Unngå kø: Knutshøe, minst like luftig som Besseggen

> Lesetid: 4 minutter <

Det myldrer av folk over Besseggen. Over lillbroren Knutshøe kan du gå helt alene. Og turen er minst like luftig som storebror Besseggen.

Varsel! Kongeørn hekker på Knutshøe. Kongeørn starter pardannelse allerede i februar-mars. Det skal lite til før fuglene dropper hekkeplanene. For å unngå forstyrrelser anbefaler DNT at du venter med turen til etter 1. juli. Les mer på ut.no.

Vil du unngå trafikken av fotturister opp Besseggen, velger du Knutshøe. Men bare om været er fint og sikten god.

Turen anbefales ikke i dårlig vær. Den er ikke merket, og har allerede krevd liv.

Det er med andre ord mulig å rote det til over eggen.

Enkelte varder

Turen er ikke merket, men det er enkelte varder som hjelper deg med å finne den beste ruta.

Det er et litt luftig punkt helt i starten, og et litt luftig parti før toppen, ellers går man på en bred og fin rygg. 

Enkelte tror det var her Peer Gynts bukkeritt fant sted, ikke over Besseggen. Den ville skildringen av bukkerittet over Gjendineggen er av Henrik Ibsen udødeliggjort i litteraturhistorien.

Kanskje var det Knutshøe Peer raste over?

Returen anbefales uansett ut rolige Leirungsdalen.

Utsikt fra toppen av Knutshøe, ned i frodige Leirungsdalen.

Her kan man rusle rolig over – mens man ser bort på «maurene» som går i kø opp Besseggen.

Vi var tre som gikk turen i september noen år tilbake, under Fjellfilmfestivalen ved Gjendesheim. Været var godt, men skyene dekket Besshøe 2258 meter over havet. Knutshøe lå godt under skylaget, og værprognosene varslet stabilt vær hele dagen.

Bilen ble parkert på opparbeidet plass ved Vargebakken. Her starter stien, og første del går nedover til elva Varga, deretter oppover mot det første luftige innsteget til Knutshøe.

Her tok vi igjen et følge med guide, som ble sikret med tau i de utsatte partiene.

Punktet er ikke vanskeligere enn at vi tråkket forbi turistene i tau, mens de sto stille passerte vi – en etter en.

Er man vant til fjell, klyving og høyder er ikke dette noe problem. Men ta det med ro – og gå trygt.

Har man tilløp til høydeskrekk er det mulig det kiler litt her.

Bred og hyggelig rygg

Etter dette punktet går det lett oppover på en bred og hyggelig rygg. Skal man finne kanten må man ut på flankene og lete etter den. Dette partiet er altså rimelig greit i fint vær.

Merk: Er været dårlig og sikten begrenset er det fullt mulig å rote det til over store deler av turen, da det går tråkk både til høyre og venstre – disse må ikke under noen omstendighet følges.

Det anbefales uansett å ta inn utsikten på begge sider av eggen, til venstre frodige Leirungsdalen med 2000-meterstopper videre innover i fjellet, til høyre Nedre Leirungen, Gjende og Gjendehøe, bak der får man etter hvert Besseggen og Besshøe.

Minst like luftig som Besseggen

Til venstre, fra Leirungsdalen, kommer det plutselig opp et følge på 3-4 fotturister.

De ser fjellvante ut – og vet tydeligvis om en «snarvei» opp på eggen. De er et godt stykke bak oss, så vi kommer aldri i prat med dem.

Vi fortsetter oppover, får fargerike Gjende til høyre, med båttrafikken – og etter ser etterhvert stien ned fra Veslfjellet til Gjendesheim. Så treffer vi på merket som viser at vi er i nasjonalpark, før det går lett utover.

Snart ser vi det neste luftige punktet midt imot.

Det er folk på vei opp, og det er tydelig at de tar det med ro.

Knutshøe med utsikt innover Gjende.
Knutshøe med utsikt innover Gjende.

Snart er vi der selv, og vurderer ruta før vi begynner forsiktig på oppstigningen. Vi har det ikke travelt, og det er ingen grunn til å ta sjanser her.

Det er lett klyving, men luftig nok. Er man ikke fokusert er det mulig at det går helt galt, har man høydeskrekk er det her man kjenner det.

Dette partiet er minst like luftig som Besseggen, og det krever at man er tilstede i det man gjør.

Toppen av Knutshøe

Vi klyver opp, stein for stein, med små pauser innimellom, og snart er vi oppe – og varden ønsker oss velkommen til Knutshøes høyeste punkt – 1517 meter over havet.

Det blåser her oppe, og vi går litt nedover før vi finner et punkt i le for vinden, for en god rast i lyngen før vi fortsetter videre. Nå ser vi for alvor trafikken opp Besseggen – på andre siden av Gjende – det myldrer av maur – i kø på vei opp. Og her er vi på Knutshøe, sammen med en noen få andre og har egentlig fjellet for oss selv.

IMG_1178
«Maurene» på vei opp Besseggen.

Jo Gjende-stigen, snarveien til Besseggen

Videre treffer vi på et skilt fra Nasjonalparkstyret med påskriften «Advarsel! Ingen snarveg, følg fjellryggen. Warning! No shortcut, follow the ridge».

I godvær er det fin humor, som lokker fram smilet hos oss. I dårlig vær kan det være forskjellen på liv og død.

Vi ser bort på Besseggen – og Jo-stigen viser seg tydelig i fjellsida mot oss. Denne «snarveien» fra Gjende og opp på Besseggen er på ønskelista.

Vi treffer deretter et lite punkt hvor det enkleste er å sette rumpa nedpå – og skli ned. Det dreier seg om et lite sva/skrent på et par meter.

Deretter er det helt greit, og vi tar raskeste vei ned i Leirungsdalen gjennom kratt, stein og småbusker.

Frodige Leirungsdalen

Turen ut er en drøm i en frodig del av dette fjellområdet. Sola varmer fortsatt – og vi tar både nødvendige og unødvendige stopp på vei ut.

Liker man ikke høyder, bør man likevel vurdere å gå Leirungsdalen, det skal være mulig å gå inn dalen, og ut rundt Knutshøe langs Gjende, om man ønsker en rundtur uten luftige utfordringer.

IMG_1139
Advarsel! Ingen snarveg, følg fjellryggen. Warning! No shortcut, follow the ridge. Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen.

Fakta: Knutshøe, Besseggens ville lillebror

  • Distanse: Cirka 12 km. Over Knutshøe og ut Leirungsdalen
  • Varighet: Cirka 5 timer, men godt mulig å bruke både mer – og mindre.
  • Type tur: Middels krevende. Turen anbefales ikke med mindre det er godt vær. Merk: et par luftige punkter, kan være utfordrende.
  • Utsyr: Ikke noe spesielt ut over det man normalt har med på tur av ekstra klær og førstehjelpsutstyr – og mat og drikke. Husk alltid på at været skifter fort i fjellet. Pass på nok drikke, da det er få muligheter for etterfylling over eggen.

Merk: Dette innholdet ble publisert for 8 år siden. Fjell endrer seg lite på den tiden, men åpningstider og bussruter kan gjøre det. Bare for å ha nevnt det.

About Knut Øsmundset

Journalist, fotograf og grafisk designer. Nysgjerrig på naturen og gjerne på villspor: rutene ikke alle går, og turene som ikke gikk som de skulle. Det er gode opplevelser i de små ekspedisjonene. Av og til er et telt i hagen nok.
View all posts by Knut Øsmundset →