien, også kalt moskusokse eller polarokse. Den er mer beslektet med sau og geit enn med storfe. Bena er korte og kraftige, halsen er kort og tykk, og hodet er smalt og høyt. Pelsen er lang og kan ofte sope ned i bakken. Den er mørkebrun av farge, meget tett og består av lange, krusete dekkhår og fine ullhår. Kroppslengde opptil 2,5 m, hale 7 cm, skulderhøyde 165 cm og vekt 350–450 kg (fangenskap 650 kg); kuene er betraktelig mindre enn oksene. Begge kjønn har brede horn. Kilde: snl.no

Fakta: Dovrefjell

På Dovrefjell finner du vår mest opprinnelige ville fjellrein. Kongeørn, jaktfalk, fjellvåk og myrhauk finner du her, og våtmarkene har mange spennende vadere og ender. Fjellreven er reintrodusert og ser ut til å klare seg bra.
Urtidsdyret moskusen er også introdusert på nytt på 1930- og 40-tallet – trolig fantes den her i mellomistidene. Kilde: Norges Nasjonalparker

Verneformål Dovrefjell-Sunndalsøra
Dovrefjell er Europas siste høyfjellsområde hvor både villrein, jerv, fjellrev og smågnagere lever. Den opprinnelige balansen i fjelløkosystemet er imidlertid forstyrret av det moderne menneskets aktiviteter og inngrep.
Et viktig formål med vernet er å ta vare på et stort sammenhengende og tilnærmet uberørt villmarksområde. Fakta: Visit Dovrefjell

Merk: Dette innholdet ble publisert for 3 år siden. Fjell endrer seg lite på den tiden, men åpningstider og bussruter kan gjøre det. Bare for å ha nevnt det.

About Team Villspor

Editorial Team / redaksjon Magasinet Villspor
View all posts by Team Villspor →