Miniekspedisjon: Inn i mørket og stillheten. Omgitt av historien.

For ikke mange år siden kollapset taket i et av rommene her. Men døren sto åpen. Vi gikk inn og forsvant i det gamle kystfortet.

Langs kysten ligger byggene fra andre verdenskrig. Festung Norwegen er en rekke forsvarsverk. De er strategisk plassert for å stoppe eventuelle angrep og hindre fiendens invasjonsstyrker i å nå land.

Det er mange fort, bunkere og kanonstillinger.

Noen er solgt, enkelte glemt og andre ødelagt. Mange steder er betongen skjult av naturen, lukene og skyteskårene er borte i busker og kratt.

Noen konstruksjoner er direkte farlige og bør unngås. Andre ivaretas av lokale foreninger som gjerne viser frem historien, de arrangerer åpne dager og gir guidede turer.

Inn i fjellet: Omgitt av historien

Det eneste som møtte oss var en stum advarsel: En gul metallplate som varslet om rasfare. Vi gikk forsiktig inn i Hausvik fort, som om lette steg skulle gjøre en forskjell. Vi la lyset fra åpningen bak oss og fortsatte inn i mørket. Stillheten ga gjenklang i de kalde fjellveggene, rommene var overveldende og gangene forvirrende.

Omgitt av rå betong, kaldt fjell og fuktige gulv blir det ekte. Man kjenner det. Historien fra krigsårene kommer nær på slike steder.

Og man vil helst ut.

• LES OGSÅ: Vraket av det tyske bombeflyet i Maridalsalpene

Andre verdenskrig: Enorme krigsanlegg

Tyskernes system av festningsanlegg under andre verdenskrig strakte seg 1500 kilometer fra Kirkenes i nord til Pyreneene i sør.

Utbyggingen av Atlanterhavsvollen skulle redusere behovet for personell. Solide konstruksjoner av betong skulle erstatte store troppestyrker.

Forsvarslinjens psykologiske betydning ble vektlagt og brukt i propaganda: De monumentale betongkonstruksjonene ga inntrykk av uovervinnelighet.

I løpet av andre verdenskrig bygget tyskerne rundt 280 kystfort i Norge. Etter krigen ble flere av disse overtatt av det norske Forsvaret.

Nyere tid: Nedleggelse, forfall og salg

Flere av kystfortene har forfalt, de er overtatt av naturen eller ødelagt av tiden: Inngangene er stengt, betongen forvitrer, rusten spiser armeringsjernet og luften kjennes alt annet enn helsefremmende.

På slutten av 1990-tallet ble de siste fortene nedlagt. En nedrustningsavtale (CFE-avtalen) markerte avslutningen på spenningene i verden.

Kystfortene ble erstattet av mobile rakettsystemer. Vurderingen var at et moderne forsvar kunne klare seg uten bygg i betong. Spesielt etter at den kalde krigen var over.

Etter nedleggelsene ble flere fort solgt. Forsvarsverk til flere millioner, kanskje milliarder, er overtatt av private aktører med store planer. Også nyere anlegg er solgt.

Malangen kystfort i Tennskjær i Lenvik kommune ble i 2013 solgt for 100.000 kroner. Fortet ble oppført på slutten av 1990-tallet til en kostnad på rundt 250 millioner kroner, men nedlagt kort tid etter at det ble tatt i bruk.

• Les også: Flyvraket på Ringebufjellet – og det tapte halepartiet

Økt sikkerhet: Murt igjen eller låst

Mange steder kan man kun se enkelte ting over bakken, med mindre man kjenner noen med tilgang, eller betaler for å komme inn.

Mye er murt igjen eller låst av sikkerhetsmessige grunner.

Etter den ulovlige bunkerfesten i Oslo høsten 2020 er flere anlegg som tidligere var åpne, sperret av. Under festen ble 28 personer forgiftet av kullos fra dieselaggregatene som skulle gi strøm til lys og musikk. To personer ble tiltalt for å ha satt andres liv i fare.

Enkelte fort forfaller til det farlige, vegger og tak sprekker opp, muggen kryper oppover veggene og naturen skjuler fallgruvene: skyttergravene og løpegangene som omgir fortene.

Det gis ingen garantier. I oktober 2015 raste deler av taket i et av oppholdsrommene.

Hendelse Hausvik fort

Inn i stummende mørke

Men noen steder kommer man til og kan oppleve historien ved å ta seg inn i ganger og rom, betongkonstruksjoner som en gang i tiden skjulte unge soldater forberedt på krig.

I stillheten inne i gangene i fjellet er historien nær.

Det er kaldt, fuktig, intenst. På slike steder er det egne ammunisjonsrom, kaserner og ganger som forsvinner i flere retninger, det er trapper, etasjer, tårn, skyteskår og observasjonsposter. På hyller i fjellveggen med utsikt over havet: kanoner.

Hausvik fort: Åpent for publikum

Helt sør i Norge ligger idylliske Lyngdal kommune. Her ligger Hausvik fort. Det er åpent for publikum.

Hausvik fort ble bygget under andre verdenskrig. Det sto klar til bruk i mars 1943. Fortet var et av 280 fort langs Norges kyst som skulle hindre allierte fly og skip.

Her ved munningen av Rosfjord, ble det bygget brakker, bunkerser og løpeganger. Det ble sprengt ut et nett av tunneler.

Foran hver tunnelmunning pekte kanoner utover havet. Fortet skulle dekke innseilingen til Agnefest og Rosfjord med fire feltkanoner og seks luftvernkanoner.

Rundt 100 tyske soldater bemannet fortet. De var en del av den tyske hærs kystartilleri og var underlagt Artellerigruppen Vanse.

Hausvik fort: På eget ansvar

På Hausvikodden kan man gå inn i anlegget på eget ansvar. Det gis ingen garantier. I oktober 2015 raste deler av taket i et av oppholdsrommene.

Fortet ligger i et friluftsområde i et nydelig kystlandskap, her er det flotte turstier og fin utsikt over havet. Det er verdt en tur om du vil inn i anlegget eller ikke.

Fra parkeringen er det cirka én kilometer frem til fortet.

Lommelykt anbefales om du vil utforske tunnelene. Bruk gode sko. Vær forsiktig, her er det både åpne ruiner og glatte svaberg.

• LES OGSÅ: Miniekspedisjon: Uhyggelig og magisk i bunnen av Jutulhogget

Mørke rom, trapper og ganger

I naturen på Hausvikodden er det rester av grunnmuren til flere bygg, det er små og store rom i fjellet og kanonposisjoner ned mot havet. En fangebrakke og en synkemine ligger utstilt inntil stien. Her er det gode informasjonsskilt.

Fjellet ønsker velkommen med en oransje plate. Med rustne skruer er den festet til fjellveggen.

Dette er inngangen til hoveddelen av tunnelsystemet til Hausvik fort – en fuktig og mørk verden i betong og fjell. Lommelykt er helt nødvendig.

Den mørke historien i betong og fjell

Vi gikk forsiktig inn. Uten lommelykt. Den lå igjen hjemme. Telefonene ble redningen, men de lyser på langt nær godt nok.

Men det holdt. Vi fant frem, eller forsøkte å finne frem, tittet inn i sideganger, gikk gjennom større tunneler og utforsket trapperommet.

Her inne er det mørkt. Man skal ikke gå langt før dagslyset forsvinner helt, lydene forsvinner og mørket og stillheten overtar.

Hvordan var det egentlig for soldatene som bemannet kystfortet i krigsårene? De ventet. De gikk vakter. Speidet etter fienden, ventet på ordre. Fryktet en angrepsstyrke. Kanskje.

Her inne i den trykkende bunkersstillheten kan man kjenne på historien. Slå av lyset, kjenn på frykten. Bruk noen minutter i stillhet.

Et glimt av lys

Vi fortsatte rolig videre, stoppet innimellom for å ta bilder med lang lukkertid. Tiden gjør bildene lyse, mye lysere enn det egentlig var der vi gikk i det svake skinnet fra mobiltelefonene.

Så et glimt av lys: friluft, ved en kanonposisjon med god utsikt over fjorden.

Herfra kan man utforske videre, finne flere ganger og kanonposisjoner. Eller man kan stoppe og nyte utsikten. Slik man kan i fredstid.

• LES OGSÅ: Urban ekspedisjon: Byens bilkirkegård

Finn informasjon. Ikke ta sjanser. Vis respekt for stedet.

Det finnes mange slike anlegg og rester av konstruksjoner langs kysten av Norge. De bærer på vår historie. Noen anlegg er åpne, andre ikke. De er uansett verdt et besøk.

Ikke ta unødvendige sjanser, vær trygg. Sjekk med lokale historielag, google stedet. Søk opp Facebookgrupper som deler informasjon om slike steder. Sjekk Instagram.

Hør om noen vil bli med på tur, man er tryggere om man er flere. Hyggeligere kan det også bli.

Husk: Vis respekt for disse historiske stedene. Ikke bryt i stykker noe, ikke ødelegg. Legg ikke igjen noe. Og for all del: Ikke ta med deg noe derfra.

Forlat stedet slik det var da du kom dit, slik at også andre kan få oppleve dem.

Omgitt av rå betong, kaldt fjell, mørke og stillhet blir det ekte. Historien fra krigsårene kommer nær på slike steder. For den som tør å gå inn.

Fakta: Hausvik fort, Hausvikodden

• Hausvik fort (HKB 25./978 Husvik) er et militæranlegg fra 2. verdenskrig. Anlegget ble opparbeidet av tyskerne ved bruk av norske arbeidere og russiske krigsfanger.
• Hausvik fort inngikk i det tyske invasjonsforsvaret, «Festung Norwegen», og skulle dekke innseilingen til Agnefest og Rosfjord.
• I dag er området tilrettelagt med skiltede turstier, utstilte kanoner, en fangehytte fra Skrumoen, informasjonstavle og benker.

Tyskernes system av festningsanlegg under andre verdenskrig strakte seg 1500 kilometer fra Kirkenes i nord til Pyreneene i sør. I løpet av annen verdenskrig bygget tyskerne rundt 280 kystfort i Norge.

• LES OGSÅ: Flukten fra pandemien. Til Månen på en dag.

Lindesnes kystfort: Restaurert og lett tilgjengelig

Ikke langt fra Hausvikodden ligger Norges sydligste punkt: Lindesnes.

De fleste besøker Lindesnes for å se Norges eldste fyr. Den 27. februar 1656 ble Norges første fyrlys tent her. Mange år senere etablerte den tyske okkupasjonsmakten en forsvarsstilling her.

Under andre verdenskrig ble området rundt fyret sprengt ut: Her ble det bygget bunkere og satt opp batteristillinger. Det er rom og ganger i fjellet under fyret – og løpeganger ute.

En stor del av anlegget er siden 1992 restaurert og gjort tilgjengelig for publikum.

Kilder: Lister friluftsråd, Store norske leksikon, Wikipedia, Forsvarssbygg, Visit Norway,