Det er funnet atypisk skrantesjuke hos en hjort som ble felt i Etne. Denne varianten er ikke den fryktede smittsomme formen for skrantesyke.
– Dette er en variant av skrantesjuke som vi regner som ikke-smittsom. Det er en god nyhet, sier Anne Marie Jahr, seksjonssjef dyrehelse i Mattilsynet i en pressemelding.
Mattilsynet oppfordrer alle som ferdes i skog og mark, og som ser syke eller døde hjortedyr, å melde fra. Symptomer på skrantesjuke er avmagring, hyppig urinering og unormal oppførsel, for eksempel dyr som ikke skyr mennesker.
130.000 hjortedyr er testet
Det finnes to varianter av skrantesjuke, en smittsom variant (klassisk) og en annen variant som trolig kan oppstå spontant i eldre dyr (atypisk).
– Vi forventer noen slike tilfeller i året. Hadde dette vært den klassiske varianten, som er smittsom, ville det vært alvorlig. Dette er en viktig påminnelse om hvor sentrale jegerne er i kartleggingen av denne sykdommen. Prøver fra dyr som blir felt under jakt er viktige, og jeg vil rette en stor takk til de som bidrar i kartleggingen, sier Jahr.
Tidligere er det funnet klassisk skrantesjuke hos villrein i Nordfjella og på Hardangervidda.
Atypisk skrantesjuke er påvist hos hjort i Gjemnes kommune og hos elg i kommunene Selbu, Lierne, Steinkjer, Flesberg, Sigdal og Bamble.
130.000 hjortedyr er testet for skrantesjuke siden 2016.
Kartleggingsprogram for skrantesyke
For å få inn enda flere prøver i området hvor hjorten i Etne ble skutt, har Mattilsynet nå innlemmet Sauda kommune i Mattilsynets nasjonale kartleggingsprogram for skrantesjuke.
Nabokommunene til Etne er allerede inkludert i programmet.
Skrantesjuke ble påvist i Norge våren 2016, og siden da er det brukt mye ressurser på kartlegging. Målet er å kartlegge forekomst og geografisk utbredelse av klassisk og atypisk skrantesjuke.
I 2021 skal et utvalg elg, hjort, rådyr og villrein testes for skrantesjuke (CWD) som et ledd i den nasjonale kartleggingen.
Fakta: Skrantesyke
- I mars 2016 ble skrantesjuke (også kalt skrantesyke eller Chronic Wasting Disease – CWD) påvist hos ei villreinsimle i Nordfjella.
- Dette var det første dokumenterte tilfellet av sykdommen hos hjortedyr i Europa.
- Dyrene blir infisert ved opptak av prioner gjennom munnen eller nesen.
- Smitteoverføringen kan skje gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at friske dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet (beite, infiserte kadaver).
- Inkubasjonstiden er lang, opptil flere år, og dyrene er tilsynelatende friske i store deler av denne perioden. De skiller imidlertid ut prioner med avføring, spytt, urin og nesesekret lenge før de viser sykdomstegn.
- Prioner beholder smitteevnen selv etter lang tid ute i naturen.
Kilde: Hjortevilt.no
