Her ute i havgapet fant elgene en edens hage med milde vintre og kjølige somre. Variert natur, rikelig med beiteplanter og ingen truende rovdyr.
Det startet i 1985: To elger kastet seg i vannet på Helgelandskysten og svømte ut til øya Vega.
Kanskje var det eventyrlyst, kanskje ble kampen om tilværelsen så hard der inne på fastlandet at de ikke så noen annen utvei.
Her ute fikk de gå uforstyrret.
Flere dyr svømte etter disse første eventyrerne, kalver ble født og bestanden vokste raskt. Frem til 1989 fikk elgen stort sett være i fred. Da ble det åpnet for elgjakt. Det første året ble to elger felt, og siden har det vært en gradvis økning i jaktuttaket.
Mennesket kan påvirke elgen
Gjennom 30 år har forskerne studert elgene på Vega. her fikk fikk forskerne tilgang på et naturlig «laboratorium».
De viktigste funnene er publisert i en egen rapport, melder Norsk institutt for naturforskning (NINA) i en pressemelding.
– Studiene viser at måten vi jakter på kan ha store konsekvenser for hvilke egenskaper som går i arv og videreføres i en bestand, og dermed også for bestandens tilpasningsevne over tid, sier Erling Solberg, seniorforsker i NINA.
På Vega kunne forskerne studere elgen i kontrollerte omgivelser.
- Hvordan varierer elgens vekt, reproduksjon og dødelighet gjennom livet og mellom individer, og hva kan best forklare denne variasjonen?
- Hvordan bruker elgen landskapet, og påvirker jakta denne bruken?
- I hvilken grad er innavl en begrensende faktor for kroppsvekst, overlevelse og reproduksjon?
- I hvilken grad er elgen på Vega utsatt for jaktseleksjon, og er de selekterte egenskapene arvbare?
Dristige elger er utsatt
Forskerne fant at personlighetstrekk hos elgen kan påvirke sannsynligheten for å overleve.
Dristige elger som oppsøker åpne landskap blir oftere felt av jegere enn sky individer som oppholder seg i skogen.
På den annen side er det gjerne i de åpne habitatene den beste maten finnes. Den som våger seg utpå, og overlever jakta, kan vokse seg større og blir mer produktiv.
En fordel å bli mor tidlig
Forskerne fant at elgen på Vega er i generelt i god kondisjon og svært produktiv, og mange elgkyr får sin første kalv allerede som toåring.
Men er det en fordel eller en ulempe for kua å starte og reprodusere så tidlig i livet?
– Det krever mye energi å bære fram kalver, og det er lett å tenke seg at det kan gå på bekostning av kuas framtidige kroppsvekt og fruktbarhet når hun får sin første kalv tidlig i livet. Men på Vega så vi at det motsatte var tilfellet, sier seniorforskeren.
Elgkyr som starter å reprodusere tidlig får i snitt flere kalver enn de som får sin første kalv senere i livet. I tillegg øker sannsynligheten for å overleve, siden jegere unngår å felle ku som går med kalv.
Erling Solberg, seniorforsker i NINA.
Mens de fleste elgkyr opplevde å bli mødre var det langt større variasjon blant oksene.
Det er stor konkurranse om elgkyrnes gunst, og kun en tredjedel av oksene fikk anledning til å bli far.
Tidvis preget av innavl
Siden øya ligger langt fra land er Vegabestanden relativt isolert. Den er tidvis preget av innavl. Dette kan gi seg uttrykk i forsinket kalving, reduserte kalvevekter og færre tvillingfødsler.
– Elgen på Vega unngikk å pare seg med nære slektninger, men kun når det fantes bedre alternativer å velge.
– I perioder med lav bestand og okseandel hadde elgkyrne få valgmuligheter, og i slike perioder så vi hyppige parringer mellom nære slektninger, sier Solberg.
Forskningen på Vega understreker at jaktseleksjon kan påvirke elgens atferd og fysiske egenskaper, også på måter vi ikke alltid kan forutse. Men med kunnskap kan vi velge hvordan vi best kan forvalte jegerrollen, skriver NINA i pressmeldingen.
En fordel med en større andel okser
I dag har vi fått en langt jevnere kjønnsfordeling i norske elgbestander. Kunnskapen fra Vega har vært et viktig bidrag.
– I deler av Skandinavia er imidlertid okseandelen fortsatt lav, og med det øker faren for at viktig genetisk variasjon går tapt fra bestandene, sier Solberg.
Fakta: Elgstudiene på Vega
- Elgstudiene på Vega har pågått kontinuerlig siden 1992, og er et samarbeid mellom NINA og NTNU.
- I tillegg har Vega kommune, lokal elgforvaltning og Vegas mange elgjegere bidratt med hjelp og mye data til prosjektet.
- Herunder inngår også lokale medarbeidere som har deltatt under merking og oppfølging av elgene gjennom året.
Kilde: NINA
