Det er ikke uvanlig å støte på en huggorm som ligger og soler seg på stien eller en stein. Se deg ekstra godt når du går på slike steder.
Tidlig i sesongen trekker huggormen ofte til åpne plasser slik at de kan sole seg.
I fjor fikk forsikringsselskapet Agria inn 303 skademeldinger om hund og hoggormbitt. Nå har årets første skademeldinger om dette begynt å tikke inn, melder selskapet i en pressemelding.
– Huggormen er ofte treig tidlig vår, noe som gjør at den kan bruke lengre tid på å oppdage deg og hunden din, forteller veterinær Sara Solheim.
– Tramp derfor gjerne litt ekstra hardt når du går på steder der du tror at huggormen kan holde til, slik at den kan rekke å gjemme seg før du kommer.
Hvordan gjenkjenne hoggorm
- Man kan gjenkjenne huggormen ved å se etter det karakteristiske svarte sikksakk-mønsteret langs ormens rygg.
- Huggormen finnes i både grå- og brune nyanser.
- Enkelte individer kan være helt sorte slik at det kan være vanskelig å se sikksakk-mønsteret. Den kan da forveksles med en ufarlig buorm eller slettsnok.
- Huggormen har i motsetning til buorm eller slettsnok rødlige øyne med vertikale pupiller.
Giften påvirker blodet, nyrene og leveren
Hunder blir som oftest bitt i snute eller labb. De fleste tror at huggormbitt i snuten er de farligste, da man er redd for at hevelse skal presse på luftveiene, men slik er det ikke.
– Hunder som blir bitt i labbene risikerer å få de mest alvorlige symptomene. Blodsirkulasjonen i beina er bedre samtidig som det er mindre vev som tillater hevelse. Dette gjør at giften raskere tas opp i kroppen, sier Solheim.
Mengden innsprøytet gift har stor betydning for hvor dårlig hunden blir. Noen ganger er det et såkalt «tørrbitt», altså at ormen ikke har sprøytet inn gift i det hele tatt. Andre ganger sprøytes mye gift inn.
Huggormgiften er en blanding av flere giftstoffer og enzymer som påvirker blant annet blodet, nyrene og leveren. I enkelte tilfeller kan hjertet og lunger også bli påvirket
Sara Solheim, veterinær
Symptomer på ormebitt
- To små hull eller prikker der ormen har bitt
- Rød eller blålig, smertefull hevelse på bittstedet som sprer seg
- Slapp og trøtt
- Feber
- Sikler, kaster opp eller slutter å spise
- Peser/ puster raskt
- Bleke slimhinner
- Raske hjerteslag
- Blod i urinen
- Blødninger i slimhinner og hud
- Kramper eller kollaps
Hvis hunden blir bitt – gjør dette:
- Om mulig, bær hunden til bilen for å unngå at giften sprer seg. Dersom det ikke er mulig å bære hunden, gå rolig.
- La bittstedet være i fred.
- Dra til veterinæren med en gang.
- Det er lurt å ringe veterinæren så hen vet at dere er på vei og kan ha nødvendig utstyr og medisiner klart.
- På vei til veterinæren, forsøk å holde hunden i ro.
- Prøv å være rolig selv. Hunder er eksperter på å lese kroppsspråket vårt, og kan bli ekstra stresset om vi er det.
Noen klarer seg ikke
Avhengig av mengde gift fra ormen og hundens generelle helsetilstand er det ulike behandlingsformer.
Noen ganger må hunden kun legges inn for observasjon, hvile og monitorering av hjertet. I andre tilfeller må hunden ha smertestillende og intravenøs væskebehandling i et par dager for å minske de mulige skadene som kan komme på nyrer og lever. I alvorlige tilfeller kan det gis motgift.
– Dessverre er det slik at noen hunder ikke klarer seg selv om de får behandling, forteller Solheim – og legger til at dette ikke skjer ofte.
