Villaks med oppdrettslaks i slekta vokser raskere, drar til sjøs tidligere og kommer raskere i puberteten. De blir dårligere tilpasset livet i sin elv.
Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har sett på skjellene til villaks fra 105 elver. Forskerne har undersøkt 6900 individer der graden av slektskap til oppdrettslaks er beregnet genetisk.
Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances.
– Nå har vi for første gang studert effekten av innkryssing på hele livssyklusen til mange laksebestander, og vi ser at det å ha oppdrettslaks blant forfedrene gir økt vekst gjennom hele livet og en yngre alder både ved sjøvandring og kjønnsmodning, forteller NINA-forsker Geir Bolstad.
Veksten blir påvirket gjennom hele livssyklusen, men innkryssingen ser ut til å ha størst effekt i starten.
Avlet fram for å havne raskt på en tallerken
Oppdrettslaks er avlet fram for å vokse fort og tilbringer null eller én vinter i ferskvann og en eller to vintre i merder i sjøen før de slaktes. Kjønnsmodning ødelegger verdien av kjøttet, så oppdrettslaksen er selektert for å unngå tidlig kjønnsmodning.
Forskerne så imidlertid store forskjeller mellom elvene. Det vil si at hvilken effekt innkryssing av oppdrettslaks vil ha på villaks, avhenger av hvilken elv laksen kommer fra.
Laks fra villaksbestandene som naturlig vokser veldig fort i sjøen, vokser faktisk saktere om de har oppdrettslaks i slekta . Oppdrettslaksens gensammensetning for hurtig vekst slår altså ikke genetikken til den naturlig rasktvoksende laksen ute i naturen.
– Det er ikke overraskende at innkryssing påvirker vekst, alder for utvandring og alder for kjønnsmodning, men vi hadde ikke forventa så store forskjeller mellom elver, sier Bolstad.
Innkryssingen fører til at fiskene blir dårligere tilpasset sitt miljø. I tillegg vil stadig tilførsel av oppdrettsgenetikk gjennom rømt oppdrettslaks fungere som en genetisk brems på villaksens evne til å tilpasse seg framtidige endringer i elva og havet, slik som for eksempel klimaendringer.
I en annen fersk publikasjon i tidsskriftet Evolutionary Applications, viser NINA-forsker Sebastian Wacker og kolleger at ungfisk med mye innkryssing har lavere overlevelse enn de med villfiskopphav.
Noen dyr lever fort, andre sakte – og oppdrett øker livstempoet til laksen
I dyreverdenen er det slik at noen arter har en såkalt rask livshistorie. De vokser raskt, blir voksne og får barn tidlig og dør unge. For eksempel er små mus på den raske enden av denne skalaen, mens den digre blåhvalen er helt i andre enden.
Mange fysiologiske trekk og atferd henger også sammen med hastigheten på livshistorien.
– Villaks med oppdrettsgenetikk vokser ikke bare raskere, men er yngre ved kjønnsmodning og har mindre eggstørrelse, blant annet. I tillegg blir de mer aggressive og mindre redde. Samtidig er det færre som overlever, påpeker Bolstad.
Det er ikke overraskende at innkryssing påvirker vekst, alder for utvandring og alder for kjønnsmodning, men vi hadde ikke forventa så store forskjeller mellom elver.
Geir Bolstad, NINA
