Antallet registrerte ATV-er i Norge har mer enn doblet seg på ti år. I 2024 var det registrert over 100.000 slike kjøretøy.
– Vi ser at motorferdsel på barmark, altså mark uten snø, gir flere og mer alvorlige naturødeleggelser enn tidligere, sier avdelingsdirektør ved Land- og friluftsavdelingen i Miljødirektoratet, Ivar Myklebust.
Sårbar natur skades av økt motorferdsel.
– Derfor tar vi nå i bruk kunstig intelligens for å kartlegge og overvåke kjøreskader over hele landet, sier Myklebust i en pressemelding.
– Vi må handle raskt og målrettet før mer uerstattelig natur går tapt.
ATV-er registrert i Norge:
- 2014: 44.774
- 2024: 103.987
Spor etter jakt, turisme og friluftsliv
Statens naturoppsyn (SNO) ser et økende antall ødeleggende spor etter ferdsel med ATV, motorsykler, bobiler og andre kjøretøy i utmark, altså områder utenfor dyrket mark, som skog, fjell og myr.
Sporene er ofte knyttet til jakt, turisme og friluftsliv.
– Vi vil derfor aktivt bruke kunstig intelligens til å avdekke kjøreskader, slik at Statens naturoppsyn raskt kan rykke ut, jobbe forebyggende og anmelde ulovlige forhold, sier Myklebust.
– Skadene oppstår både ved lovlig og ulovlig kjøring, sier avdelingsdirektør i SNO, Morten Kjørstad. Han oppfordrer publikum til å melde fra om mistenkelige spor via Miljødirektoratets tipstjeneste.
Varige spor og endret natur
– Når kjørespor blir til bekker og myrer dreneres, snakker vi ikke lenger om midlertidige inngrep, vi snakker om varige endringer i naturen, sier Myklebust.
- I våte områder kan kjørespor utvikle seg til bekker som drenerer myr og endrer naturtypen.
- Røsslyng og andre arter sliter med å vokse tilbake, og tynne jordlag kan bli uopprettelig ødelagt.
Vi må skjerpe oss. Sporene vi setter i dag, blir arven vi gir videre. Vi må sørge for at den arven ikke ødelegges.
Ivar Myklebust, avdelingsdirektør ved Land- og friluftsavdelingen i Miljødirektoratet
Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt.
Kommunene kan gi tillatelser innenfor gitte rammer, men både naturmangfoldloven og motorferdselloven stiller strenge krav til aktsomhet.
All kjøring skal skje på en måte som skader naturen minst mulig.
– Tillatelse fritar deg ikke for ansvar. Aktsomhetsplikten gjelder uansett, og du plikter å ta hensyn og velge løsninger som ikke skader naturen, sier Myklebust.
– Vi har sett flere tilfeller der det er gitt tillatelse med klare forbehold, men der hele områder likevel har blitt ødelagt.
– Ser du kjørespor ute i marka, må du gjerne tipse oss. Da vil våre ansatte i SNO undersøke og følge opp saken nærmere. Publikum kan være avgjørende for at vi raskt kommer til stedet og får dokumentert skadene, sier Kjørstad.
Fakta: Motorferdsel på barmark
Motorferdsel på barmark kan sette varige spor i naturen. Derfor er reglene for kjøring på barmark strengere enn på snødekt mark.
Det er lov å kjøre på barmark, uten å søke om tillatelse, for blant annet disse formålene:
- nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring (jakt, fangst, fiske og bærsanking regnes ikke som næring i denne forbindelse)
- politi, ambulanse og redningstjeneste
- offentlig oppsyns- og tilsynstjeneste
- rutetransport som drives med løyve i henhold til yrkestransportloven nødvendig transport i forbindelse med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi
Veier som ikke er opparbeidet for kjøring med vanlig bil regnes også som utmark.
Du kan søke kommunen om tillatelse til å bruke motorkjøretøy til å transportere materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring.
Kilde: Miljødirektoratet
Fakta: Miljødirektoratet
- Jobber for et rent og rikt miljø
- Hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning.
- Et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet.
- Har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.
Kilde: Miljødirektoratet
