Den skadelige fremmedarten havnespy ser foreløpig ikke ut til å ha beveget seg fra Koster i Sverige til Oslofjorden, viser nye dykkeundersøkelser.
Havnespy legger seg som store tepper på havbunnen, og fortrenger alle andre arter. Dette kan få store konsekvenser for økologien og naturmangfoldet i norske havområder.
Havnespy eller japansk sjøpung kommer opprinnelig fra Japan, og sprer seg med skips- og båttrafikk, teiner og annet fiskeutstyr.
Skipstrafikk og rekreasjon
– Oslofjorden er sammen med Vestlandet det området i Norge med størst skipstrafikk fra utenlandske havner, i tillegg til mange fritidsbåter, sier fungerende direktør i Miljødirektoratet, Torfinn Sørensen i en pressemelding.
– Vi er derfor glade for at havnespy foreløpig ikke er funnet i fjorden.
Oslofjorden er Norges femte lengste fjord, 107 kilometer lang. Over én million mennsker lever ved fjorden. Dette er et viktig rekreasjonsområde.
Oslofjorden strekker segmaps fra Skagerrak inn til Oslo. Ytre Oslofjord går fra Færder fyr i sør til Hurumlandet, der fjorden deler seg i Drammensfjorden og indre Oslofjord.
Prosjekt: Dykket i Ytre Hvaler og Fredrikstad
Med økonomisk støtte fra blant andre Miljødirektoratet driver Oslofjordens friluftsråd prosjektet Se opp for havnespy i Oslofjorden. Ved hjelp av lokale dykkeklubber har prosjektet gjort søk etter havnespy i Ytre Hvaler og Fredrikstad, som er de nærmeste områdene til Koster.
– Vi kan ikke slå fast at havnespy ikke er kommet til Oslofjorden, men undersøkelsene gir god grunn til å tro det, sier Sørensen.
Miljødirektoratet håper å kunne sette i gang flere undersøkelser av havner i Oslofjorden allerede i år, der både havnespy og andre fremmede arter vil bli kartlagt.
Unngå steder med havnespy
Tidligere har ballastvann på større skip bidratt til å spre fremmede arter, men dette blir nå regulert internasjonalt og har gitt positive resultater. Det pågår også arbeid for å sikre rutiner som skal gjøre at fremmede arter ikke sprer seg ved at de fester seg på skrogene på skip.
Også fritidsbåter kan spre fremmedarten. Miljødirektoratet anbefaler blant annet å unngå havner der det er registrert funn av havnespy, som for eksempel Koster og en del steder på Vestlandet.
De anbefaler også flere andre tiltak i kampen mot havnespy, les mer på direktoratets sider.
Slik kjenner du igjen havnespy
- Havnespy er et sekkdyr, men er mer ru enn andre sekkdyr, som ofte er glatte.
- Den er beige-oransje, vokser som en matte på steiner, berg, tau, brygger og andre materialer, og er en typisk dryppende koloni.
- Det sikreste kjennetegnet er at den har stjerneformåde åpninger synlig under vann, årenett og store porer.
Kilde: Miljødirektoratet
Mistenker du funn av havnespy?
- Hvis du mistenker begroing av havnespy på båten, eller fiskeutsytr, meld dette til Artsdatabanken. Ta bilde av begroingen og notér posisjon: Artsobservasjoner - rapportsystem for arter i Norge
- Havforskningsinstituttet har også en side der du kan melde inn funn. De kan også bistå med å identifisere ulike type arter hvis du er usikker på om det er havnespy: Dugnad for havet (Havforskningsinstituttet).
Kilde: Miljødirektoratet
