Barn tilbringer stadig mindre tid i naturen. Fritidsaktiviteter og skolearbeid kommer i veien, det samme gjør inneaktiviteter og økt skjermbruk.
En ny undersøkelse viser at foreldrene kjenner på tidsklemma i hverdagen. Det får konsekvenser for barns utelek.
Resultatene er nylig publisert i temaheftet «Bli med ut og lek».
Pandemien tok barnas utetid
Under koronapandemien brukte voksne naturen som tilfluktsrom. Det motsatte var tilfellet for barn, viser undersøkelsen.
Dette har normalisert seg igjen, men den langsiktige trenden viser at barn tilbringer stadig mindre tid i naturen, viser studien fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Ifølge foreldrene er det forskjellige grunner til at barna oppholder seg mindre utendørs.
– Det er alarmerende at trenden går nedover, sier forsker Vegard Gundersen ved NINA i en pressemelding.
Gundersen har ledet arbeidet med studien. Han peker på at naturen er en utmerket arena for god fysisk og mental helse, og for å utvikle ferdigheter og kreativitet.
Gjennom å være ute får barn kunnskap og ferdigheter og utvikler en relasjon til naturen. Med det følger respekt og et ønske om å ta vare på naturen senere i livet, sier han.
Forsker Vegard Gundersen, Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Forskerne studerte effektene koronapandemien har hatt på barns bruk av natur gjennom to nasjonale spørreundersøkelser.
Foreldre til barn og unge i alderen 6-19 år deltok.
- Den første undersøkelsen ble gjennomført under pandemien, i januar 2021.
- Den andre undersøkelsen i etterkant av pandemien, i mai 2023.
I tillegg hadde de resultater fra en spørreundersøkelse gjennomført av NINA i 2013 å sammenligne med. Denne handlet om barn i alderen 6-12 år.
– Undersøkelsen fra 2013 gjør det også mulig for oss å trekke opp et litt lenger tidsperspektiv, sier Gundersen.
Utelek er fortsatt viktig
Andelen barn som ukentlig eller oftere gjør ulike utendørsaktiviteter i nærmiljøet har sunket fra 2013 til 2023. Alle de ulike aktivitetene som var med i undersøkelsen er i nedgang.
Dette bekreftes av tidligere studier, som har vist en langsiktig negativ trend i barns utelek.
Fremdeles leker 3 av 4 barn utendørs ofte, og omtrent halvparten av barna er ukentlig ute på egenhånd. Tidligere studier har vist at det særlig er den frie leken uten voksne til stede det har blitt mindre av.
Samtidig viser studier at tilrettelagte områder i nærmiljøet blir mer brukt enn natur, og at barns kontakt med naturen i stadig større grad foregår i barnehage, skole, SFO og i ulike organiserte former.
Mer tid på skjerm
Studien viser at pandemien medførte store endringer i barn og unges bruk av fritiden sin. Barna brukte mer tid på skjerm og var mindre sammen med venner.
Samtidig fikk de en roligere hverdag, og var mer sammen med familien.
– Nedstengingen hadde store konsekvenser for barnas fritid, spesielt fordi organiserte aktiviteter er en så stor del av hverdagen deres i dag, forteller Gundersen.
Foreldrene opplever at det var større barrierer for barnas naturbruk i 2023 enn i 2013. Hindrene er først og fremst knyttet til tidsklemme på grunn av fritidsaktiviteter og skolearbeid.
Grafene viser hvilke aktiviteter barn og unge brukte tid på i 2023, og endringer i fritidsaktiviteter underveis og etter pandemien (klikk på grafen for større visning).
Forskerne fant også at inneaktiviteter og økt skjermbruk utgjør viktige hindre for å være ute i nærmiljøet.
– Det er positivt at foreldrene fortsatt er sterkt motivert for barns utelek. Men dette hjelper lite når hverdagen er organisert på en måte som gjør at de ikke får det til, sier Gundersen.
– Det handler om hvordan vi lever våre liv i dagens samfunn.
Undersøkelsene i 2021 og 2023 er finansiert av Friluftsrådenes Landsforbund med støtte fra Miljødirektoratet, og utført av Kantar (tidligere TNS Gallup).
Fakta: Norsk institutt for naturforskning (NINA)
- Norsk institutt for naturforskning (NINA) er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
- NINA ble etablert i 1988. Hovedkontoret er i Trondheim, med avdelingskontorer i Tromsø, Lillehammer, Bergen og Oslo.
- NINA driver også Sæterfjellet avlsstasjon for fjellrev på Oppdal, og forskningsstasjonen for vill laksefisk på Ims i Rogaland.
- NINAs virksomhet omfatter både forskning og utredning, miljøovervåking, rådgivning og evaluering.
- NINAs overordnede mål er å bidra til bærekraftig samfunnsutvikling ved å levere forskningsbasert og aktuell kunnskap om naturmangfold, klima og samfunn.
Kilde: NINA
