Oppvekstområder for fisk og smådyr i Oslofjorden blir borte, viser en ny kartlegging.
På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (Niva) kartlagt viktige naturtyper i Oslofjorden. Noen eksempler er ålegrasenger og sukkertareskog.
– Den nye kartleggingen er urovekkende. Resultatene viser en tydelig negativ utvikling i Oslofjorden. Det er derfor viktig med nye tiltak, slik at fjorden ikke gror igjen, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Sjøgress og alger danner tette enger og skoger på sjøbunnen. De fungerer som skjulested, oppvekstområde og matfat for en rekke marine dyr og planter.
Undersøkelsene viser en ytterligere forverring i Oslofjorden. Når sukkertareskogen forsvinner, blir også oppvekst- og leveområdet for mange andre arter borte. Dette kan være en viktig årsak til at det blir færre kysttorsk i Oslofjorden.
En god nyhet
Det er mange negative resultater for Oslofjorden, men en god nyhet er utviklingen for bløtbunnsområder i Indre Oslofjord. Ingen av 133 tidligere kartlagte bløtbunnsområder i strandsonen har blitt redusert som følge av utbygging, utfylling eller mudring. Disse områdene er hjem for et stort antall arter og er viktige beiteområder for fugl og fisk.
Slik skal Oslofjorden bli bedre
Regjeringen vedtok en helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden 30 mars i år, etter forslag fra Miljødirektoratet og andre etater. Det framgår av planen at den største påvirkningen på fjorden er knyttet til overgjødsling, som i all hovedsak skyldes landbruksavrenning og avløp fra husholdningene.
Det er også sendt ut nye planer for vannforvaltning på høring, med konkrete tiltak som skal gjennomføres de neste seks årene for å oppnå god miljøtilstand i Oslofjorden.
