16 områder i Trøndelag, Innlandet og Viken er i statsråd vedtatt vernet som naturreservat. Disse områdene er viktige for flere truede arter og bidrar til å bevare naturmangfoldet i Norge.
Alle områdene i dette vernevedtaket har kommet til gjennom ordningen med frivillig vern av skog. Frivillig vern er basert på at grunneiere tilbyr skog for vern gjennom skogeierorganisasjonene.
I skogene som nå er vernet er det mer enn 1100 trude arter og 13 forskjellige naturtyper. Vernevedtaket omfatter flere områder med boreal regnskog, kalkgranskoger og høgstaudeskog, men også bekkekløftnatur og gammel granskog.
- bekkekløft: liten elvedal med bratte sider; omfatter også bekken eller elva som renner gjennom gjelet eller den trange V-dalen.
- boreal regnskog: kjennetegnes ved et særlig fuktig (humid) bestandsklima som gir et artsmangfold av treboende moser og lav. Dominerende treslag er gran.
- kalkgranskog: høyproduktiv, forekommer som små arealer ofte i lavereliggende og bygdenære områder. Er påvirket av intensivt skogbruk med rask omløpstid og tett planting.
- høgstaudeskog: åpne eller skyggefulle, svært frodige og høyproduktive skoger.
- gammel granskog: ofte et stort mangfold av arter. Slik skog forynges naturlig i små åpninger der enkelttrær dør. Dette gir grunnlag for et spesielt mangfold av moser, sopparter, lav og insekter. (kilde: Artsdatabanken)
Målet er 10 prosent skogvern
– Det er svært positivt at så mange skogeiere tilbyr frivillig vern. Uten denne innsatsen fra skogeierne hadde vi ikke fått vernet så mye skog, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i en pressemelding.
Samarbeidet om frivillig vern av privateid skog startet i 2003. Til nå er rundt 710 skogområder vernet i dette samarbeidet mellom mijømyndighetene og skogeierorganisasjonene.
Til nå er det vernet rundt 5,1 prosent av all skog og 3,8 prosent av den produktive skogen i Norge. Målet er 10 prosent skogvern. Skogvern inngår også i nasjonale mål for naturmangfold: Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner. Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.
Områdene som nå er vernet
- Innlandet: Klingerhaugen naturreservat i Stange kommune
- Viken/Innlandet: Rognhaugen naturreservat i Gran kommune (Innlandet) og Hurdal kommune (Viken)
- Trøndelag: Kvernvasselva naturreservat i Nærøysund kommune
- Trøndelag: Synnes naturreservat i Nærøysund kommune
- Trøndelag: Mjøsund naturreservat (utvidelse) i Nærøysund kommune
- Trøndelag: Rubben naturreservat i Namsskogan kommune
- Trøndelag: Memorgotuva naturreservat i Grong kommune
- Trøndelag: Sandtjønnhaugen naturreservat i Høylandet kommune
- Trøndelag: Blomliseteren naturreservat i Snåsa kommune
- Trøndelag: Lystjønna naturreservat i Steinkjer kommune
- Trøndelag: Kvamsfjellet naturreservat (utvidelse) i Steinkjer kommune
- Trøndelag: Dalhalla naturreservat i Steinkjer kommune
- Trøndelag: Kringåsen naturreservat (utvidelse) i Stjørdal kommune
- Trøndelag: Kongrosletta naturreservat i Stjørdal kommune
- Trøndelag: Svarttjønnåsen og Gullaugtjønnberga naturreservat (utvidelse) i Melhus og Midtre Gauldal kommuner
- Trøndelag: Resdalen naturreservat i Orkland kommune
(artikkelen fortsetter etter illustrasjonen)
Fakta: Frivillig vern av skogen
Frivillig skogvern: En ordning der skogeier tilbyr skogareal til vern. Dersom området har natur- og miljøkvaliteter som tilsier vern og vernemyndighetene takker ja til tilbudet, kan området vernes som naturreservat etter naturmangfoldloven §37.
Erstatning og eiendomsrett: Når et område vernes som naturreservat innebærer det vern av trærne, vegetasjonen og alt dyreliv i området. Skogeier avstår retten til å drive skogbruk i naturreservatet, og vil derfor få erstatning for tapet av fremtidige inntekter knyttet til skogbruk i området. Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt- fiske og beiterettighetene i området.
Hytter, veier, jakt og fiske: Eventuelle hytter eller setrer kan brukes og vedlikeholdes som før. Jakt- og viltforvaltning i verneområdet utøves etter viltloven. Fiske utøves etter lov om laksefisk og innlandsfisk. Verneforskriften kan likevel fastsette unntak. Beite kan normalt utøves i samsvar med tradisjonell beiting.
Ferdsel i området: All ferdsel skal skje varsomt. Dersom det ligger eksisterende veier i naturreservatet skal bruk og vedlikehold av disse spesifiseres i verneforskriften. All motorisert ferdsel er i utgangspunktet forbudt. Bruk av sykkel eller hest er kun tillatt på eksisterende veier og stier. Kilde: frivilligvern.no
Allemannsretten og verneområder:
Allemannsretten: gir mulighet til å ferdes fritt i naturen så lenge det skjer hensynsfullt slik at dyr og planter ikke blir skadet eller forstyrret. Allemannsretten gjelder også i verneområdene, men i noen verneområder er det spesielle regler for ferdsel og andre aktiviteter. Områdets verneforskrift lister opp hvilke aktiviteter du eventuelt ikke kan drive med. I tillegg er det vanligvis satt opp informasjon i terrenget, der folk ofte ferdes. (kilde: Miljødirektoratet)
