Rovdata oppfordrer alle som er ute i naturen til å bidra i bestandsregistreringen av brunbjørn. DNA-analyser viste at det var minimum 150 ulike bjørner innenfor Norges grenser i løpet av 2020.
Finner du bjørnemøkk i høst: Plukk opp en liten bit med en ren plastpose og lever prøven til Statens naturoppsyn (SNO). DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår fra brunbjørn brukes til å overvåke brunbjørnbestanden i Norge.
– Vi oppfordrer folk på tur til å bidra i overvåkingen av brunbjørn, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
– Det eneste du trenger å ta med på turen er et par rene plastposer i sekken. Når du finner en bjørneskit, så plukk opp en prøve tilsvarende en liten spiseskje. Ta deretter kontakt med Statens naturoppsyn (SNO) og avtal overlevering.
Slik gjør du det
På sensommeren og høsten er bjørnens avføring gjerne mørk i fargen. Den kan inneholde ufordøyde rester av bær, planter og iblant insekter.
Når du skal samle inn en prøve, så pass på at plastposen er helt ren. Unngå at prøven forurenses med DNA fra andre dyr.
Merk posen med ditt navn, adresse, funndato, sted og gjerne også kartreferanse. Ta deretter kontakt med SNO lokalt og avtalt en plass hvor SNO kan hente prøven. Informasjon om prøven kan også ettersendes til SNO per telefon eller e-post.
- Rovdata har laget en instruksjonsvideo slik kjenner du igjen en bjørneskit og slik samler du inn bjørneskit.
- Sportegn hos bjørn finner du på denne siden.
- Instrukser for innsamling av DNA fra bjørn finner du her.
- Kontaktinformasjon til din lokale rovviltkontakt i Statens naturoppsyn (SNO) finner du her.
- Det utføres samme genetiske analyser både i Norge og Sverige. Data fra begge land sammenstilles i Rovbase.
Ønsker ditt bidrag
Fungerende prøver av bjørneskit gir informasjon om bjørnens kjønn og individ. Det kan brukes til å fortelle mer om dens leveområde og historikk.
Jonas Kindberg, leder i Rovdata
DNA kan bli ødelagt når prøver er lagret over noen dager i romtemperatur eller varmere. Ekskrementprøver skal derfor oppbevares kjølig og aller helst nedfryst.
– På sensommeren og høsten inneholder skiten ofte mye bær og lukter ikke ille. Det er derfor ikke så ekkelt å ta prøver av bjørneskit som en del kanskje tror, forteller Kindberg.
De innsamlede prøvene vurderes av SNO lokalt, og prøver som mistenkes å stamme fra bjørn videresendes til Rovdata for DNA-analyse.
Samarbeid med Sverige
Prøver som med sikkerhet stammer fra andre arter, for eksempel elg, lukes ut før DNA-analysene.
– Siden det gjennomføres lik innsamling og analyser i Sverige, kan vi også følge med på bjørners bevegelser over landegrensene. En stor fordel med metoden er at man kan overvåke bjørnene uten å være i direkte kontakt med dem, sier Kindberg.
DNA-resultatene gir overvåkingen et minimumstall på antall bjørn i Norge.
Fakta: Overvåking av brunbjørn i Norge
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge.
- Å holde oversikt over antall individer er en viktig oppgave.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- DNA-analyser viste at det var minimum 150 ulike bjørner innenfor Norges grenser i løpet av 2020.
- Innsamlingen av ekskrementer og hår i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark.
- Det blir tatt vevsprøver for DNA-analyse fra alle døde bjørner i løpet av året.
- NIBIO Svanhovd analyserer materialet, og resultatene blir rapportert og formidlet av Rovdata rundt 1. april hvert år.
