Så satte vi foten ned, på Månen. Folketomt og garantert koronafritt.

Koronasommeren: Europa lyste rødt og nabo Sverige satt i straffeboksen. Plutselig skulle alle til Preikestolen, Trolltunga eller Besseggen. I sekken: Insta-vennlige hengekøyer, håndsprit og bobler fra polet.

God stemning. Gnagsår og overhengende fare for kø.

Mennesket gikk for første gang på Månen 20. juli 1969, kl. 21.17.42 norsk tid, med romfartøyet Apollo 11, som del av Apollo-programmet. Foreløpig siste gang et menneske gikk på Månen var i 1972.

Skriver Store norske leksikon (SNL).

Det er noen år siden. På tide å gjenta. Køfri måneekspedisjon. Garantert koronafritt.

Sommeren 2020: Det eneste som fenget var viruset. Covid Live Update.

Bakteppet: Koronasommeren 2020. Det startet hjemme. Flyene sto på bakken, grensene var stengt. Viruset vandret i verden. Skolene var stengt, butikkene på nett, klemmen digital. Varme klemmer, emojiis. Emneknagg altblirbra. Regnbue.

Vi snakket ikke om været. Temaet var dødstall. Yr var byttet med Worldometer, referansenettstedet som «gir tellere og sanntidsstatistikk for ulike emner» (kilde: Wikipedia). Worldometer leverte, holdt oversikten med dødelig nøyaktighet. Covid Live Update.

Gatene var forlatt. Treningssenteret stengt. Oppgangen tom. Kontorlandskapet øde. Hjemme satt far med et glass rødt (Vinmonopolet solgte totalt 115,5 millioner liter i 2020, en økning på 40 prosent fra 2019. Kilde: Vinmonoplet). Barna badet i håndsprit og kreative hjemmeskoleoppgaver (jatakk, påfyll for far). Mor alene, iført smittevernsutstyr på postapokalyptisk butikkbesøk. Lydspor fra Andromeda-trusselen, 28 dager senere og I am Legend. Dommedag.

Vi unngikk gode venner og hoppet unna om noen kremtet i butikken. Skremt. Vi handlet dopapir og fylte kottet med mel og hermetikk. Stearinlys og batterier. Vi bestilte jodtabletter på nettet, tappet drikkevann i badekaret og hvisket om illegale besøk på hytta.

Denne surrealistiske, men virkelige scenen manglet bare et knippe nådeløse menn og et par markløpere (tumbleweeds, rullende kvistballer, slike som dukker opp i dystre landskap i støvete westernfilmer). Men Clint Eastwood banket ikke på hyttedøren. De som nippet til fjorårets vin bak blendingsgardinene i mørket på hytta ble avslørt av mobilsignaler og blinkende wifi.

Helvete var løs på sosiale medier.

Eller for å si det slik: Stemningen kunne vært bedre.

Døren sto på gløtt. Innenfor ventet håndsprit, avstand og kohorter.

Tidslinjen vil i ettertid vise at det var omtrent her solen gikk opp over pallene med hamstret dopapir og knitrende batteriradioer. I hytta ble lyset slått på. Forsiktig åpnet landet. Hotellene hentet tilkallingsvikarene, attraksjonene åpnet. Døren sto på gløtt. Innenfor ventet håndsprit, avstand og kohorter. Utenfor: fjell, turer og DNT-hytter.

Bare uker etter at vi trodde dommedagsviruset (og lydbildet fra Andromeda-trusselen) ventet mellom melposene i nærmeste nærbutikk, skulle vi på tur.

Alle. På. En. Gang.

Sportsbutikkene gikk tom for tekniske jakker, ryggsekker og fotovennlige hengekøyer. Villmarken kallet. På Instagram, Facebook og Twitter. Fjellet badet i fargerike dunjakker og såre bein i helt nye sko.

Med sprit skulle Skåla bestiges. Til Rampestreken på en bølge av avstand. Kohortkaos på Kjerag.

Ekspedisjon. Med ukjent mål.

Det er i slike tider viktige valg tas. Modige valg. Om eventyr og opplevelser. Om avkroker av universet uten folk. Uten mas. Uten virus.

Vi valgte Månen.

Og googlemaps skulle vise vei.

(artikkelen fortsetter etter bildene)

183 meter over havet. Nær sentrum.

Nei, ikke den Månen, som i Luna. Månen. Den som ligger på side tre eller fire i søk på verdensveven, eller kanskje lenger ut. Månen. Månetoppen. Ved Lyngdal. Den månen. Den som ligger en kilometer fra nærmeste parkering. Som byr på motbakke, finfin sti, lettgått terreng og trivelige omgivelser. Og en vanvittig utsikt! På denne Månen har noen gale mennesker bygget verdens største stol (vel, nesten) på kanten av et stup (mer om det senere).

Månen mellom Skomrak og Åvitsland er en herlig miniekspedisjon nær Lyngdal sentrum. 183 meter over havet, over Rosfjord. Her får du vidsyn over Lyngdal, Kaldåsknipen og vindmøllene på Lista. Og mye mer.

Et helt ukjent turmål. For oss. Stier vi ikke visste noe om. Et sted vi ikke ante eksisterte. Opplevelser vi ikke forventet å finne. Og ikke en eneste rull hamstret dopapir eller ekstra batteriradio, hermetikk eller dommedagsmusikk.

Bare månesteiner og koronafri turglede.

Vann i sekken og lufta. Undring og opplevelser.

Valget falt på joggesko, eller støvler, de fargerike jakkene fra i fjor, eller tidligere år. Vi trengte ikke hengekøye (selv om det ville vært fint der oppe på Månen).

Vann. I sekken og lufta.

Det regnet. Men det gjorde ingenting. Vi hadde sjokolade og vi plukket opplevelser på vei opp: En bekk, som et fossefall, fargen av en regnbue i de bittesmå dråpene. Undring. Småstein med mønster, en frodig blomst og en freidig bie. En liten fjellvegg som kunne klatres og et spennende gammelt skur. Vi gikk inn. Rester av rustent metall. Kanskje en talje, eller rester av en gammel taubane? Vi laget historier og skapte opplevelser.

Så satte vi foten ned, på Månen. Vi ruslet mellom månesteinene og frem til utsikten – og stolen på kanten av stupet. Mennesket gjør mye rart. Det er gjerne noen påfunn. Stolen ved stupet på Månen er et slikt påfunn. Et herlig, rart påfunn av noen som mente dette var en god ide.

Og det er det. En god ide. Det er et slikt sted det kiler i magen når andre begir seg ut til kanten. Et slikt sted far sjekker før andre slipper til. Et slikt sted det kan gå galt. Og den skummelt deilige følelsen som følger med.

Et sted som egenmtlig bare er herlig. Her er det mestring og glede. Og mer sjokolade.
Fritt for dommedagsmusikk, hermetikk og altfor mange poser mel.

Ned igjen tok vi en avstikker til «Ruggesteinen», flyttblokken løftet opp og fraktet av istiden. Plassert på vippen oppå andre steiner. «Musa» og «Pinnsvinet», det ligger flere her. De hviler på mindre steiner. Kanskje kommer de fra Hardangervidda. Magi fra siste istid.

Det er ikke Besseggen, Gaustatoppen, Rampestreken eller Trolltunga.

Det er bedre.

Månen. Bare vi. Helt alene.

Er du på jakt etter opplevelser er dette stedet. Slike steder er stedet. Norge har mange av dem. Unike opplevelser og egne eventyr. Små turer og store opplevelser. Historier ingen andre har. Du kan velge Preikestolen, Trolltunga eller Galdhøpiggen, de er verdt turen, de også. Virkelig. Men du vil ikke være alene der. Andre vil gå samtidig, dele den samme opplevelsen og ta de samme bildene.
Overhengende fare for kø. La oss oppsøke de små stedene når pandemien er over også. De er like fine da. Og om ikke Store norske leksikon fører opp hendelsen, lag et oppslag selv.

Menneskene gikk på Månen 28. juli 2020, klokken 15.33 norsk tid, støttet av egnet landfartøy, som del av sommerens ferieprogram. Det er ikke siste gang et menneske går på Månen. Eller et annet ukjent sted. Et unikt, lite sted for store opplevelser. For enkle eventyr. Det bør gjentas. Mange ganger og ganske snart.

Ta vare på de store opplevelsene i de små eventyrene.

God tur.

(fakta etter bildekarusellen)

Opplevelse: Månen

Distanse: Cirka 1 km. fra utgangspunktet til Månen i Lyngdal, 2 km. tur-retur.

Turen passer for: Alle som kan gå selv og tåler litt motbakke.

Utgangspunkt/parkering: Følg fylkesvei 401 noen minutter sørover fra Lyngdal, ved Skomrak ta til venstre opp fylkesvei 401 og følg denne noen hundre meter opp til parkeringslomme på høyre side av veien. Dette er en forholdsvis trafikkert vei, så vær oppmerksom når du går opp til den første svingen som er utgangspunktet for måneekspedisjonen. I svingen finner du et skilt som bekrefter at du er på rett sted. Følg skiltanvisningene til du setter foten på Månen. Tips: Ta avstikkerne turen byr på.

Rundtur: Denne turen kan også gjennomføres som en rundtur. Start i Lyngdal sentrum, kanskje ved Sørlandsbadet, eller ved utgangspunktet for turen beskrevet over her, eller på parkeringsplassen ved krysset Agnefestveien/Åvitslandsveien. Gå over Månen, det er flere utsiktspunkt, og flere flyttblokker. Her var det gårdsdrift frem til cirka 1960, og fortsatt er dette beiteområde for kyr. Rundturen er 4-5 kilometer lang.

Kongeveien: Den historiske Kongeveien går også i dette området. Turen går fra Bergsåker og østover til Lindelia. Du finner utgangspunktet foir turen ved Agnefastveien, som er en del av rundturen over Månen. Kongeveien er en gammel rideveg som ble kongelig postveg i 1793. Turen går på sti. Rundt Røydlandsvannet noe grusvei.

Visste du at…

…du kan gå til Månen i Estenstadmarka i Trondheimsmarka også? Turen er beskrevet som enkel av Trondhjems Turistforening på ut.no. Her er epedisjonen beregnet til 2,6 kilometer og målet er Månen på 349 meter over havet.

Et av de fineste utsiktspunktene i Estenstadmarka ligger litt nordøst for det høyeste punktet på Månen. Følg stien fra Bekken p-plass mot Estenstadhytta og legg gjerne inn et besøk der i åpningstiden. Følg stien videre fram til rasteplassen på Månen (343 moh), rett ved hovedstien mot vest. Herfra er det fint utsyn mot byen og Bymarka, heter det i turforslaget.

Verdensøkonomien står stille. Ni skip ankret opp utenfor Lyngdal.

Lyngdal kommune tjener penger på skip ankret opp i Rosfjorden under pandemien.

Også Lyngdal kommune opplevede situasjonen som krevende under pandemien. Deler av løsningen ble Lyngdal kommunale havn.

– Denne avtalen har stor betydning for Lyngdal kommune. Men den får også store positive ringvirkninger for næringslivet lokalt, opplyste ordfører Jan Kristensen og kommunalsjef for plan og næring, Kristine Valborgland i en pressemelding.

– Nå er det ikke noe nytt at det ligger fartøy i opplag i Rosfjorden. Men at det ankrer opp ni fartøy av denne størrelsen har vel knapt skjedd før, sier ordfører Jan Kristensen.

Verdensøkonomien rammet

Ifølge kommunalsjef Kristine Valborgland er alle fartøyene spesialskip for frakt av biler og maskindeler fra Asia til Europa. De største nesten 230 meter lange.

– Nå er det jo som alle vet en verdensomspennende økonomisk tilbakegang, og bilindustrien står omtrent stille. Da er også disse fartøyene uten oppdrag, sa Valborgland.

– Jeg har stor forståelse for at ikke alle de som bor langs fjorden er like begeistret for dette. Men området er regulert til opplag, så dette er både planlagt og ønsket virksomhet, og en næring med en lang historie i Lyngdal, sa Valborgland.

Dette er avtalen verdt: For Lyngdal kommune betyr denne avtalen over en halv million kroner i månedlige inntekter til havnekassen. Når alle ni skipene er i opplag. I tillegg kommer forventede positive ringvirkninger for næringslivet mens skipene ligger i opplag. Kjøp av varer og tjenester fra lokalt næringsliv, blant annet mat, overnatting, nødvendig service og vedlikehold på fartøyene, los- og fortøyningstjenester.