Oslofjorden er blitt kaldere og mer grumsete. Det er algeoppblomstringer både i ferskvann og saltvann.
Vannkvaliteten er påvirket av flommen etter ekstremværet Hans. Det er meldt om utslipp av urenset kloakk i Mjøsa, Tyrifjorden er blitt grumsete og Oslofjorden er kaldere.
– Det er mye rekved og søppel i vannet og langs land, sier administrerende direktør i NIVA, Pål Molander, i en pressemelding 18. august.
Forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har tatt prøver i Ytre Oslofjord, Indre Oslofjord, Drammensfjorden, Tyrifjorden, Randsfjorden, Drammenselva, Glomma og Mjøsa, og en rekke andre steder.
– Som forskningsinstitutt har vi målinger som viser at det blir svært høye nivåer av partikler, organisk materiale og næringsstoffer som transporteres fra nedbørsfelt til innsjøer og fjorden.
Sterkt redusert sikt
Glommavassdraget og Drammensvassdraget har tatt imot de største vannmengdene etter ekstremværet Hans.
De store innsjøene nedstrøms her, Randsfjorden, Sperillen, Krøderen, Tyrifjorden (Drammensvassdraget) og Mjøsa (Glommavassdraget) har alle mottatt enorme mengder vann.
I Tyrifjorden er vannet så grumsete at det kun ble målt siktedyp på under to meter. Vanligvis er det rundt åtte meter.
Hele Oslofjorden er blitt kaldere som en følge av flommen. Ved Drøbak er det målt at temperaturen gikk ned én grad fra 18-19 grader til 17-18 grader.
Vi ser at flommen etter ekstremværet Hans legger ytterligere press på en allerede stresset Oslofjord.
Pål Molander, administrerende direktør i NIVA,
Utslipp av urenset kloakk
Det er også rapportert om utslipp av urenset kloakk.
– Med kloakken tilføres blant annet lett biotilgjengelig fosfor, som øker sannsynligheten for oppblomstring av alger, sier Sigrid Haande, seniorforsker i NIVA.
I Mjøsa ble det registrert en begynnende oppblomstring av cyanobakterier i forkant av ekstremværet. Det gir ekstra grunn til å følge med.
Satelittbilder viser flommvannet i Oslofjorden
Til tross for at de store innsjøene har en flomdempende rolle for områdene nedstrøms, har de store vassdragene på Østlandet ført enorme mengder vann ut i Oslofjorden.
Ferske satellittbilder tatt over Oslofjorden viser en tydelig «tunge» av flomvann fra Glomma i ytre Oslofjord og nedover langs kysten av Skagerrak.
– Dette kan ha en negativ påvirkning, både ved at partiklene synker og fører til nedslamming og at kystvannet blir mørkere. Spesielt tareskog og ålegras kan påvirkes, sier Helene Frigstad, seniorforsker i NIVA.
– Vi ser også tendenser til en algeoppblomstring, og dette vil vi følge nøye videre.
Vassdrag og store innsjøer på Østlandet
- I de store innsjøene Tyrifjorden, Randsfjorden og Mjøsa er det svært høy vannstand og oversvømmelser langs land.
- I Tyrifjorden ble det målt siktedyp under 2 meter ved stasjonen i Holsfjorden (normalt 8 meter). Vannet har tydelig brun-grå farge.
- I Mjøsa ble det målt lavere siktedyp på stasjonen ved Brøttum, mens det ved stasjonen ved Skreia er mer normale sikt-forhold.
- Flommen har gjort at det slippes store mengder urenset kloakk til Mjøsa og Tyrifjorden. Dette øker sannsynligheten for algeoppblomstringer.
- Hundrevis av rundballer har havnet i Mjøsa og i Lågen, med potensiale for forurensing i form av plast og organisk materiale.
- I Glomma ved Sarpsfossen har NIVAs forskere estimert sedimenttransport til 13.000 tonn pr. døgn etter ekstremværet. Dette er ca. 15 ganger normal døgntransport.
Oslofjorden
- Hele Oslofjorden er blitt kaldere som en følge av flommen. Ved Drøbak er det målt at temperaturen gikk ned én grad fra 18-19 grader til 17-18 grader.
- Oslofjorden er blitt grumsete. Partiklene og det organiske materiale påvirker lysforholdene i fjorden.
- Mer materiale i vannet gjør at mindre lys trenger ned i vannet, og sammen med nedslamming virker dette negativt på tare og ålegress.
- Det er observert et ferskvannslag som går ned til 12 meters dyp i Drammensfjorden. Vanligvis er det 5 til 10 meter. Redusert saltholdighet kan føre til algeoppblomstringer.
- Flommen vil føre til at mye overvann går i overløp (sammen med kloakk). Det betyr at det går ut mye bakterier, forurensningsstoffer/miljøgifter og næringsstoffer fra tette flater i byer/tettsteder. Dette kan påvirke både menneskers helse (bading) og biologien.
