Etter 40 års kamp er lakseparasitten Gyrodactylus salaris trolig snart borte fra norske elver.
Det melder Miljødirektoratet i en pressemelding.
Utryddelsesaksjoner er gjennomført i 43 av 51 vassdrag. 39 av disse er nå friskmeldt og fire venter på å bli det.
– Historien om lakseparasitten er et grelt eksempel på hva flytting av fisk fra ett sted til et annet kan gi av negative effekter på økosystemene, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Den dødelige lakseparasitten ble innført til Norge via infisert laks fra Sverige for snart 50 år siden. I over 40 år har myndighetene jobbet med å begrense skadene på norske laksebestander.
Rapport: Unikt arbeid
– Vi er i sluttfasen av arbeidet med å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og nærmer oss målet om å utrydde den, sier Hambro.
– Det gjenstår å behandle åtte smittede vassdrag i de to regionene Driva og Drammen, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
En ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (Nina) konkluderer med at det langsiktige arbeidet med å utrydde og stanse spredningen av Gyrodactylus salaris er en unik suksess, både nasjonalt og internasjonalt.
Truet av utryddelse
I smittede vassdrag var laksebestanden i ferd med å dø ut, noe som også påvirket det øvrige økosystemet negativt.
– I infiserte elver dør nesten alle laksungene, og den lokalt tilpassede laksebestanden i elven vil etter noen år bli truet av utryddelse, sier miljødirektør Ellen Hambro.
I tillegg til negative økologiske og økonomiske konsekvenser av lakseparasitten, forårsaket den et stort tap av muligheter til rekreasjon og fiske.
Kostnad: 1,1 milliarder kroner
Myndighetene har til sammen brukt 1,1 milliarder kroner på forskning, overvåking og bekjempelse av Gyrodactylus salaris, og dessuten reetablering av fiskestammene etter endt behandling.
Gevinstene for samfunnet, både økologisk og økonomisk, er ifølge rapporten mange ganger større enn det som er brukt.
Den samfunnsøkonomiske gevinsten er ifølge enkelte beregninger 4-10 ganger større enn kostnadene ved å bekjempe lakseparasitten.
Omstridt behandling med rotenon
Rotenon har vært det viktigste virkemiddelet i bekjempelsen av lakseparasitten. Bruk av rotenon har vært omstridt: Det tar livet av både lakseparasitten og fisken.
Rapporten viser at Rotenon har utryddet og hindret videre spredning av parasitten fra infiserte elver, slik at de stedegne laksestammene kan bygges opp igjen. Det er ikke påvist at arter har forsvunnet som følge av rotenonbehandling.
Tar i bruk ny metode i sommer
Parallelt med bruken av rotenon har det blitt utviklet nye metoder som dreper parasitten uten å ta livet av fisken. Tilsetning av surt aluminium i kombinasjon med små mengder rotenon er en av disse metodene. Den ble benyttet i en vellykket bekjempelse i Lærdalselva.
En annen metode er basert på bruk av en klorforbindelse. Metoden har vist seg svært lovende ved utprøving, og vil bli benyttet til bekjempelse for første gang i to elver i Drivaregionen i 2022 og 2023. Den nye klormetoden vil bli særlig viktig for å bekjempe lakseparasitten i det store Drammensvassdraget.
– Drammensvassdraget er stort og komplekst med rundt 25 fiskearter, og derfor er det viktig å kunne bruke en metode som ikke tar livet av all fisken, sier Hambro.
I Norge har vi laks i mer enn 400 elver, og omtrent 25 prosent av alle atlantiske laksebestander i verden. I dag er villaksen på rødlista over utrydningstruede arter.
Fakta: Lakseparasitten Gyrodactylus salaris
- Introdusert fra Sverige til Norge i 1975.
- Lever av slim og hud på laksunger. Hullene i huden blir etter hvert angrepet av bakterier og sopp.
- Overlever ikke i saltvann, men kan leve i elvene.
