For niende år på rad steg temperaturene raskere i Arktis enn resten av verden. Det er satt flere temperaturrekorder på Svalbard i sommer. Isen forsvinner, permafrosten tiner.
Bulletin of the American Meteorological Society står bak den ferske utgivelsen «State of the Climate in 2022».
Rapporten har et eget kapittel om tilstanden i Arktis, hvor forskere fra Meteorologisk institutt har bidratt med innhold.
Rapporten viser hvor store konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer er på jorda. Oppvarmingen er spesielt stor i Arktis og har omfattende konsekvenser for is, snø, permafrost, natur og arktiske samfunn, melder Meteorologisk institutt i en pressemelding.
– Økningen av ekstremvær er en tydelig indikator på klimaendringene i Arktis.
Klimaforsker Rasmus Benestad
I 2022 lå gjennomsnittstemperaturen i Arktis 0,76 grader over gjennomsnittet. Dette er den femte høyeste siden målingene startet i 1900.
Arktis defineres som områdene nord for 60 grader nord, altså hav- og landområdene omkring Nordpolen.
Store mengder sjøis smelter
– Når temperaturen stiger, både i havet og atmosfæren, smelter store mengder sjøis i Arktis. Dette har stor innvirkning på hvor mye energi havet utveksler med atmosfæren, forklarer klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt.
– Det varme havet frigjør mye varme og vanndamp til den kalde luften om høsten og vinteren. Dermed øker temperaturen raskere og raskere i luften.
Foto: Meteorologisk institutt
Foto: Meteorologisk institutt
Den store temperaturøkningen og lengre perioder uten snø bidrar til alvorlige konsekvenser for permafrosten.
Permafrosten tiner, Arktis blir våtere
– Siden målingene av permafrosten startet i 1998 på Janssonhaugen, innerst i Adventdalen på Svalbard, har det aktive laget med jord «spist» seg ned i permafrostlaget under, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.
– I snitt er det 25 centimeter dypere nå enn for 25 år siden. Og 10 meter under overflaten har temperaturen i permafrosten steget med mer enn 2 grader.
I rapporten trekkes det fram at permafrosttemperaturen i 2022 var den høyeste som er registrert ved 11 av de 25 referansestasjonene som benyttes for permafrostovervåking i Arktis. Temperaturen i permafrosten ved de resterende stasjonene var noe lavere i 2022 sammenliknet med 2021.
Når permafrosten tiner fører det til skader på infrastruktur, endringer av elvesystemer, vannansamlinger, utglidninger, skred i fjellsider, synkehull på tundraen og at karbondioksid og metangasser blir sluppet ut i atmosfæren.
Mer ekstremvær
I 2022 ble det registrert 56 større hendelser med ekstremvær i Arktis. Arktis var preget av hetebølger, skogbranner, sykloner og rekordstore mengder nedbør.
I løpet av 2022 ble det observert hetebølger i Barentshavet og i Beauforthavet.
Svalbard opplevde en rekordvarm juni, mens november var den varmeste som er registrert på Island og den tredje varmeste i Reykjavík.
Dette ble etterfulgt av den kaldeste desember-måneden på Island siden 1973.
Tidlig i desember opplevde nordvestlige Alaska ekstrem varme, og noen steder i Beringstredet smeltet all snø på vinterstid på grunn av regn og lange perioder med temperaturer over 0 grader.
Den 5. desember nådde temperaturen i Utqiaġvik 4,4°C, noe som er den høyeste vintertemperaturen som er registrert der.
Fakta: Meteorologisk institutt
- Meteorologisk institutt varsler været, overvåker klimaet og driv forskning.
- Siden instituttet ble etablert i 1866 har norske meteorologar stått sentralt i utviklingen av faget.
- Meteorologisk institutt er i dag et ledende internasjonalt kompetansemiljø.
