Natur i nærområdet er ujevnt fordelt i Oslo. De med dårligst råd har minst tilgang til blågrønne lunger. De er også mest utsatt for luftforurensning.
Vi er vant til å tenke på Oslo som en by med mye natur, der Marka og fjorden sikrer selv de minst privilegerte god tilgang til bynatur. Men slik er det ikke nødvendigvis.
– Hvis det er én by i verden hvor vi kanskje forventet å finne en sosialt rettferdig fordeling av naturområder, så er det Oslo, sier Zander Venter, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) i en pressemelding.
Han peker på Oslo som en grønn by i et velstående og sosialdemokratisk samfunn med stor grad av likestilling mellom ulike grupper.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har anbefalt at innbyggere i byer skal ha tilgang til grønne områder innenfor 300 meter fra hjemmet sitt.
Overrasket over funnene
Denne typen kartlegging har man lenge drevet med i storbyer over hele verden, men ikke i Norge.
– Det er ikke så overraskende at det er slik i for eksempel Sør-Afrika, hvor jeg kommer fra, men vi forventet ikke å finne det i Oslo, sier Venter.
Forskerne har kartlagt hvor tilgjengelige blågrønne områder er i 99 delbydeler i Oslo og sammenlignet dette med inntekt og innvandringsbakgrunn.
- Grønne områder (vegetasjon) ble registrert med satelitt (Sentinel-2) som måler den samlede tilgangen til hager, trær i gater, parkområder og skogsområder.
- Blå områder (vann) ble definert som avstanden til den nærmeste innsjø, elv eller fjord (data hentet fra et nasjonalt datasett).
- Funnene viser at innbyggere som bor under 100 meter fra vann sannsynligvis tjener 200.000 kroner mer enn de som bor 500 meter fra vann.
Studien ble nylig publisert i en artikkel i tidsskriftet «Science of the Total Environment».
For innvandrerbefolkningen er det særlig avstanden til vann, som elver, innsjøer i Marka og fjorden, som slår ut i analysene.
Fortettingen i Oslo foregår i et rasende tempo, og analysene vi har gjort, viser at det fortettes mest der folk har dårligst råd, blir mest eksponert for forurensning og har dårligst tilgang til bynatur.
Forsker Helene Figari
Natur gir god helseeffekt
– I kartleggingen vår fant vi at de med lavest inntekt også var mest utsatt for luftforurensning, forteller Venter.
Forskere fra hele verden har funnet positive helseeffekter av å eksponeres for natur. Forskning viser negative effekter ved avstand til natur.
En internasjonal studie viste at mor har økt risiko for å føde barn med lav fødselsvekt om hun bor et stykke unna grønne lunger.
Nærnaturen er viktigst
Det har etter hvert kommet mye forskning som viser at det er nærnaturen som har aller mest å si for helse og trivsel. Dette er naturen som befinner seg rett utenfor der vi bor.
Heller ikke her kommer Oslo spesielt godt ut i internasjonale sammenligninger.
En stor undersøkelse fra 2021 anslo at godt over halvparten, og kanskje så mye som tre fjerdedeler, av Oslos befolkning bor i områder med mindre vegetasjon enn det Verdens helseorganisasjon anbefaler.
Industrialisering og innvandring
Øst-vest-skillet i Oslo har sitt utspring i industrialiseringen på 1800-tallet. Mange som arbeidet i industrien bodde øst for Akerselva i Oslo. Siden 1970-årene har innvandringen til Oslo gitt øst/vest-skillet en tilleggsdimensjon, påpeker forskerne.
– Det er derfor ikke overraskende at vi også finner en sammenheng mellom innvandringsbakgrunn og dårligere tilgang til naturarealer, forklarer forsker Helene Figari.
Studien bekrefter at den ujevne fordelingen av natur i stor grad faller sammen med de sosiale og økonomiske forskjellene mellom øst og vest i Oslo.
Forskerne bekymret for Oslos fortettingsplaner
– Samtidig som man freder private hager i områder med høy velstand, er det alt for liten oppmerksomhet om hvordan man skal sikre folk i fortettingsområder tilfredsstillende tilgang til nærnatur, sier Figari i pressemeldingen.
– Områder der konsentrasjonen av rikdom er spesielt stor, virker også spesielt beskyttet mot fortetting og tap av bynatur.
Forskerne er bekymret over at Oslos fortettingsplaner bare ser ut til å forsterke dette mønsteret.
Fakta: Norsk institutt for naturforskning (NINA)
- En uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet mellom natur og samfunn.
- Etablert i 1988. Hovedkontoret er i Trondheim, med avdelingskontorer i Tromsø, Lillehammer, Bergen og Oslo.
- Driver Sæterfjellet avlsstasjon for fjellrev på Oppdal, og forskningsstasjonen for vill laksefisk på Ims i Rogaland.
- Skal bidra til bærekraftig samfunnsutvikling ved å levere forskningsbasert og aktuell kunnskap om naturmangfold, klima og samfunn. NINAs virksomhet omfatter både forskning og utredning, miljøovervåking, rådgivning og evaluering.
Kilde: NINA
