Hvert år går flere gjennom isen. De fleste redder seg opp igjen, men for noen går det helt galt.
- 2018: Mann (40) døde etter at traktor gikk gjennom isen
- 2006: Stridsvogn gjennom isen – krevde to soldaters liv
- 2018: To fireåringer lekte på isen – den ene gikk gjennom
- 2006: Mann døde etter å ha gått gjennom isen, kona og to venner reddet
- 2006: Tidligere OL-vinner funnet druknet i Nordmarka.
- 2015: Mesnalia-mann gikk gjennom isen – funnet omkommet
(Saken fortsetter etter tabellen)
48 personer døde
De siste 12 årene har 48 personer omkommet etter at de gikk gjennom isen. De fleste til fots, noen med kjøretøy. I samme periode gikk i tillegg minst 345 personer gjennom isen, på en såpass alvorlig måte at det ble rapportert inn eller omtalt i norske medier.
Tallet er trolig mye høyere, da mange som går gjennom isen aldri rapporterer hendelsen.
Den verste sesongen var 2012-2013 med hele sju dødsfall og 49 personer (innrapportert) som gikk gjennom isen. Fjorårssesongen hadde 3 dødsfall og 24 som gikk gjennom isen. Sesongen 2018-2019 er foreløpig ikke registrert.
Registrerer hendelsene
Det er Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) som fører statistikken, som presenteres på tjenesten varsom.no. Her oppfordres det til å rapportere slike hendelser, også de gangene en alvorlig hendelse ender bra:
– En lærer aldri så godt og raskt som når en selv er utsatt for en ulykke. Men andre kan også lære av dine hendelser. Vi setter derfor stor pris på å bli informert når folk går gjennom isen på en dramatisk måte, altså hendelser som lett kunne gått galt, eller som faktisk gikk galt.
Man kan bruke regObs.no for å registrere en isobservasjon. Der finnes et eget felt for isulykker.
Nødvendig sikkerhetsutstyr
Av de registrerte hendelsene er de fleste omtalt i norske medier, enten det er kjøretøy som har gått igjennom isen, fotturister, ski- eller skøyteløpere. I flere tilfeller viser det seg at den forulykkende har hatt nødvendig sikringsutstyr, likevel har det gått galt.
I flere av tilfellene har den forulykkede vært alene, i andre tilfeller fortelles historier som ender bra – fordi andre har kommet til for å hjelpe.
Alene i traktor
4. mars 2018: Mann (40) døde etter at traktor gikk gjennom isen (Aftenposten): Den 40 år gamle mannen var alene i traktoren da den gikk igjennom isen på Oldevatnet i Stryn i Sogn og Fjordane lørdag ettermiddag. Han ble tatt opp fra vannet av personer som var på stedet, og han fikk hjerte- og lungeredning før han ble fraktet til Haukeland universitetssykehus med luftambulanse.
Døde på treningstur
26. desember 2006: Ivar Formo døde så altfor tidlig 26. desember 2006 etter en ulykke på en jogge- og skøytetur. (TV2): Den tidligere OL-vinneren skulle vekselvis jogge og gå på skøyter 45 kilometer fra Hadeland til Oslo, men gikk gjennom isen og druknet. Da Formo ikke kom frem til avtalt møtested på Skar ble han meldt savnet. En stor redningsaksjon ble satt i gang. Formo ble funnet i vannet Store Sandungen like etter klokken 22.00 den tragiske desemberdagen.
Fireåring reddet opp
24. november 2018: To fireåringer lekte på isen – den ene gikk gjennom (Sunnmørsposten): En fire år gammel gutt ble reddet av to snarrådige voksne da han gikk gjennom isen på Frøylandsvatnet i Hommersåk i Rogaland. Sammen med en jevnaldrende kamerat lekte fireåringen i området, uten at noen voksne var til stede. – Et barn har vært under isen og ett i oppe på isen. Det var to forbipasserende som så hva som skjedde og hjalp dem på land, sier operasjonsleder Olaug Bjørnstad i Sørvest politidistrikt. Gutten som gikk gjennom isen og den ene av de voksne er brakt til sykehus fordi de var noe nedkjølt. Den andre fireåringen ble kjørt hjem til foreldrene.
Hadde med pigger
22. november 2015: Mesnalia-mann gikk gjennom isen – funnet omkommet (Hamar Arbeiderblad): En mann i 50-årene fra Mesnalia er funnet død i Sør-Mesna etter å ha gått gjennom isen. – På tross av at han hadde med pigger som hjelpeutstyr for å komme seg opp av vannet ved et uhell, gikk det galt, sier politiet.
Stridsvogn gjennom isen
17. mars 2006: Ulykken under øvelsen «Cold Response» krevde to soldaters liv (VG): Den norske Leopard 2-stridsvognen gikk gjennom isen i Bjervik i Ofoten, mellom Narvik og Harstad natt til idag. Det var under militærøvelsen «Cold Response» at ulykken skjedde. Til sammen var det fire norske soldater i stridsvognen, men de to andre soldatene kom seg uskadet fra ulykken som rystet deltagerne på den store øvelsen.
Under isen i én time
7. januar 2006: Mann døde etter å ha gått gjennom isen (NRK): En 54 år gammel mann mistet livet etter å ha gått gjennom isen på Fotvatnet på Karmøy. Mannen ble brakt bevisstløs til Haukeland universitetssykehus etter å ha ligget under isen i mer enn en time. Mannen var sammen med sin kone og to venner på skøytetur på Fotvatnet i finværet. En av mennene var ved bevissthet og klamret seg til iskanten da redningsmannskapene kom. Den andre var savnet under isen.
– På grunn av svak is klarte ikke våre folk fra politi- og brannvesen å berge mannen på iskanten. Han ble plukket opp av et Sea King redningshelikopter og fløyet til Haugesund sykehus, opplyser politiet.
Fakta og kunnskap
De aller fleste som forulykker har kunnskap om det de driver med, likevel kan det går galt. Formålet med registreringen av slike dramatiske hendelser og ulykker er å få fram fakta, spre kunnskap – og forebygge skader, hendelser og ulykker.
Flest ulykker på innsjø
Statistikken viser at det forekommer flest ulykker i januar og april, at de fleste ulykkene inntreffer på innsjø – og at de aller fleste går igjennom på nylagt is, eller når isen er i oppløsning.
Personer til fots, på ski eller skøyter går oftest igjennom.
Men statistikken viser også at kjøretøy går igjennom isen, med en overvekt av snøskutere.
(Saken fortsetter etter tabellen)
Karttjeneste med oversikt
Ved innrapportering av hendelser er det ønsket at blant annet dette er med: Hvor, hva skjedde, hvorfor, type ferdsel, antall forulykkede (barn/voksne) og bilder. Informasjon som meldes inn anonymiseres og gjøres tilgjengelig i iskart.no – en karttjeneste som gir en god oversikt over hendelser.
Farlige steder
Ved all ferdsel på is gjelder det å forsikre seg om at isen er sikker. Det hjelper lite at det er andre utpå isen, om ingen har sjekket istykkelsen. Du har selv ansvar for å ferdes trygt på is.
Så godt som alle innsjøer har områder hvor isen er tynnere enn andre steder. Lokale turgrupper, skøyteløpere, eller skiløpere har som regel den beste kunnskapen om dette. Ellers er det noen områder man generelt kan unngå med litt iskunnskap.
Ekstra farlige områder
Når isen på de andre områdene av innsjøen passerer 10 cm stålis sier vi at isen er farbar (varsom.no).
Smelting nedenfra: Vann i bevegelse skaper alltid uforutsigbare eller farlige områder: Typisk har man «varmt» vann i bevegelse ved innløpet i en innsjø, enten når innløpstemperaturen er over frysepunktet, eller når innløpsvannet blandes med underliggende varmere innsjøvann. I trange sund øker vannstrømmen og dra med seg varmere underliggende vann som blandes i det trangeste partiet. En må altså finne ut hvor vannet kan bevege seg under isen, og hvor mye vann som er i bevegelse. Disse områdene bør man unngå.
Innløp: Fra et kart kan en se hvor innløpene er, og en kan se hvor stort nedbørfelt som drenerer til de enkelte innløpene. Stort nedbørfelt betyr at det renner mye vann i elva og det er farligere is. Ved utløp av store elver kan det være farlig is flere hundre meter inn på vannet.
Utløp: Ved utløpet av en innsjø er det også et område med dårlig is, men normalt er det et mye mindre område enn ved innløpet. Det er oftest en brå overgang fra god til dårlig is. Ved små elver kan det til og med være god is helt inn til det åpne utløpet. Hold likevel avstand til utløpet, for ved bunnforhold som gir sterk vannstrøm kan det være usikkert et stykke inn på vannet.
Gjennomstrømning: Trange og grunne partier: Strømmer det mye vann gjennom et trangt sund må du anta at isen kan være dårlig der, særlig kort tid etter at sundet isla seg og om våren når snøsmeltingen starter. Hvor trangt sundet må være for å gi dårlig is avhenger både av vannføringen og dybden. Her må man bygge seg erfaring, men vær oppmerksom i sund allerede ved 100 m bredde i mellomstore vassdrag, og under 50 m bredde i små vassdrag. Et grunt sund er klart farligst for isen, men dybden ser man ikke fra vanlige kart.
Metangass fra innsjøbunnen: Noen innsjøer har store mengder tildekket organisk materiale på innsjøbunnen som råtner og produserer metangass.
Ofte er dette innsjøer hvor tømmer har blitt lagret i tømmerfløtingstiden. Når gassen slipper ut dannes det gassbobler som driver mot overflaten. Når isen har lagt seg vil gassboblen flattrykkes og legge seg som et isolerende lag under isen.
Det må da sterk kulde til for å få ny islegging under gassboblen.
I et område med mye gass ser man ofte flere lommer med gass over hverandre innefrosset i isen. Bæreevnen blir da svekket.
Regulerte vann – mange farer: På regulerte vann er isen stedvis dårligere enn på andre vann. Dette gjelder spesielt områder omkring inntak og utløp av overføringstunneler, og isen svekkes og blir utrygg i langt større områder i sund og elveos på grunn av økt strømhastighet som følge av reguleringen.
Langs strendene på nedtappede vann kan isen ha store sprekker, særlig på bratte partier.
På regulerte vann kan store endringer i vannstanden påvirke isen, enten vannstanden øker eller reduseres. Isen langs kanten sprekker som regel opp, eller man får overvann, lenger ut kan man få åpne råker som en følge av kanaliseringen mot utløpet.
Spesielt farlig ved veksling mellom tapping og fylling: Der hvor vannstanden varierer både opp og ned gjennom vinteren kan oppsprekking og overvann langs land bli så omfattende at det er vanskelig selv på slakere områder å ta seg ut på isen. Selv om isen utpå noen steder kan være brukbar frarådes all ferdsel på slike vann.
LES OGSÅ: Byr vinteren på mange kuldegrader og lite nedbør ligger alt til rette for fine turer på isen
(Saken fortsetter etter tabellen)
Sjekkliste
Varsom oppfordrer til på bruke denne sjekklista ved ferdsel på vann: Ved å holde et våkent blikk på omgivelsene kan man være forberedt på en del standard farer:
- Innløpsoser
- Hvor stort nedbørfelt (sjekk kartet)? Stort nedbørfelt = Stort usikkert område.
- Er det stor vannføring for tiden? Stor vannføring = Stort usikkert område.
- Utløpsoser. Hold god avstand. Stor avstand hvis det er stor elv.
- Trange sund. Hvor smalt er det? Veldig smalt = svært usikker is. Er det mye vann som skal gjennom sundet (sjekk kartet)? Mye vann = Usikker is i sundet
- Odder. Hold god avstand på grunn av fare for økt vannstrøm med smelting av isen nedenfra som er vanskelig å oppdage.
- Det er også fare for vindbrønner (vinden holde områder isfrie ved at den nedkjølte overflaten blandes med underliggende varmt)
- Bro. Ekstra farlig å passere på grunn av redusert isvekst under broen.
- Trær over isen? Isen kan være svekket på grunn av redusert isvekst.
- Sivområder? Hold avstand til det tetteste sivet.
Forberedelser
Med tilstrekkelig kunnskap og forberedelser kan man ferdes forholdsvis sikkert på is, helt sikkert blir det aldri (som alt friluftsliv), men sjekker man med lokalkjente, leser kartene og setter seg inn i isvarslingen på varsom.no har man et utgangspunkt.
Nødvendig sikkerhetsutstyr er også en forutsetning når man tar seg ut på islagte vann, enten det er til fots, på ski eller med skøyter.
God – og trygg – tur!
