Tamrein på Børgefjell: – Prøven var negativ for skrantesjuke

En tamrein slaktet i Børgefjell testet positivt for skrantesjuke. Nå er det tatt utvidede prøver og mistanken er avkreftet.

Tamreinbukken ble slaktet 9. september, og innledende undersøkelse av prøver innsendt til Veterinærinstituttet førte til mistanke om smitte.

Veterinærinstituttet har nå avkreftet funn av skrantesjuke hos reinsdyret, melder de i en pressemelding.

– Det er gledelig at denne sykdomsmistanken nå kan avblåses, sier avdelingsdirektør for analyser og diagnostikk ved Veterinærinstituttet, Anna Karin Germundsson Hauge.

– Dette viser at systemet virker og hvordan noen diagnoser krever flere steg for å kunne stilles med høyst mulig sikkerhet.

Funn av prioner utløste mistanke

De innledende undersøkelsene ble gjort ved bruk av såkalt Elisa-testing av det innsendte materialet.

Denne påviste prioner i lymfeknute og hjerne hos reinsdyret, og utløste mistanke. Påfølgende testing avkreftet dette resultatet.

– Biologiske tester kan i enkelte tilfeller reagere på noe annet i prøven enn det den skal påvise, og resultere i et feilaktig resultat, forklarer Hauge.

Negativ for skrantesjuke

– Derfor brukes ofte flere alternative metoder for å undersøke en prøve. Dette sikrer at man får korrekt analysesvar.

– I dette tilfelle viste den andre metoden, Western Blot, at prøven var negativ for skrantesjuke.

Villreinstammen slaktet

Atypisk skrantesjuke er påvist ulike steder i landet på elg og hjort. Denne varianten oppstår trolig sporadisk og ikke er smittsom mellom dyr.

Klassisk skrantesjuke er den smittsomme varianten som tidligere er påvist hos villrein på Nordfjella og Hardangervidda. I Nordfjella ble hele villreinstammen på rundt 2000 dyr slaktet i 2018 og 2019 for å hindre spredning av skrantesjuke. 

Fakta: Skrantesjuke

• I mars 2016 ble skrantesjuke (også kalt skrantesyke eller Chronic Wasting Disease – CWD) påvist hos ei villreinsimle i Nordfjella.
• Dette var det første dokumenterte tilfellet av sykdommen hos hjortedyr i Europa. 
• Dyrene blir infisert ved opptak av prioner gjennom munnen eller nesen. 
• Smitteoverføringen  kan skje gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at friske dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet (beite, infiserte kadaver). 
• Inkubasjonstiden er lang, opptil flere år, og dyrene er tilsynelatende friske i store deler av denne perioden. De skiller imidlertid ut prioner med avføring, spytt, urin og nesesekret lenge før de viser sykdomstegn. 
• Prioner beholder smitteevnen selv etter lang tid ute i naturen.
  Kilde: Hjortevilt.no