Når sjøisen minker i Arktis, må isbjørnen bli lenger på land. Den gode nyheten er at isbjørnen evner å tilpasse seg.
Forskere er bekymret for om vi beveger oss inn i et «ukjent landskap» med drastisk mindre sjøis i Arktis og Antarktis enn det vi har sett tidligere.
Sommeren 2023 sjokkerte ekspertene da sjøisutbredelsen globalt var mer enn 3 millioner kvadratkilometer lavere enn normalperioden 1981–2010.
Dette er sjøis tilsvarende et område nesten åtte ganger Norges areal.
Den ekstreme situasjonen har fortsatt i 2024. Den årlige minimumsverdien endte som den sjette laveste som er registrert siden målingene startet i 1978, melder Meteorlogisk institutt.
– I både Arktis og Antarktis er isutbredelsen nå betydelig lavere enn normalt, noe som har ført til den ekstremt lave globale isutbredelse denne sommeren, sier Signe Aaboe, klimaforsker ved Meteorologisk institutt i en pressemelding.
«Klimavinneren»: Svalbardrein
På Svalbard lever det i dag cirka 250 isbjørner. Disse vandrer aldri langt unna øygruppa. Når sjøisen ligger helt inntil land, vandrer i tillegg flere hundre isbjørner innom i løpet av året.
– Men når sjøisen minker drastisk, må isbjørnen bli på land mye lenger, forteller Jon Aars, forsker ved Norsk polarinstitutt. Aars arbeider med langtidsovervåking av isbjørn.
Svalbardreinen er den største plantespiseren på Svalbard. Bestanden har doblet seg siden 1980-tallet. Rundt Longyearbyen er bestanden nesten firedoblet.
Tidligere trodde forskerne at reinsdyr var av liten betydning som mat for isbjørnen.
Men nå?
– Observasjoner og forskning tyder på at vi er midt i en utvikling der isbjørnen i økende grad finner alternative matkilder, forklarer Åshild Ønvik Pedersen, som er forsker ved Norsk polarinstitutt og leder COAT Svalbard.
Observasjoner og forskning tyder på at vi er midt i en utvikling der isbjørnen i økende grad finner alternative matkilder.
Åshild Ønvik Pedersen, som er forsker ved Norsk polarinstitutt og leder COAT Svalbard (Foto: Ann Kristin Balto, Norsk polarinstitutt)
– Både svalbardrein og egg fra fugl, som ærfugl og gås, er aktuelle byttedyr og matkilder på land, sier Pedersen.
Må svømme flere hundre kilometer
Når sjøisen forsvinner rundt øyene har isbjørnen på Svalbard mistet flere viktige hi-områder.
Isbjørnene må nå også ofte svømme opp til flere hundre kilometer mellom øyene og iskanten hvor mange av dem jakter. Dette er energikrevende, forklarer Aars.
Men bjørnene er fortsatt i fin form.
De overlever greit, ungene vokser opp og bestanden er trolig fortsatt stabil eller i vekst.
Jon Aars, forsker ved Norsk polarinstitutt (foto: Jan Roald, Norsk polarinstitutt)
Bjørnenes evne til å tilpasse seg er stor.
Men det finnes ikke isbjørn i områder hvor de aldri kan drive jakt etter mat på sjøisen.
– Fortsetter isen å forsvinne, går de trolig hardere tider i møte de kommende tiårene, sier Aars om isbjørnen.
Graf: Meteorologisk institutt
Graf: Meteorologisk institutt
