Snøskredekspert frykter rekordår : – Ingen nedfart er verdt risikoen for å bli tatt av skred

Hittil denne vinteren har fire personer omkommet i snøskredulykker.

– Går du på ski i bratt terreng har du selv et stort ansvar for å unngå å bli tatt av skred, sier NGIs snøskredekspert Christian Jaedicke, som selv er glad i off-pistkjøring i urørt natur.

Norges Geotekniske Institutt (NGI) har siden 1972 ført statistikk og undersøkt mange av snøskredene med omkomne i Norge. NGI biståred politi og andre med sikkerhetsansvar ved akutte snøskredhendelser.

Inkludert de fire som har omkommet i vinter, har totalt 125 personer omkommet i snøskred i Norge siden 2002.

Snøskredekspert Christian Jaedicke, NGI

NGI og Jaedicke frykter vi kan få et rekordår om folk ikke tar nok hensyn når de ferdes i fjellet, melder de i en pressemelding.

Tre ting alle må vurdere

Jaedicke har gjennom 20 år forsket på snøskred. Han trekker fram tre ting alle skikjørere må ta hensyn til når de ferdes i skredfarlig terreng:

1. Hvor bratt er terrenget?
2. Hvordan er snødekket?
3. Hvordan er værmeldingen og hva sier skredvarslingen?

Jaedicke forteller at punkt 1 og 3 er det enkleste å vurdere:

– Er terrenget brattere enn 30 graders helning kan det gå skred. Holder du deg under 30 graders helning, så er du trygg. Det er en enkel regel, sier han.

Han ber alle om å respektere værmeldingen og skredvarslene som sendes ut. Han mener at det i mange tilfeller ikke bør være en overraskelse at det går skred.

– Det er lett å få oversikt over skredvarslene, for eksempel gjennom Yr eller på Varsom, som er den nasjonale varslingskanalen for naturfarer. Få oversikt der og ikke beveg deg ut i bratt terreng, eller under bratt terreng, sier Jaedicke.

Snødekket: Svært krevende å vurdere

Punkt 2 om vurdering av snødekket mener Jaedicke er mye vanskeligere å gjennomføre enn å følge med på helning og varsler.

– Snøen ligger i lag, og snøen du ser på toppen er bare en del av situasjonen.

– Det er krevende å forstå snøens oppførsel ved belastning, og her er det dessverre mange som overvurderer kunnskapen sin.

Det tar ikke lang tid før du ikke vil ha nok oksygen til å overleve under snøen, selv med alt av moderne utstyr, sier Jaedicke.

Snøskredekspert Christian Jaedicke, NGI

Jaedicke anbefalerå følge med på varsler og hvor bratt terrenget er, og ikke legge for mye vekt på egen vurdering av snødekket.

– Det kan dessverre bety at du må droppe nedfarten i herlig ny puddersnø, men ingen nedfart er verdt risikoen for å bli tatt av skred, sier Jaedicke.

Husk: Skredutstyr gjør deg ikke trygg

Eksperten advarer mot å tro at du enten kan kjøre fra snøskredet eller at utstyret garanterer sikkerheten om du blir tatt av skred.

• En tredjedel av skredtatte er omkommet når skredet har stoppet på grunn av skader.
• De andre to tredjedelene kan reddes av personer i turfølget eller i området.
• Man har kun 15-20 minutter på seg til å finne, og deretter grave den skredtatte tilstrekkelig ut for å frigjøre luftveiene.

For gruppen som kan reddes er det klart at skredutstyr som sender/mottaker og eventuelt airbag vil øke sannsynligheten for at redningsaksjonen lykkes.

Ekspertene løser ut skred for å forstå mer

NGI har en egen forskningsstasjon og et forskningsfelt der de utløser skred for å lære mer om snøskred. Der har de målt at et skred går i en fart på 50 meter pr. sekund. Det er voldsomt.

– Utløser du et snøskred kommer massene så raskt at det bare tar et øyeblikk før du er begravd under store mengder snø, sier Jaedicke.

– Snøen er så kompakt at du ofte ikke har noen sjanse til å grave deg ut selv. Området der eventuelle andre skal lete etter deg vil være stort: det er litt som å lete etter nåla i høystakken.

Planlegg godt, også med alternative ruter

Han anbefaler alle om å planlegge turen godt, sjekke rutevalg og hvor bratt det er på ruten. Tenk også på alternative ruter.

Vurder om rutevalget passer til eventuelt varslet skredfare.

På tur i bratt terreng om vinteren bør du alltid ha skredsøker, søkestang, spade, og annet sikkerhetsutstyr – som hjelm.

– Jeg håper alle som skal ut på tur denne vinteren følger disse rådene. Da kan vi unngå at denne vinteren blir et rekordår med antall omkomne, avslutter Jaedicke.

Fakta: Norges Geotekniske institutt (NGI)

• NGI har i 50 år forsket på snøskred på Fonnbu forskningsstasjon og Ryggfonn forsøksfelt.
• Ryggfonn er et av to slike forsøksfelt i verden – det andre ligger i Sveits. Skredbanen i Ryggfonn har en fallhøyde på 900 m og lengde på omkring 2100 m. Skredene som utløses er fra 2-middels store til 5-ekstremt store. Hastigheten kan nå opp i 60 m/s.

Registrerte snøskredulykker med død

Totalt 125 personer har omkommet i snøskred i Norge siden 2002. Norges Geotekniske Institutt (NGI) har utarbeidet denne overiskten over omkomne i snøskred siden 2002:

Vinter 2023/2024 – 4 døde

• 26.01.24: En person, skikjører offpist, Hemsedal, Buskerud
• 22.01.24: En person, turgåer med hund, Finnvikdalen, Kvaløya, Troms
• 09.12.23: En person, topptur ski, Langenestinden, Ørsta, Møre og Romsdal
• 09.12.23: En person, topptur ski, Salten, Meløy, Nordland

Vinter 2022/2023 – 9 døde

• 24.04.23: En person, topptur ski, Middagstinden, Tromsø, Troms
• 31.03.23: En person, topptur ski, Tverrelva, Storslett, Nordreisa, Troms
• 31.03.23: To personer, bolighus, Grøtnesbukta, Reinøya, Karlsøy, Troms
• 31.03.23: To personer, topptur ski, Lyngen, Troms
• 12.01.23: En person tatt av ras fra hyttetak, Nord-Torpa, Innlandet
• 06.01.23: Skikjører, Moanebba, Rauma, Møre og Romsdal
• 31.12.22: Skikjører, Hemsedal skisenter, Viken (Buskerud)

Vinter 2021/2022 – 4 døde

• 30.03.22: Skikjører, Veidalsfjellet i Lyngen, Troms
• 07.04.22: Tre skikjørere, ved Beretlia, Lyngseidet, Troms

Vinter 2020/2021 – 9 døde

• 06.12.20: Turgåer, Tromsdalstind, Troms
• 16.01.21: Skikjører, Skittentind, Kattfjordeidet Kvaløya, Troms
• 23.01.21: Jakttur – skikjører, Vassfjellet, Trøndelag
• 23.01.21: Turgåer med stegjern, Bjørnlitinden på Vestvågøy, Nordland
• 30.01.21: To skikjørere, Borgdalen, Jan Mayen
• 25.02.21: Veiinspektør brøytebil, Kistrand, Fauske, Nordland
• 01.05.21: To skikjørere, Sofiatinden i Lyngen, Troms

Vinter 2019/2020 – 3 døde

• 20.02.20: Skuterførere to stk., Nordenskioldland, Svalbard
• 24.05.20: Skikjører, Gråfonnfjellet i Innfjorden, Møre og Romsdal

Vinter 2019/2020 – 3 døde

• 20.02.20: Skuterførere to stk., Nordenskioldland, Svalbard
• 24.05.20: Skikjører, Gråfonnfjellet i Innfjorden, Møre og Romsdal

Vinter 2018/2019 – 13 døde

• 02.01.19: Skikjørere, 4 stk., Tamokdalen, Troms
• 03.02.19: Skuterfører, Åseral, Vest-Agder
• 09.03.19: Skikjører, Brunstadhornet, Sykkylven, Møre og Romsdal
• 10.03.19: Skikjører, Grytøya, Troms
• 26.03.19: Anleggsmaskinførere, 2 stk., Durmålstinden i Sørfold, Fauske i Nordland
• 01.04.19: Skuterfører, Reingjerdfjellet, Tamokdalen, Troms
• 09.04.19: Skikjører, Sultinden i Lyngen, Troms
• 17.05.19: Skikjørere, 2 stk., Kamkrona, Hornsund på Svalbard

Vinter 2017/2018 – 3 døde

• 29.03.18: Skuterfører, Kildalen, Nord-Troms
• 01.04.18: Skikjører, Sydalsfjellet, Lofoten, Nordland
• 12.04.18: Skikjører, Russelvfjellet, Lyngen, Troms

Vinter 2016/2017 – 2 døde

• 16.03.17: Skikjører, Kavringtinden, Lyngen, Troms
• 09.04.17: Skikjører, Litlskjorta, Møre og Romsdal

Vinter 2015/2016 – 5 døde

• 19.12.15: To beboere i hus, Longyearbyen, Svalbard
• 27.03.16: Skikjører, Russelvfjellet, Lyngen, Troms
• 24.04.16: Skikjører, Aurland, Sogn og Fjordane
• 30.04.16: Skikjører, Kyrkjetaket, Møre og Romsdal

Vinter 2014/2015 – 6 døde

• 24.01.15: Skuterfører, Fardalen, Svalbard
• 10.02.15: Skuterfører, Reisadalen, Troms
• 17.02.15: Skikjører, Fastdalstinden, Troms
• 20.04.15: Skikjører, Tjønnholstind, Jotunheimen, Oppland
• 31.05.15: To turgåere (på bena), Merraflestinden Lofoten, Nordland

Vinter 2013/2014 – 9 døde

• 28.11.13: Skuterfører, Bjørnfjell, Nordland
• 22.02.14: Snøbrettkjører, Uvdal, Buskerud
• 16.03.14: Skuterfører, Brennmotind, Troms
• 24.03.14: Skikjører, Kroktindan, Vågan, Lofoten
• 05.04.14: Skuterfører, Kistefjell, Alta, Finmark
• 14.04.14: Fire skikjørere, Øksendal, Møre og Romsdal

Vinter 2012/2013 – 8 døde

• 24.12.12: Snøbrettkjører Totten Hemsedal, Buskerud
• 03.01.13: Klatrer Skogshorn Hemsedal, Buskerud
• 17.03.13: Snøbrettkjører, Kattfjordeidet, Troms
• 24.03.13: Skikjører, Kroken, Troms
• 26.03.13: Tre snøskuterførere, Senja, Troms
• 21.04.13: Skikjører, Storhaugen, Troms

Vinter 2011/2012 – 7 døde

• 18.02.12: Skikjørere, 2 døde, Middagstind, Troms
• 19.03.12: Skikjørere, 5 døde, Kåfjord, Troms

Vinter 2010/2011 – 13 døde

• 18.12.10: Skikjører, Tromsø, Troms
• 16.01.11: Brøytebilsjåfør, Gyavatnet, Rogaland
• 16.01.11: Til fots, Kvittingen, Hordaland
• 11.02.11: Snøbrettkjørere, 2 døde, Eikedalen, Hordaland
• 20.02.11: Skikjører, Sortland, Nordland
• 05.03.11: Skuterfører, Tana, Finnmark
• 05.03.11: Skikjører, Rauland, Telemark
• 21.03.11: Hus, sørpeskred, 2 døde, Balestrand, Sogn og Fjordane
• 24.03.11: Skuterfører, Hammerfest, Finnmark
• 07.04.11: Skikjører, Sykkylven, Møre og Romsdal
• 23.04.11: Skikjører, Breidalen, Oppland

Vinter 2009/2010 – 9 døde

• 26.12.09: Skikjører, Rauland, Telemark
• 03.03.10: Skikjører, Tuddal, Telemark
• 10.03.10: Skigåer, Tana, Finnmark
• 01.04.10: Skikjørere, 2 døde, Kvaløya Tromsø, Troms
• 16.05.10: Skigåere, 4 døde, Vefsn Mosjøen, Nordland

Vinter 2008/2009 – 4 døde

• 26.02.09: Skikjører, Kroken Tromsø, Troms
• 13.03.09: Skikjører, Kirketaket Romsdalen, Møre og Romsdal
• 15.03.09: Snøskuter, Hiorthfjellet Svalbard
• 17.05.09: På bena, Tromsdalstind Tromsø, Troms

Vinter 2007/2008 – 3 døde

• 05.01.08: Skikjører, Kyrkjetinden Ørsta, Møre og Romsdal
• 21.03.08: Snøskuter, Stavdalen Setesdal, Vest-Agder
• 21.04.08: Skikjører, Uløya Lyngen, Troms

Vinter 2006/2007 – 3 døde

• 04.03.07: Skikjører, Sølvkallen Sunnmøre, Møre og Romsdal
• 04.03.07: Snøskuter, Åse Andøya, Nordland
• 23.03.07: Snøskuter, Kvalvikfjellet Lyngen, Troms

Vinter 2005/2006 – 2 døde

• 08.04.06: skikjører, Hamneidet Lyngen, Troms
• 28.04.06: skikjører, Råna Sunnmøre, Møre og Romsdal

Vinter 2004/2005 – 3 døde

• 27.02.05: klatrer, Kongstind Svolvær, Nordland
• 12.03.05: skigåer, Jondal Hardanger, Hordaland
• 03.04.05: på bena, Tromsdalstind Tromsø, Troms

Vinter 2003/2004 – 4 døde

• 02.01.04: klatrer, Torfinnstind Jotunheimen, Oppland
• 15.02.04: jeger, Målselv, Troms
• 13.03.04: skigåer, Grovabreen Jølster, Sogn og Fjordane
• 22.03.04: snøskuter, Malardalen Svalbard

Vinter 2002/2003 – 2 døde

• 20.11.02: Skikjører, Tronfjell Alvdal, Hedmark
• 12.01.03: Turgåer på truger, Bispen Romsdalen, Møre og Romsdal

Totalt har 125 personer omkommet i snøskred i Norge siden 2002. 82 prosent av de omkomne var personer som var ute i naturen da det skjedde.

Christian Jaedicke, snøskredekspert NGI

Fakta: Norges Geotekniske Institutt (NGI)

• Et uavhengig, internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag.
• NGIs forskning skal gi kunnskap om noen av de viktigste utfordringene vi står overfor innenfor klima, miljø, energi og naturfarer.
• NGI har dedikerte fagfolk og eksperter på bruk av geomaterialer som byggegrunn og byggemateriale, skredproblematikk og forurensning av grunnen. Utvikling og anvendelse av ny teknologi står sentralt i virksomheten.
• NGI er organisert som en privat stiftelse med hovedkontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim, forskningsstasjon for snøskred på Strynefjellet, kontor i Stryn, og utenlandskontorer i Houston, Texas, USA, og i Perth, Western Australia.
  Kilde: NGI