Byr vinteren på mange kuldegrader og lite nedbør ligger alt til rette for turer på isen.
Med skøyter på beina får du en helt egen opplevelse av landskapet og vannene. Etter en skikkelig kuldeperiode kan du gå hvor du vil – og den store bevegelsesfriheten kan gi fantastiske inntrykk når du nesten lydløst sklir bortover speilblanke overflater – fra vann til vann.
Har du hockeyskøyter, danseskøyter, klapp- eller hurtigløpsskøyter er du klar for magiske isopplevelser. Stadig flere bruker turskøyter, slike du kan stroppe fast på en solid tursko, eller klikke fast til en skisko. Sistnevnte kommer med valgfri binding: For solide fjellskisko eller lettere skøytesko, av valgfritt merke.
Moro for de minste
Har du et lite tjern i nærheten kan det bli en fantastisk lekeplass for de minste. Sett opp to sko som ishockeymål, eller flere som hinderløype. Dra i gang et bål inne ved iskanten, ta med pølser, varmt drikke og en sjokoladebit.
Husk varme klær. Det blir fort kaldt på åpne isflater. Det kan også være lurt å ha en snøspade tilgjengelig (eller aller helst en isskrape for skøytebane), da isen fort blir tung å gå på med et snølag oppå.
Er dere flere som vedlikeholder isflata, kan det gi mange timer moro i løpet av vinteren, så sant kuldegradene holder – og dere er i stand til å holde snøen unna.
Langturer på serier av tjern
Vil du ut på lengre turer vil en serie tjern i skog eller mark kunne ta deg ut på skikkelige langturer. Da er skøyter med skibinding det enkleste; de klikkes enkelt av og på og lar deg skli over vannene, før du klikker av deg skøytejernene og går videre til neste isflate.
Er du ukjent med skøyter, men har grei skiteknikk vil du trolig mestre dette. I hvert fall etter noe forsøk. Skøyteteknikken i de to stilartene er (omtrent) den samme. Også på isen kan du bruke staver. Det kan gi flotte turer med rask framdrift.
Glem ikke sikkerheten
Magiske opplevelser på islagte tjern kan raskt bli både dramatiske og livstruende, om man ikke følger noen enkle regler. Sjekk alltid istykkelsen, enten det er for enkel lek på lokale tjern, eller langturer i marka. Et isbor eller en øks gjør jobben på småturene, men blir unødvendig tungt å frakte på langturene. Hør gjerne med kjentfolk. Vær obs på at isen alltid er tynnere ved inn- og utløp, ved demninger og andre strukturer. Det er som regel alltid lokale variasjoner i vannets strømninger, som gir overraskende usikker is i tilsynelatende trygge områder.
Husk: Selv om det er andre ute på isen er det ingen garanti for at isen er sikker. Gjør alltid selvstendige vurderinger. Sjekk isen flere steder, fysisk og visuelt.
Gå aldri alene
Husk: Gå aldri alene. Du trenger noen til å passe på deg om uhellet skulle være ute. Dessuten er det ofte hyggeligere å være flere på tur.
- Husk ispigger for selvberging, disse skal henge lett tilgjengelig rundt halsen.
- Husk redningsfløyte, også denne lett tilgjengelig.
- Redningsline, kasteline. Pose med tau som flyter og vekt i enden. Skal være tilgjengelig selv om du ligger i vannet. Lær deg å bruke denne! Står du på trygg grunn kaster du den ut til personen i nød. Ligger du i vannet, kan du selv kaste den til redningspersonen(e). Det er da en åpenbar fordel at lina allerede er festet i din ende.
- Komplett klesskift i vanntett pose i sekken, og en liten bit sitte-/liggeunderlag for å stå på (også fin å ha i pausene). Tørre klær er livsviktig om uhellet oppstår langt fra sivilisasjonen. Kulden blir raskt farlig.
- Sekk med godt hoftebelte og stropp under skrittet eller rundt lårene (så sekken ikke flyter opp og over hodet om du havner i vannet).
- Bør med på langturer: Spesialstaver med ispigg for å sjekke tykkelsen på isen. Trenger ikke nødvendigvis være en del av grunnutrustningen om du kun går kortere runder på lokale kjente tjern med stabile isforhold. Men anbefales.
- Mobiltelefon i vanntett pose, og nødstrøm hvis nødvendig.
- Ikke gå for tett, særlig når det er tynn is, gå gjerne på rekke – med god sikkerhetsavstand.
- Hjelm. Ikke mange bruker hjelm, men det anbefales. Isen er like hard mot hodet enten du er nybegynner eller veteran.
Redningsselskapet viser her teknikken for å komme seg i sikkerhet, om du har falt i vannet.
Fyrstikker og førstehjelp
En liten pose med fyrstikker, opptenningsposer og førstehjelpsutstyr (husk gnagsårplaster om det er lenge siden skoene er brukt) er alltid lurt å ha i sekken (uansett type tur), litt proviant og eventuelt varmt (og kaldt) drikke. En del av dette gjelder også om du går på ski over vann.
Kroppen får kuldesjokk
Ingen kan vite hvordan de reagerer om uhellet er ute, med mindre man tidligere har gått gjennom isen. Går du i en gruppe vil trolig de andre ha oppfattet uhellet, hvis ikke – bruk fløyta. Prøv å puste rolig, kroppen får kuldesjokk i det kalde vannet. Panikk og hyperventilering kan føre til drukning. Få kontroll på pusten og fokuser på oppgavene.
- Snu deg tilbake i den retning du kom fra, der vet du isen holder. Bryt deg fram til is som bærer ved hjelp av albuer eller kroppstyngden (har du staver, kan du samle disse foran deg og legge dem opp på isen, de kan hjelpe deg med fordele vekten på tynn isen).
- Har du turfølge, kan du kaste redningslinen mot dem.
- Lær deg metoden for å komme deg opp på isen ved egen hjelp: Holdt godt fast i ispiggene, hugg de ned i isen, og spark bena bakover. Ak deg oppover på isen, og flytt piggene fremover for hver gang du kommer deg lenger opp.
- Når du vel er oppe på isen, må du fordele kroppsvekten jevnt og krype fram til sikker is.
Ivrig skøyteløper gjennom isen
Tidligere fagforeningsleder Rolf Utgård er en ivrig skøyteløper, han har gitt ut boka «På skøyter i marka» (2007), hvor han forteller om skøyteløping på vannene i Oslomarka og i vannene sørøstover i Akershus og Østfold. Han har selv blitt reddet av andre etter å ha gått igjennom isen – og han har vært med på å redde andre. For å vise teknikken man bruker for å redde seg selv gikk han frivillig gjennom isen foran VGTVs kameraer i 2015.
Lokale idrettslag og turgrupper
Om du er ikke har forsøkt skøyting på naturis tidligere finnes det i enkelte kommuner tilgjengelig informasjon om sikker is, varsom.no tilbyr det samme, DNT har egne grupper og arrangerer kurs, Redningsselskapet har en god punktliste, skiforeningen bidrar med sin kunnskap – og flere steder arrangeres det langløp på skøyter, eller lokale idrettsforeninger har åpne samlinger hvor du kan forsøke skøyting på naturis under kontrollerte forhold.
Blir du etter hvert trygg på denne aktiviteten, kan en kveldstur med hodelykt anbefales, det gir en egen opplevelse av naturen, stillheten og skøytene mot isen. God tur!
