Si fra om du ser syke dyr: Mistanke om skrantesjuke 

Mattilsynet: – Det er for tidlig å si noe om konsekvenser dersom prøvene blir bekreftet positive.

En tamreinbukk i Børgefjell har testet positivt på skrantesjuke på innledende prøver. Reinen ble slaktet 9. september.

De foreløpige prøvesvarene gir en indikasjon på smitte, og flere analyser må til, melder Martilsynet i en pressemelding.

– Det er for tidlig å si noe om konsekvenser dersom prøvene blir bekreftet positive. Mattilsynet vil da involvere alle berørte parter så raskt som mulig for å diskutere veien videre, sier Inge Næsset, avdelingsdirektør i Mattilsynet.

Sykdommen er dødelig for hjortedyr, men det er aldri påvist smitte til mennesker.

Jeg må understreke at dette foreløpig bare er en mistanke, men for å være føre var, vil slakteskrotten og biprodukter være under kontroll inntil vi har endelig prøvesvar. 

Inge Næsset, avdelingsdirektør i Mattilsynet

To varianter av skrantesjuke

Klassisk skrantesjuke er den smittsomme varianten som tidligere er påvist hos villrein på Nordfjella og Hardangervidda.

I Nordfjella ble hele villreinstammen på rundt 2000 dyr slaktet i 2018 og 2019 for å hindre spredning av skrantesjuke. 

– Atypisk skrantesjuke er påvist ulike steder i landet på elg og hjort, og vi antar at denne varianten oppstår sporadisk og ikke er smittsom mellom dyr, skriver Mattilsynet i pressemeldingen.

• Les også: Fugleinfluensa sprer seg langs kysten 

Meld fra om du ser syke dyr

Mattilsynet oppfordrer alle som ferdes i skog og mark, og som ser syke eller døde hjortedyr, å melde fra til Mattilsynet.

Symptomer på skrantesjuke er avmagring, hyppig urinering og unormal oppførsel, f.eks. dyr som ikke skyr mennesker.

Fakta: Skrantesyke

• I mars 2016 ble skrantesjuke (også kalt skrantesyke eller Chronic Wasting Disease – CWD) påvist hos ei villreinsimle i Nordfjella.
• Dette var det første dokumenterte tilfellet av sykdommen hos hjortedyr i Europa. 
• Dyrene blir infisert ved opptak av prioner gjennom munnen eller nesen. 
• Smitteoverføringen  kan skje gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at friske dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet (beite, infiserte kadaver). 
• Inkubasjonstiden er lang, opptil flere år, og dyrene er tilsynelatende friske i store deler av denne perioden. De skiller imidlertid ut prioner med avføring, spytt, urin og nesesekret lenge før de viser sykdomstegn. 
• Prioner beholder smitteevnen selv etter lang tid ute i naturen.
  Kilde: Hjortevilt.no