I rutene villreinen har brukt de siste 10.000 årene ligger det nå hytter, stier og veier. Må vi tenke nytt om turisthyttene Bjørnhollia, Per Gynt-hytta og Mysusæter?
Rondane er ett av de nasjonale villreinområdene som er mest påvirket av mennesker, ifølge statistiske analyser.
Villrein er klassifisert som «sårbar» globalt, «nær truet» i Norge.
Bestanden i Rondane fikk nylig vurderingen dårlig tilstand (rød farge) ifølge Kvalitetsnorm for villrein.
– Villreinen trekker over store områder, og trives i store, godt sammenhengende områder med god mattilgang og lite forstyrrelser, sier forsker Manuela Panzacchi i NINA i en pressemelding.
Menneskelig infrastruktur og aktiviteter som hver for seg kan ha liten effekt på reinen, kan til sammen gi stor samlet påvirkning – og hindre villreinen i å bevege seg fritt.
Det beste enkeltscenariet som ble foreslått er å fjerne Bjørnhollia
Manuela Panzacchi, forsker NINA
Nye analyser har gitt svar på hvilke tiltak som er mest effektive, melder Norsk institutt for naturforskning (NINA) i en pressemelding.
Rondane nord: 1405 hytter, 1218 kilometer sti
I en rapport har forskere fokusert på villreinområdet Rondane nord, sentralt plassert innenfor den nordlige Europeiske villreinregionen.
I Rondane nord finnes 1396 privathytter, 1218 kilometer stier, 9 turisthytter, 385 kilometer veier og mange beitedyr.
Rondane villreinområde: Et langt og smalt fjellbelte mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen. Området forvaltes som tre delbestander: Rondane sør og Rondane nord, som igjen er delt i to på hver side av elva Ula. De siste 15 årene har villreinen knapt beveget seg mellom de ulike beiteområdene sør og nord i Rondane. (Kilde: NINA)
Forskere i NINA har utviklet et verktøy som kan forutsi hva som er gode og tilgjengelige leveområder og korridorer for villrein, og simulere effekten av ulike tiltak.
Er det best å fjerne Bjørnhollia eller Peer Gynt-hytta?
1. Fjerne Bjørnhollia: Det ene scenariet innebar å fjerne menneskelige forstyrrelser fra østsiden. Det innebærer å fjerne den populære DNT-hytta Bjørnhollia og stier fra denne til Dørålsæter, Rondvassbu og Eldåbu. Veien til parkeringsplassen ved Straumbu må også fjernes.
Scenario nummer to fokuserer på området lengst vest i Rondane nasjonalpark. Denne simuleringen er delt i to:
2. Fjerne Peer Gynt-hytta: Fjerne hytta og tilhørende stier.
3. Mysusæter og Rondvassbu: Fjerne stier og en veistrekning i området nær Mysusæter og Rondvassbu. I tillegg flytte parkeringsplassen som i dag er på Spranget ned til Mysusæter.
I tillegg vurderte forskerne en kombinasjon av disse: fjerne all infrastruktur på vestsida (2+3) og å fjerne all infrastruktur på både øst- og vestsida (1+2+3).
Beste resultat: Fjerne Bjørnhollia, Peer Gynt-hytta, stier og veier
Resultatene viser at det beste alternativet for villreinen selvsagt vil være å fjerne all infrastruktur, øst og vest. Dette vil øke sannsynligheten for å reetablere de tapte korridorene i Rondane nord.
– Det beste enkeltscenariet som ble foreslått er å fjerne Bjørnhollia, forteller NINA-forsker Manuela Panzacchi, som har koordinert arbeidet med simuleringene.
Hovedårsaken er at det på vestsida ligger et stort antall andre forstyrrelser: blant annet 2413 privathytter, beitedyr, veger og stier.
Selv om Peer Gynt-hytta og enkelte stier hadde blitt fjernet, ville det fortsatt vært mange forstyrrelseskilder i området.
Disse er ikke vurdert i simuleringene, Melder NINA.
Kan vurdere Snøhetta og Knutshø
– Simuleringene gjør det mulig å innta fugleperspektiv, og se hvordan de ulike foreslåtte tiltakene påvirker villreinens muligheter til å bruke hele Rondane nord i sammenheng, sier forsker Manuela Panzacchi.
– Simuleringer kan også brukes for å vurdere sammenheng med Grimsdalen, eller i enda større skala, for å vurdere muligheten for å gjenopprette korridorer mellom Rondane nord og Snøhetta, Rondane Sør, Knutshø og andre nærområder.
FAKTA: NINAs kartverktøy
- NINAs kartverktøy: beregner statistisk kvaliteten på hver 100 meter i alle villreinens leveområder. Kart med høy oppløsning beskriver hvordan villrein oppfatter ressurser og barrierer.
- GPS-data: Det er innhentet GPS-data fra omtrent 500 villrein fra de største villreinområdene i Norge.
- Kartdata: Modellene bygger på en stor mengde kartdata fra hele Norge, inkludert landskapsdata, data om infrastruktur (veger, hytter, vannkraft osv.), menneskelige aktiviteter (f.eks. turistvolum), klimadata og lokalkunnskap.
Kilde: NINA
