Friluftsliv har en viktig posisjon i Norge. Men enslige forsørgere, og personer med lav utdanning og inntekt deltar i mindre grad.
Det viser en rapport om friluftsliv fra 1970 og frem til i dag. Rapporten er laget av Statistisk sentralbyrå, utført på oppdrag for Miljødirektoratet.
– Når vi ser at friluftsliv betyr ekstra mye for eldre, personer med lav inntekt og personer med nedsatt funksjonsevne, er det viktig at terskelen for å komme seg ut i naturen senkes, sier direktør Ellen Hambro, i Miljødirektoratet i en pressemelding.
Hovedkonklusjonen i rapporten er at friluftsliv helt fra 1970-tallet frem til i dag har en solid befestet posisjon i Norge.
98 prosent av befolkningen har drevet med en eller annen friluftslivsaktivitet i løpet av de siste 12 månedene.
Men ser man på befolkningens friluftslivsdeltakelse i lys av ulike bakgrunnskjennetegn og deres deltakelse i andre aktivitetsformer, blir bildet mer komplisert.
Færre på lange turer
Et av hovedtrekkene i rapporten er at antall folk som har drevet med ulike friluftslivsaktiviteter, har vært stabil eller lett synkende over tid.
- På starten av 1970-tallet var én av ti personer i befolkningen aktiv minst én friluftslivsaktivitet minst 3 ganger i uken, mens på starten av 2020-tallet var andelen doblet til to av ti personer.
- 73 prosent hadde gått en lengre fotturer eller på ski i løpet av de siste 12 månedene i 1974, mens andelen var 66 prosent i 2021.
Samtidig har andelen inaktive i friluftsliv vært stabil til lett synkende.
Yngre har særlig høy deltakelse og eldre har økt sin deltakelse betraktelig.
Færre går på ski
Det er mange som går på ski, men dette er en aktivitet i tilbakegang, viser rapporten.
- I 1970 hadde totalt 58 prosent av befolkningen gått på ski de siste 12 månedene.
- I 2001 var dette tallet 53 prosent.
- I 2021 var tallet 42 prosent.
Fallet er størst for andelen som går lengre skiturer, fra 41 prosent i 1970 til 21 prosent i 2021. Det kan være flere årsaker til dette fallet:
- innsamlingsmetode, spørsmålene er ikke stilt helt likt / størrelse på utvalg.
- klima, milde og snøfattige vintre gir mindre aktivitet
- skigåing må kanskje vike plass for andre og nye aktiviteter
- barrierer, for eksempel knyttet til utgifter til utstyr
I snitt går nordmenn 16 skiturer i året, hvor de fleste turene er korte skiturer i skog og mark.
De mest populære aktivitetene i 2020 var fotturer i skog og mark eller på fjellet, og spaserturer i
nærheten av hjemmet.
Flere har aldri forsøkt friluftsliv
Andelen som driver med en eller annen form for friluftsliv minst 5 ganger i uken har økt jevnt, fra 4 prosent i 1997 til 11prosent i 2020.
Andelen som aldri driver med friluftsliv gått fra 5 prosent i 1997 til 10 prosent i 2020.
Andelen øvrige aktive som har et aktivitetsnivå et sted mellom disse ytterpunktene har som konsekvens blitt mindre, fra 91 prosent i 1997 til 79 prosent i 2020.
Mindre forskjeller mellom menn og kvinner
For to av de mest populære aktivitetene, lange fotturer og ski, har det i perioden 1974-1997 vært omtrent 10 prosentpoengs forskjell i deltakelse mellom menn og kvinner. I 1974 gikk 78 prosent av alle menn på lange fotturer eller ski, mot 69 prosent blant kvinner.
I 2021 gikk 64 prosent av menn på lang fottur eller ski, og 60 prosent av kvinner.
Høy utdanning = mer friluftsliv
Mens yngre og personer med høyere utdanning og inntekt har høy deltakelse i friluftsliv, deltar enslige forsørgere, og personer med lav utdanning og inntekt i mindre grad.
Når befolkningen grupperes etter faktorer som alder, sosioøkonomisk status (utdanning og inntekt), landbakgrunn, og fysisk helse er det til dels store forskjeller:
- yngre og personer med høyere utdanning og inntekt er grupper som har særlig høy deltakelse
- enslige forsørgere, og personer med lav utdanning og inntekt deltar i mindre grad
Dette viser at friluftslivsdeltakelse både er betinget av struktur og kultur: personer med høyere utdannelse og inntekt har både mer tid, bedre økonomi og kanskje foreldre som også har drevet med friluftsliv. Dette kan gjøre inngangsbilletten og terskelen til å delta lavere.
De som er aktive i friluftsliv rapporterer om bedre helse og livskvalitet. For enkelte grupper er denne sammenhengen ekstra sterk, viser rapporten.
Tilrettelegging av friluftsliv
Friluftsliv er en del av det norske folkehelsearbeidet. Friluftsliv inngår i Norges 24 miljømål. dette er mål som sier hva Norge ønsker å oppnå for miljøet i Norge innenfor områdene områdene naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, forurensning, klima, og polarområdene.
80 prosent av nordmenn bor i byer og tettsteder. Hambro mener vi både ta vare på parker og andre grønne områder inne i byene, samt ivareta bynære markaområder.
– Vi må også tilrettelegge gode forbindelser fra boligområdene inn i marka, slik at det blir enklere å drive med friluftsliv i dagliglivet, sier miljødirektøren.
Den viktige nærnaturen
Rekordhøye 93 prosent av befolkningen gikk tur i nærområdet sitt under pandemien. Tall fra Natur- og miljøbarometeret 2023 viser at personer som har tilgang på naturen i nærmiljøet bruker naturen hyppigst.
Antallet personer som er ute tre til fire dager i uken har sunket siden koronaåret 2020, men det har vært en økning i andelen som går en til to dager eller annenhver uke, viser tallene.
Ansvar for stier og turveier
Det er hver enkelt kommune som har ansvaret for å tilrettelegge for friluftsliv i sin kommune. Miljødirektoratet samarbeider med fylkeskommunene for at alle kommuner skal ha en egen plan for sitt sti- og løypenett.
– Godt planlagte stier, løyper og turveier er viktige for at flere skal drive med friluftsliv i hverdagen. Fram til nå er over 240 kommuner i gang med å lage slike planer, sier Hambro.
