Mars har vært en kald måned i Sør-Norge, svært kald i det meste av Nord-Norge og ekstremt kald i store deler av Lofoten og Vesterålen.
– Temperaturen for hele landet havnet på 2,9 grader under normalen, sier klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt i en pressemelding.
Men vi skal ikke lenger tilbake enn til 2018 for å finne en kaldere mars.
Laveste temperatur i Karasjok
Det er Nord-Norge som har hatt de laveste temperaturene, med Karasjok (Troms og Finnmark) på topp med -35,7 grader den 23. mars.
De største avvikene var på 5-6 grader under normalen på Finnmarksvidda. Enkelte stasjoner registrerte den kaldeste mars måned siden 2001.
Årsak: Stratosfærisk oppvarming og den polare jetstrømmen
Forskerne peker på kald luft fra de arktiske områdene i nord som en viktig grunn til de lave temperaturene.
Rasmus Benestad, forsker på Meteorologisk institutt, forklarer:
– Det var en brå stratosfærisk oppvarming som utløste en slags kjedereaksjon der den polare jetstrømmen ble slakkere, noe som gjorde at den kalde luften som vanligvis ligger i Arktis bredte seg utover Norge.
De kaldeste stasjonene i mars:
- Cuovddatmohkki, Karasjok, Troms og Finnmark: -15,3 grader (6,0 grader under normalen)
- Sihccajavri, Kautokeino, Troms og Finnmark: -15,2 grader (5,7 grader under normalen)
- Kautokeino, Troms og Finnmark: -14,9 grader (5,7 grader under normalen)
De varmeste stasjonene i mars:
- Kvitsøy – Nordbø, Rogaland: 3,4 grader (0,4 grader under normalen)
- Røvær, Haugesund, Rogaland: 3,3 grader (0,3 grader under normalen)
- Utsira fyr, Rogaland: 3,2 grader (0,3 grader under normalen)
Høyeste maksimumstemperatur var 15,3 grader den 24. mars på Dombås-Nordigard på Dovre i Innlandet.
Nedbør: Fra tørt til veldig vått
I Sør-Norge varierte nedbøren fra «tørr» i deler av Vestland, til «svært våt» i enkelte områder av Østlandet.
I Nord-Norge var måneden «tørr» i deler av Nordland, og «svært våt» i deler av Vest-Finnmark.
For hele landet samlet falt 15 prosent mer nedbør enn normalt.
De våteste stasjonene i mars:
- Flekkefjord, Agder: 323,9 mm (86 prosent mer nedbør enn normalt)
- Lyngdal, Agder: 301,6 mm (ingen normal ennå)
- Gullfjellet, Bergen, Vestland: 282,8 mm (11 prosent mindre nedbør enn normalt)
De tørreste stasjonene i mars:
- Skjåk II, Innlandet: 10,0 mm (9 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Skjåk, Innlandet: 12,1 mm (7 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Dovre – Lannem, Innlandet: 13,7 mm (19 prosent mindre nedbør enn normalt)
Fakta: Brå stratosfærisk oppvarming
- Brå stratosfærisk oppvarming er et fenomen som kan oppstå på den nordlige halvkule i vinterhalvåret.
- Det starter over polområdene med temperaturøkning på flere titalls grader i stratosfæren.
- Jetstrømmene holder den kalde polarluften på plass, men når den kalde luften blir byttet ut med varmere luft fra sør og presses sammen med luften høyere oppe – øker temperaturen.
- Temperaturøkningen skjer over kort tid, gjerne i løpet av noen få dager, og senker farten på jetstrømmen. Den blir urolig og man snakker om at polarfronten bryter sammen. Vestavinden kan snu til østavind, slik tilfellet var i år.
- Kald polarluft slippes sørover og utover deler av den nordlige halvkule, slik som det skjedde i mars måned.
