På Ringebufjellet ligger vraket av en tysk Junker JU 52. Det ble tvunget til å nødlande her under krigsdagene i 1942. To personer omkom. Fem overlevde.
Historie kan oppleves i museer, i bøker eller på verdensveven, i aviser eller magasiner. For å få fullt utbytte av fortellingene må du evne å sette deg inn i dramatikken som skildres. Da hjelper det å stå ved siden av flyvraket ute i terrenget: Historien blir mer virkelig, dramatikken nærere og ødeleggelsene tydeligere.
Jeg aner ikke hvorfor det tyske flyet fortsatt ligger der i terrenget, men det gjør det. Og takk for det.
Behagelig turterreng: Ringebufjellet byr på snille fotturer i behagelig terreng. Det er T-merkede ruter, flere gode utgangspunkter og fine overnattingsmuligheter. Det er ingen 2000-metere her, og dermed ingen stressede toppturjegere, men terrenget er over tregrensa, og stiene snille – dette er et virkelig flott turområde.
Utgangspunkt: Rondanestien krysser Friisvegen
Rett sør for Ringebu kjører du opp fylkesveg 385, og parkerer der Rondanestien (T-merket) krysser veien. Herfra er det 1-2 kilometer inn til DNTs Jammerdalsbu (selvbetjent) 1130 moh. Videre på grei sti nedover til Saubu (ca 1014 moh).
Her er du cirka halvveis. Ved Saubu passeres enkel trebro, før man følger umerket sti videre langs bekk retning østover. Stien forsvinner nesten et par steder, men innimellom dukker det opp små bånd i lyngen, som merker veien videre.
Vraket ligger ved Øverlihøgda, og det er cirka 8-9 kilometer inn totalt. Flere kilder skriver at flyvraket er synlig på lang avstand. Det er det kanskje – om du vet hvor det ligger og har med deg kikkert. Jeg stirret inn i terrenget for hver kilometer jeg gikk – og synes stadig jeg så vraket, bare for å konstatere steinblokk da kom nærme nok.
Et helt fly på åsryggen
Når du ser det er det imidlertid ingen tvil; det er ikke noen flyktige vrakdeler som er spredd i terrenget, det er en hel flykropp. Flyvraket ligger på cirka 1200 moh – og omtrent 4 kilometer fra Saubu.
Det tar litt tid å forstå synet: Det er et helt fly på åsryggen midt imot. Det er restene av en nødlanding i oktober 1942. I møtet med historien går tempoet ned, og de siste meterne fram tas helt naturlig skritt for skritt, rolig, i respekt for dramaet som utspant seg her.
Det militære flyet tilhørte det tyske flyvåpenet (Deautsche Luftwaffe). Flyet var på veg fra Fornebu til Banak via Værnes i Trondheim da det fikk problemer etter en time i lufta – med store mengder is på flykroppen. Piloten besluttet å foreta en nødlanding, og flyet gikk ned nær Øverlihøgda på Ringebufjellet.
Piloten døde under krasjlandingen og et annet besetningsmedlem døde noen timer senere av skadene han pådro seg. Ett besetningsmedlem og fire passasjerer overlevde.
Det er ikke vanskelig å forestille seg de voldsomme utfordringene de unge soldatene møtte her oppe i oktober. Jeg har selv vært gjennom førstegangstjenesten, som ung soldat i fredstid, og har så vidt tittet inn i den militære verdenen. Det er helt ubetydelig – og betyr ingenting sammenliknet med de soldatene som opplever krig eller andre dramatiske hendelser. Men det jeg vet er at man hverken er gammel eller voksen når man «innrulleres». Det er vanskelig å finne god informasjon om hendelsen her oppe, men det er mulig å anta at besetningen på dette flyet trolig ikke var eldre enn jeg var da – og en rutineflyvning nordover ble plutselig en kamp på liv og død, her midt ute i ødemarka. En døde umiddelbart, en noen timer seinere. Det blir bare tanker, men de må ha kjent på usikkerheten og maktesløsheten. Uavhengig av hvem de kjempet for har de trolig her på fjellet kjent seg sårbare – og fryktet for sine liv.
Flykroppen ligger på nøyaktig det stedet de nødlandet, delene er strødd utover, og her er det mulig å sette seg inn i dramatikken som utspant seg i oktober i 1942. Bedre enn på noe museum eller i noen historiebok. Dette flyvraket er viktig. Der det ligger.
Nå i begynnelsen av september er været er mildt – og sola har fulgt meg store deler av turen. Jeg er frisk og fin, skadefri, og har det jeg trenger i sekken. Like fullt er det over åtte kilometer tilbake til parkeringsplassen, og tankene om dramaet ved Øverlihøgda følger meg hele veien ut igjen.
TILLEGG: Dette er en hendelse jeg gjerne skulle vite mer om, men nettet gir begrenset med informasjon. Det er mulig dette er et slikt tilfelle hvor gamle papirarkiver sitter på sannheten. Jeg har funnet nøktern informasjon om hendelsen, og navnene til de om bord. Videre er det lite å hente.
Om du vet noe mer er kommentarfeltet åpent.
Kilder:
https://www.baaa-acro.com/city/ringebu
https://www.ut.no/tur/2.8559/
https://ktsorens.tihlde.org/flyvrak/ringebu.html
https://visitlillehammer.blog/2017/08/18/spennende-tur-til-flyvraket-pa-ringebufjellet/
