Mens Hallingskarvet har flest barn i turfølget, har Gutulia høyest gjennomsnittsalder blant de besøkende.
Flest utenlandske besøkende velger Jostedalsbreen, Folgefonna og Lofotodden.
Nasjonalparkene i Norge tiltrekker seg ulike typer besøkende. Det viser undersøkelser fra 28 forskjellige nasjonalparker i Norge.
Undersøkelsene er gjort av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og andre aktører på samme måte over 14 år.
– Det har gjort det mulig å sammenligne dataene, forklarer Yosra Zouhar.
Zouhar er avdelingsingeniør i NINA. Hun har ledet arbeidet med undersøkelsen. Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Utmark, melder NINA i en pressemelding.
Alders- og kjønnsforskjeller: Fra kiting til hytte-til-hytteturer
Gjennomsnittsalderen til de besøkende i de forskjellige nasjonalparkene varierer mellom 37 og 52 år.
- Yngst: Det er Lofotodden som trekker til seg de yngste, med en gjennomsnittsalder på 37 år. Nasjonalparker med yngre besøkende har gjerne muligheter for moderne friluftsaktiviteter, som randoné-toppturer, kiting på ski og surfing og strandaktiviteter.
- Eldst: Gutulia har den høyeste gjennomsnittsalderen på 52 år. Nasjonalparker med høyere gjennomsnittsalder har gjerne store hyttekonsentrasjoner i nærheten. Det gjelder for eksempel Rondane, Dovre, Fulufjellet, Langsua og Hallingskarvet.
- Menn: Det er en tendens til at nasjonalparker med gode muligheter for fiske, jakt og villmarksopplevelse blir besøkt av en noe større andel menn.
- Kvinner: I turvennlige nasjonalparker med et godt utviklet stinett og mulighet for overnatting i turisthytte, er det en større andel kvinner.
Med barn på tur: Hallingskarvet, Rondane og Breheimen
Barnefamilier velger områder som Hallingskarvet, Fulufjellet, Rondane, Dovre, Reinheimen og Breheimen. Her ligger hyttefeltene nær nasjonalparken – og naturen er tilgjengelig.
- Færrest med barn: 5 % har med barn til Varangerhalvøya. 8 % til Møysalen.
- Flest med barn: 30 % har med barn til Hallingskarvet.
Barnefamilier velger ofte lett turterreng, slik som man finner i Langsua og Forollhogna.
Resultatene viser at forvaltningen med fordel kan tenke mer på hvordan de kan tilrettelegge for og informere om gode turmuligheter for barnefamilier i nasjonalparker.
Yosra Zouhar, avdelingsingeniør i NINA
Stor forskjell på dagsturer og langturer
Noen parker har mest dagsturbesøk, andre innbyr til turer over flere dager.
I Fulufjellet nasjonalpark er hele 96 % av de besøkende på dagstur. Her er det korte turer (3 timer) og få turisthytter. Fulufjellet ligger nær store hyttefelt i Trysil.
Forollhogna, Gutulia, Hallingskarvet, Folgefonna og Jostedalsbreen har også mange dagsbesøkende.
I andre enden av skalaen finner vi Skarvan-Rotdalen-Sylan, Femundsmarka og Lofotodden. Her er flest besøkende på flerdagstur.
Mange parker har rundt 40 % på flerdagstur, blant annet Ånderdalen, Jotunheimen, Blåfjella-Skjækerfjella, Rago, Reinheimen, Hardangervidda og Varangerhalvøya.
Fotturistene bruker områdene helt forskjellig – og har ulike mål for turen.
– Forvaltningen må ha ulike strategier for hvordan de skal styre ferdselen til disse to ulike brukergruppene, sier Zouhar.
Utenlandske fotturister: Jostedalbreen, Folgefonna og Lofotodden
I Forollhogna, Blåfjella-Skjækerfjella, Varangerhalvøya, Saltfjell-Svartisen og Lomsdal-Visten utgjør de lokale mer enn en tredjedel av de besøkende.
Nasjonalparkene som har høyest andel utenlandske besøkende er Jostedalbreen (75 %), Folgefonna (78 %) og Lofotodden (78 %). Disse har besøkende fra henholdsvis 90, 61 og 68 ulike land.
Hvor de besøkende kommer fra er nyttig kunsnkap for å gi god informasjon. Dette har igjen betydning for atferden til de utenlandske besøkende, erfarer NINA.
Klassifisert fra urbane til villmarkspregede nasjonalparker
Zouhar og kollegene har klassifisert nasjonalparkene på en skala, fra urbaniserte til villmarkspregede nasjonalparker og besøkende.
I den mest urbane klassen finner vi Jostedalsbreen, Lofotodden og Folgefonna. De mest villmarkspregede er Børgefjell, Varangerhalvøya, Lomsdal-Visten og Femundsmarka.
Disse områdene har forskjellige utfordringer.
– Det er derfor viktig med en forvaltning som er tilpasset til de lokale forholdene, sier Zouhar.
I de urbane nasjonalparkene må forvalterne håndtere svært store besøksmengder. Det krever god tilrettelegging for å redusere presset på de mest sårbare områdene.
I nasjonalparker med flest lokale brukere er det andre utfordringer. Her opplever forvalterne at det er vanskeligere å endre brukernes atferd, da de har sine vaner og sjelden søker ny informasjon.
– Det er viktig at reiselivsaktører, lokalsamfunn og nasjonalparkforvaltningen tar hensyn til variasjonen i besøksmønstre, sier Zouhar.
– Det nye forvaltningsregimet med lokalt tilpassede besøksstrategier bør følges opp med forskning framover for å finne ut hva som fungerer, sier Zouhar.
