Pilegrimsleden: – En vandring i historie, tilhørighet, tradisjoner og kultur

> Lesetid: 2 minutter <

Ikke alle pilegrimer har en religiøs grunn for vandringen. Noen vandrer for å bearbeide tøffe livshendelser som dødsfall, men mange har en annen motivasjon.

Å vandre pilegrimsleden er nå like mye en naturopplevelse som en religiøs skikk. De moderne pilegrimene vil oppleve naturen og koble av fra hverdagen.

Antallet pilegrimer som vandrer mot Nidarosdomen har økt hvert år siden gjenåpningen av Pilegrimsleden, melder Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider i en pressemelding.

I år er det 25 år siden Kronprins Håkon Magnus erklærte Pilegrimsleden for åpnet.

Åpningen av leden skjedde under Olavsfest 29. juli 1997. Siden den gangen har Pilegrimsleden fått status som Europeisk Kulturrute, og blitt til ni ulike leder mot Trondheim og Nidarosdomen.

Pilegrimsleden er et nettverk veier som alle leder deg frem til Nidarosdomen, Olav den helliges gravkirke i Trondheim. Foto: Magasinet Villspor

Stadig flere pilegrimer

2019 var året med klart flest pilegrimer i Norge. Da var det rundt 1500 som kom til Trondheim etter lengre vandringer. Rundt 70 prosent har kommet fra utlandet.

Med pandemi og stengte grenser, har også nordmenn i større grad fått øynene opp for Pilegrimsleden.

– Å gå pilegrimsleden er en reise i fotefarene etter mennesker som har gått her før oss, men også å gå i den tiden vi lever i nå. En vandring i historie, tilhørighet, tradisjoner og kultur, sier Hans Morten Løvrød, leder for Nasjonalt pilegrimssenter.

Ansvaret for den nasjonale pilegrimssatsningen ligger hos Nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim. 12 regionale sentre sørger for at vandrerrutene er godt merket og legger til rette for gode opplevelser langs leden.

Finner ro, mening og livsmestring

Pilegrimsleden er et nettverk av stier og veier som leder til Nidarosdomen, Olav den helliges gravkirke. Tradisjonen for å gå pilegrimsleden på disse veiene strekker seg tilbake til slaget på Stiklestad i 1030.

– Vi lever i dag i et kulturelt og religiøst mangfoldig samfunn, og mennesker fra ulike kulturer og tradisjoner finner ro, mening og livsmestring gjennom sin reise langs pilegrimsleden, sier Løvrød.

Da den lutherske reformasjonen nådde Norge i 1537 ble helgendyrkelse forbudt og pilegrimsvandringer tok slutt. Helt til pilegrimene i moderne tid igjen begynte å gå til katedralen i nord.

Pilegrimsleden er et nettverk veier som alle leder deg frem til Nidarosdomen i Trondheim. Her ved Eidsvoll kirke. Foto: Magasinet Villspor

Den moderne Pilegrimsledens 25-årsjubileum

28. juli 2022 er det pilegrimsfrokost på Lian før åpningen av Olavsfest for å markere ledens 25-årsjubileum. Det er Nasjonalt Pilegrimssenter og Nidaros Pilegrimsgård som står bak arrsangementet.

Her framføres konserten «En Nordisk historie» av de folkemusikerne Göran Månsson, Ulrikka Boden og Niklas Rosvall, før hele følget deltar i åpningen av Olavsfest i Borggården i Erkebispegården.

Fakta: Pilegrim

  • En pilegrim er en person som av religiøse grunner reiser til et sted som i vedkommende religion blir ansett for hellig.
  • Motivasjonen kan være takknemlighet kombinert med et løfte om å tilbe en guddom eller helgen der, eller et ønske om å få del i stedets spesielle velsignelse.
    Fakta: Store norske leksikon

Fakta: Pilegrimsleden

  • Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim, er et nettverk av historiske veier gjennom vakker natur, kulturlandskap og historiske steder.
  • Veiene kommer fra alle himmelretninger til Olav den helliges gravkirke, Nidarosdomen, som var det nordligste pilegrimsmål for kristenheten gjennom hele middelalderen.
    Kilde: Pilegrimsleden
Pilegrimsleden er et nettverk veier som alle leder deg frem til Nidarosdomen, Olav den helliges gravkirke i Trondheim. Kilde/illustrasjon: pilegrimsleden.no

About Team Villspor

Editorial Team / redaksjon Magasinet Villspor
View all posts by Team Villspor →