Kartlegging av jerv: – Hjelper oss til å forstå hvordan dyrene samhandler med miljøet sitt

– Denne vinteren anslår vi at den totale størrelsen på den skandinaviske jervebestanden er mellom 980 og 1088 individer, sier Cyril Milleret.

Forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har nettopp publisert de siste resultatene fra et stort internasjonalt overvåkingsprosjekt.

Milleret er forsker ved NMBU og førsteforfatter av rapporten. Den viser at det nå er 625–709 jerv i Sverige og 349–391 i Norge. Totalt er det mellom mellom 980 og 1088 individer.

Dette er en liten nedgang fra i fjor, da bestanden ble anslått til mellom 1028 og 1115 jerver, melder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i en pressemelding.

• Den skandinaviske bestanden av jerv (Gulo gulo) blir overvåket årlig ved bruk av ikke-invasiv genetisk prøveinnsamling (NGS) og gjenfunn av døde individer.
• DNA ekstrahert fra skit, urin, hår og vev brukes til å identifisere art, kjønn og individ for hver enkelt prøve.
• Informasjonen samles og ivaretas i den skandinaviske databasen for store rovdyr.

Vekst på den svenske siden

Årets kart- og bestandsestimat er de siste i en 9-årig tidsserie. Bestanden har vokst noe i denne perioden, men en nærmere titt avslører at dette skyldes vekst på den svenske siden.

Den norske delen av bestanden har holdt seg stabil.

– I stedet for bare et enkelt estimat av bestandsstørrelse, gir vi en rekke verdier som sannsynligvis inneholder det reelle antallet jerv i Skandinavia, sier Milleret.

– Vi ønsker å gjøre forvaltere, beslutningstakere og publikum oppmerksomme på at estimater basert på modeller alltid inneholder en grad av usikkerhet.

Forstå dyrene og miljøet

– Det er mer nyttig å tenke på dyrebestander som overflater drapert over landskapet: det er steder med høyere tetthet, steder med lavere tetthet eller til og med områder uten dyr, sier NMBU-professor Richard Bischof, leder av forskerteamet og medforfatter av rapporten.

For eksempel kan et rovdyrkart fortelle om risikoen for husdyr i områder. Eller det kan avsløre områder med uvanlig lav tetthet som kanskje krever en nærmere undersøkelse.

– Å vite hvordan dyrene fordeler seg i landskapet, og hvordan dette endrer seg over tid, hjelper oss til å forstå hvordan dyrene samhandler med miljøet sitt.

Rapporten kan lastes ned fra researchgate (ekstern lenke).

Fakta: RovQuant

• Det NMBU-ledete prosjektet RovQuant gir kvantitativ informasjon og verktøy for forbedret overvåkning og forvaltning av store rovdyr i Skandinavia.
• Teamet samarbeider med viltforvaltere og -forskere i Norge, Sverige, USA, Tyskland og Italia.
• Rovdata ved Norsk institutt for naturforskning, og viltforvaltningsorganer i Norge og Sverige er sentrale samarbeidspartnere.
• Arbeidet er finansiert av Miljødirektoratet, Naturvårdsverket og Norges forskningsråd.

Fakta: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

• NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.