– Verden har aldri sett en så grundig og omfattende genetisk kartlegging av ikke bare den norske ulven, men også av ulvebestander fra hele verden, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
NTNU vitenskapsmuseet publiserte i dag, 1. desember, resultater fra en unik og svært omfattende studie av ulvens arvemateriale.
Immigrasjon fra Finland og nordvest-Russland
Evalueringen fortalte at tilgjengelig forskning var tilstrekkelig til å konkludere med at den norske/skandinaviske ulvebestanden i Norge stammer fra immigrasjon fra Finland og nordvest-Russland.
Den opprinnelige norsk-svenske ulvebestanden, som ble utryddet en gang før 1970, bidro ikke genetisk inn i den nåværende bestanden.
Fra forskningsrapporten
De fant ikke bevis for hybridisering med hunder i dagens ulvebestand.
På oppdrag fra Stortinget
Stortinget ba i 2016 om en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge.
Med bakgrunn i dette ga Klima- og miljødepartementet (KLD) et todelt oppdrag til Miljødirektoratet. Første del av oppdraget ble levert i 2017, da tre uavhengige amerikanske forskere gjorde en evaluering av tilgjengelig forskning.
I del to av oppdraget ba departementet om en utredning som benytter ny metodikk, teknologi og/eller annen kunnskap for blant annet å utrede opprinnelsesområdet for dagens ulvebestand. Samt en avklaring i spørsmålet knyttet til hybridisering mellom ulv og hund.
På oppdrag fra Miljødirektoratet har NTNU vitenskapsmuseet i samarbeid med København universitet nå levert sine forskningsresultater.
Dette er forskernes funn
- den moderne norsk-svenske ulvestammen er genetisk mest lik en delpopulasjon som i dag hovedsakelig finnes i det sørvestlige Finland.
- den opprinnelige norsk-svenske ulvebestanden, som ble utryddet en gang før 1970, bidro ikke genetisk inn i den nåværende bestanden.
- dagens norsk-svenske ulver har blant de laveste nivåene av innblanding fra hund sammenlignet med andre ulver i verden som er studert i dette arbeidet.
1300 prøver, 34 forskere og institusjoner
Datamaterialet er fra over 1300 prøver, samlet inn fra hele ulvens utbredelsesområde. Materiale er variert og fra levende ulver både i villmarken og fra diverse dyrehager, og fra døde ulver fra langt tilbake i tid.
Materiale består også av historiske og moderne prøver fra en rekke hunderaser. Slik er dette et datamateriale som representerer den globale genetiske sammensetningen til ulv og hund.
I alt 34 forskere og institusjoner har hjulpet til med innsamling av materiale.
Vi vil nå sette oss inn i NTNUs arbeid og formidle dette til Klima- og miljødepartementet. Hovedkonklusjonene er i tråd med kunnskapen vi har fra før.
Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet
