Her døde 20: Hovedflyplassens spennende nabolag

[ Lesetid: 8 minutter ]

Oslo Lufthavn: De var der lenge før hovedflyplassen inntok området: De frodige ravinene på Gardermoen skjuler åstedet for en voldsom flystyrt 10. mai 1945. 20 døde.

Er du på, ved eller innom hovedflyplassen og er ute etter noe mer enn taxfree-shopping skal du sette kursen mot enden av rullebanen og begi deg ned i ravinene. Du trenger greie sko, en flaske vann – og litt tid for å nå krasjstedet og minnelunden der. Underveis møter du elva Sogna – og et fuktig eventyrterreng.

Les også: Fottur i Ringebufjellet, til Jammerdalsbu og vraket av Junkers JU 52 

En fin gruppe for en lokal ekspedisjon

Vi møttes ved den tilrettelagte parkeringsplassen ved Scandic Oslo Airport i Ravinevegen (se fakta, lenger ned): Tre voksne og fem barn i alderen fire til 11 år. En fin gruppe for en lokal ekspedisjon.

05 IMG_9395
Bilde 5: Vekk fra sivilisasjonen og ned i ravinene.

Første etappe går på asfalten langs Ravinevegen parallelt med E16 i retning sørlige ende av vestre rullebane (01L). Du kan velge å starte turen ved enden av rullebanen – ved det såkalte Mastejordet (gule tårn med guidelysene til flyplassen). Det kan se stengt ut, for her møter du et høyt gjerde. Men midt i gjerdet er det en sluse. Rett innenfor/utenfor er det oppslagstavler og informasjon om turen – og det er brede fine stier innover og nedover i ravinene. Herfra er det cirka 1,4 kilometer til minneluden, litt kortere til den tilrettelagte rasteplassen ved Sogna.

Alternativt kan turen starte halvveis til Mastejordet, inn grusvegen til høyre mot adressen Ravinevegen 33. Tidligere gikk ruta rett over tunet her, nå er den lagt om og går utenom bebyggelsen. Herfra er det kanskje 1,5-2 kilometer korteste vei inn til rasteplassen (gps-en hadde problemer nede i ravinene). Vi valgte dette alternativet, og fant spor av stien litt inn grusvegen, til høyre og ut på jordet. Vi fulgte jordekanten noen meter, deretter til venstre ned i ravinene gjennom kratt og brennesle. Ikke en ideell start, men vi dyttet unna krattet og tråkket ned brennende nesler, og fant en slags rute nedover.

Det er tydelig at denne delen er anlagt nylig. Stien er lite synlig enkelte steder, noe våt og sølete og delvis gjengrodd. Enkelte større trær lå over stien. Her er det krevende å gå. Både for små og store.

Jobber med å finne gode løsninger

I 2017 ble denne delen av stien anlagt, som et alternativ til å gå over tunet på privatadressen Ravinevegen 33, opplyser Lars Jahr i en e-post. Jahr var kultursjef i Nannestad fra 1997, blant annet med ansvar for stiene i ravinene. Ansvaret og interessen har han tatt med seg etter at han gikk av med pensjon i 2012. Noe som er tydelig; e-poster i retning historielagene i Nannestad og Ullensaker, og offisielle kommunale kanaler kommer tilbake med samme svar: Kontakt Lars Jahr.

– Nannestad kommune og Fylkesmannen jobber med å finne en løsning med stien over tunet og/eller mulighet for å komme utenom. Jeg har i 2017 laget alternative løsninger, men det er Fylkesmannen som skal ordne med grunneierne, opplyser Jahr.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Lang og vanskelig omvei

Tilbake i terrenget: Vi forsøker å trøste oss med at det er bedre med en dårlig start enn en dårlig avslutning, der vi befinner oss i et nytt belte av brennesle. Denne gangen med gjørme, stein og døde kvister som underlag. Ungene bæres over. En etter en.

Humøret er med oss fortsatt, også etter at noen fikk nærkontakt med neslene.

Vi sklir nedover, hjelper hverandre over glatte trestammer og våte partier av gjørme. Så lenge ingen skader seg er det moro. Snart er vi nede, og møter en bratt sti opp igjen: Med tau fra bunn til topp som hjelp – trygt forankret i trærne.

Stien opp er tørr, heldigvis. Normalt er det vått her nede, men sommeren har tørket opp denne skråningen, og gjør turen enklere. Barna koser seg med utfordringen, foreldrene skjuler en mulig bekymring godt. Noen trenger litt hjelp, andre tar seg greit opp på egenhånd. For oss gikk det fint, men dette er ingen sti om du plages av dårlige bein, eller mistrives i røft terreng.

Så er vi oppe – vi har tatt den vanskelige omveien rundt og er nå på andre siden av tunet. Også her med skilt som advarer om å tråkke over tunet. Vi respekter det og forstår det.

Det er fullt forståelig at beboerne på adressen ikke ønsker denne persontrafikken, men omveien er foreløpig en svak forlengelse av en ellers fantastisk rundtur.

For nå er vi inne på stien som “alltid” har vært der: En fantastisk “motorvei” som slynger seg fram i terrenget og etterhvert ned i ravinene, og langs elva Sogna. Det frodige terrenget sjarmerer og imponerer. Både små og store trives nå på tur, vi tar raske stopp med drikke, forserer små bruer og morsomme stipartier. Etterhvert deler stien seg. Vi også: En voksen med de tre største barna på lang runde, og to voksne med de to minste på kort rute.

Løypene kommer sammen igjen ved den tilrettelagte rasteplassen ved Sogna, og etter kort tid møtes vi her.

Langs elva i rufsete ravineterreng

– Dere tok nok den fineste ruta, den lange gikk opp og delvis ut av ravinene, er dommen da distanseturistene kommer til møtepunktet.

Kort rute falt i smak for oss som gikk den, langs elva hele veien i rufsete ravineterreng. Med en 4-åring og en 5-åring som byttet på å lede, oppdage og leke underveis.

Vi tar fram saftflasker, det blir åpnet diverse kjekspakker og servert ferskt bakverk (handlet i hast på lokal bensinstasjon, ikke alle ekspedisjoner er planlagt år i forveien). Vi setter av tid til en god stopp. Etterhvert er barna i elva. Barbeinte i iskaldt grunnvann: Ivrige føtter på sleipe elvekanter.

Det går som det skal på en fin ekspedisjonsdag: Møkkete hender, litt våte sko og fuktige trøyer – og én kortbukse kledd i gjørme. Shortsen havner i sekken. 4-åringen tar resten av turen i truse og trøye.

Flystyrt i 1945: Fortsatt ligger det rester fra vraket her

Videre på sti i retning minnelunden, det er ikke langt inn, og en tur man bør ta. Her omkom 20 soldater i en flystyrt 10. mai 1945. Fortsatt ligger det rester fra flyet her. De skal få ligge i fred. Ikke rør dem, eller flytt på dem, de er deler av en viktig historie.

Flydelene forsterker opplevelsen når du kommer inn til det hvitmalte gjerdet i minnelunden. Her døde 20 unge menn. De skulle til Norge som en del av Operasjon Dommedag (Operation Doomsday) for å sikre freden.

Ble sendt signal om å avbryte

Flyet, Short Stirling LK147, tok av fra Sheperds Grove i Suffolk, Storbritannia, sammen med en rekke andre fly. Det fire motors bombeflyet med en besetning på seks var omgjort til transportfly og fraktet utstyr og 14 mann tilknyttet The Border Regiment 1st Airborne Battalion.

Da de nærmet seg Oslo ble været stadig verre og det ble sendt et signal til flyene om å avbryte.

Beskjeden nådde av ukjente årsaker ikke alle flyene.

29 IMG_9492
Bilde 34: Minnesteinen med minnetekst.

25-åring så flyet forsvinne i ravinene

På informasjonen i minnelunden står det følgende:

“Cirka klokka 12.00, på gården Lyshaug i Nannestad, noen hundre meter fra styrtstedet, var 25 år gamle Sigmund Vøien og hans far i gang med gårdsarbeid, da det store bombeflyet plutselig strøk 10 meter over hustakene på gården. Sigmund så verken røyk eller flammer fra der han stod. Plutselig forsvant flyet bak tretoppene og styrtet ned i ravinen.

Sigmund og hans far løp over jordet og bort til kanten av ravinen, men konstaterte at det ikke var noe de kunne gjøre.

Det brant kraftig fra vrakrestene og det kom stadige eksplosjoner, trolig på grunn av ammunisjon og drivstoff om bord.”

Videre heter det:

“Noen av de første som kom til åstedet like etter styrten var tyske soldater, inkludert en sanitetsoffiser. De konstaterte raskt at det ikke var noen overlevende. En tysk soldat rapporterte at han hadde sett flyet komme ut av skydekket. Flyet steg deretter raskt før det stallet og styrtet i bakken.”

De 20 omkomne ble gravlagt på en liten kirkegård ved styrstedet. Det ble satt opp et enkelt hvitmalt stakittgjerde, hvite trekors med navn og gravene ble skilt med stiganger.

6 måneder etter styrten ble de 20 mennene flyttet til Vestre gravlund i Oslo, hvor de hviler i dag.

“De var våre falne”

Milorgs leder og senere forsvarsminister Jens Christian Hauge skrev i sitt forord til boken “Flyalarm”:

“Hvem visste at det den 9. mai og mens vi sang Seier’n er vår, gikk over hundre britiske fly med soldater fra de berømte Red Devils om bord, med kurs for Gardermoen? De møtte tykk tåke i Norge og måtte gjøre vendereis. Tre fly styrtet i Østlandsområdet. Det var 50 falne, blant dem den britiske sjefen for hele flyavdelingen. De var våre falne”.

Midt i det frodige ravinelandskapet ligger minnelunden, med sitt hvite stakittgjerde og rester av et styrtet fly.

Vanskelig å forstå for en 4-åring

Barna undres. De spør, og vi svarer så godt det lar seg gjøre. Informasjonplakaten hjelper oss. Vi leser høyt, ser på flydeler, stakittgjerdet – og 20 synlige nedsunkne groper.

Det var krig. De døde for vår fred. Vanskelig å forstå for en 4-åring, kanskje mulig for en 11-åring.

For oss voksne er historien nær her, dette er en viktig del av vår historie.

“De var våre falne”.

Mangfold, planter og naturlige leireskred

Lette barneben finner raskt veien tilbake, via den tilrettelagte rasteplassen, og ut igjen i retning “Mastejordet”. Underveis leser vi informasjonsplakater om ravinenes mangfold av planter og dyr og  nødvendigheten av ravinenes naturlige leirskred. Blant annet.

Her er god informasjon, og med litt færre utålmodige barn, og litt bedre tid ville vi lest dem alle.

Opp og ut av ravinene, i hovedflyplassens nabolag

Vi tråkker i motbakke, og merker vi er på vei opp og ut av ravinene. Terrenget flater ut og vi passerer noe som ser ut som en liten grensestein nede i lyngen.

– Antakelig en grensemerke, skriver Lars Jahr, som har lagt spørsmålet på bordet hos Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Terrenget åpner seg, lyset slipper inn igjen – og vi ser oppslagstavler, master og gjerder. Vi er i enden av rullebanen, med Mastejordet på venstre side. Vi finner åpningen i gjerdet – og avslutter på asfalt tilbake til utgangspunktet, mens flyene dundrer over hodene våre. Vi hørte dem godt nede i ravinene, men her oppe er de virkelig tilstede – i rød støysone, aller nærmest Norges hovedflyplass.

58 IMG_4704
Bilde 64: Minnetavle ved Forsvarets Flysamling, med navnene på de døde, grad og alder (2017).

 

Slik finner du fram

Reiser du kollektivt, tar shuttlebuss eller rutebuss deg fra terminalen til utgangspunktet. Det er en kort tur, og du trenger ikke mange timene til rådighet for å velge dette framfor taxfree-shopping på Norges hovedflyplass.

Kommer du med bil parkerer du ved tilrettelagt plass ved Scandic Olo Airport i Ravinevegen. Denne parkeringen har adressen Ravinevegen 29, 2060 Gardermoen. Her finner du en grusplass med informasjonstavle, som tilbyr gratis (!) parkering for fotturister til ravinene.

 

Dette kan du oppleve

Ravinene – en opplevelse i et herlig kulturlandskap. Ravineområdene på Gardermoen inngår i Romerike landskapsvernområde, og ravinene i området er sjeldent godt bevart. Her skaper vekslingen mellom tun, åker, beitebakker og skog et vakkert og variert landskap. Ved å følge stien fra enden av rullebanen på Gardermoen, kan du oppleve dette enestående landskapet.

Minnelund – nede i ravinene er det en minnelund etter flystyrten i forbindelse med Operasjon Dommedag (Operation Doomsday) i maidagene 1945. Flyet kom fra Storbritannia og kom ut av kontroll og styrtet i dårlig vær over Gardermoen. 20 menn døde. Den 24 år gamle piloten John Leonard Breed, en av to australiere, var blitt far én måned tidligere. Flere av mennene var gift og hadde barn som ventet på dem hjemme, nå som krigen var over. I ravinene er det en minnelund med et hvitt stakittgjerde, en informasjonstavle og en minnestein. Rester av flyet ligger fortsatt her.

Gamle antiluftstillinger – på Gardermoplatået etablerte tyskerne flere FLAK-stillinger (Flieger Abwehr Kanonen = stillinger med antilufskyts), blant annet på Røgler og på Kjos i Ullensaker og Låke og Bidsler, samt på Gardermoen vest for “Mastejordet”, ikke langt fra stien ned i ravinene.

Flysamlingen Forsvarets museer – her er det informasjonstavle og minnestein etter de som omkom i flystyrten i ravinene i mai 1945. Disse står utenfor Flysamlingen Forsvarets museeer, til høyre for bygningen når du står ved jagerflyet på pinne og ser mot museumsbygningen. Dette er et sted du kan stoppe før du tar turen ned i ravinene. Her er det god informasjon om hendelsen i forbindelse med operasjon Doomsday.

Takk til Lars Jahr, Nannestad, for utfyllende informasjon og avklaring av fakta i forbindelse med denne reportasjen.

55 IMG_4733
Bilde 63: Fly på pinne, ved Forsvarets flysamling (2017).

MERK: Reportasjen er basert på turer i ravinene ved Gardermoen sommeren 2017 og sommeren 2018. Opplevelsene som er beskrevet er fra ekspedisjonen i juli 2018. Enkelte bilder er fra 2017, disse er merket (2017) i bildeteksten.

About Knut Øsmundset

Pappa til tre, gift med Anne Marit, journalist, fotograf og grafisk designer, som gjerne tar små ekspedisjoner og store eventyr, nysgjerrig på naturen og gjerne på villspor.
View all posts by Knut Øsmundset →

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *