FNs miljøforsamling er enige om å opprette et internasjonalt forskningspanel for tiltak mot kjemikalier og plastavfall.
193 land er enige om å opprette et internasjonalt forskningspanel for tiltak mot kjemikalier, avfall og forurensing.
Dette er FNs femte miljøforsamling. Samlingen ble ledet av Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Møtene i Nairobi ble avsluttet 2. mars.
Miljøgifter i elver og innsjøer
– De avgjørelsene som verdens medlemsland fattet i FNs miljøforsamling, er et vendepunkt i kampen mot kjemisk forurensning og plastforurensning, sier NGI-forsker Hans Peter Arp i en pressemelding.
Norske forskere har vært aktive for å få til det internasjonale forskningspanelet rettet mot kjemisk forurensning. Før møtet i FNs miljøforsamling, UNEA, startet 28. februar, sendte forskere ansatt ved 27 norske universiteter og forskningsinstitutt et opprop til Eide om hvorfor et slikt panel er viktig.
Arp er én av initiativtakerne til det norske oppropet, som globalt er signert av mer enn 2000 forskere.
Forurensing er én av de største truslene mot biomangfold. Og klimautfordringer, som tørke, fører til at konsentrasjon av miljøgifter øker i elver og innsjøer.
Hans Peter Arp, forsker
Mål: Bli enige om problemløsning
De neste to årene skal UNEA bruke til å konkretisere hvordan et slikt internasjonalt panel bør utformes og mandat.
I det internasjonale oppropet er det foreslått at klima- og forurensningspanelet bør få et lignende mandat som FNs klimapanel (IPCC) og FNs biomangfold panel (IPBES).
– Forurensning knyttet til plast og kjemikalier er globale problemer, siden forurensing ikke respekterer landsgrenser. Derfor må vi sammen bli enige om en helhetlig strategi for å løse problemet, sier Arp.
Mye jobb gjenstår
Om en global og juridiske bindene avtale for å stanse plastforsøplingen i verden, sier Arp:
– At medlemslandene er blitt enige om en avtale der verdens land forplikter seg til regler for bruk og produksjon av plast, med mål om å stanse plastforsøpling, er en kjempesuksess.
Arp legger særlig vekt på at landene er blitt enige om å se på hele livsløpet av plast – fra hvordan plasten blir produsert til avfallsbehandling og gjenvinning.
– Denne avtalen kan danne utgangspunkt for nye regler og rammeverk som kan gjøre en forskjell, sier Arp.
De avgjørelsene som UNEAs medlemsland fattet i Nairobi, er et viktig vendepunkt. Det er imidlertid mye jobb som gjenstår. Skal vi nå de målsetningene som medlemslandene har bestemt, fordrer det at alle landene følger opp og leverer.
Hans Peter Arp, forsker
Fakta: Norges Geotekniske Institutt (NGI)
- Et uavhengig, internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Opprettet i startetn av 1950-tallet.
- NGIs forskning gir kunnskap som styrker norsk næringsliv til å løse utfordringer innen klima, miljø, energi og naturfarer.
- Utvikling og anvendelse av ny teknologi står helt sentralt i NGIs virksomhet for å finne bærekraftige løsninger og sikre at vi bygger et samfunn på sikker grunn.
- NGI er organisert som en privat stiftelse med hovedkontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim, forskningsstasjon for snøskred på Strynefjellet, kontor i Stryn, og utenlandskontorer i Houston, Texas, USA, og i Perth, Western Australia, i tillegg til samarbeidsavtaler med veletablerte selskap og institusjoner i store deler av verden.
Kilde: NGI
