– Etter siste arbeidsdag kjørte jeg nordover og var borte i fire uker for å samle kommunetopper

> Lesetid: 8 minutter <

Da en friluftsinteressert 10-åring ble introdusert for regneprogrammet Excel ble samlemanien vekket.

Sondre Kvambekk (nå 28 år) har fullført Høgruta i Jotunheimen på 14 timer og 37 minutter. Han har besteget samtlige 2000-meterstopper på under ett døgn i områder som Hurrungane, Breheimen, Dovrefjell og Rondane. Han var den yngste på alle 2000-meterstoppene i Norge (376 topper) som 19-åring.

Og han har samlet kommunetopper. Og når han snakker om kommunetopper er det ikke slike som sitter inne i støvete møterom.

Politikk og toppturer

I 2008 satte Sondre Kvambekk seg et mål: Han skulle opp på alle de høyeste toppene i kommunene i Norge.

Da han startet var det 430 kommuner. Underveis har enkelte kommuner blitt borte, og 1. januar 2020 gikk tallet brått ned til 356 i kommunereformen, og lista Kvambekk har fullført ble med ett kortere, mye kortere.

– I begynnelsen var det litt bittert at det stadig ble nye kommunesammenslåinger, men etter hvert måtte jeg bare ta et standpunkt med å fryse lista fra den datoen jeg begynte, forteller Sondre Kvambekk, og legger til:

– Politikk og toppsamling var visst ikke det letteste å kombinere.

– Min far derimot syntes det var beleilig å vente til at lista krympet, slik at det ble enklere å nå målet.

Sondre har nemlig ikke gått alle turene alene. Han har en far som også er ivrig samler.

– Han har jeg hatt med meg på en god del turer. Kvalitetstid!

Lister over fjell

Sondre har vokst opp i en familie som alltid har vært glad i å være ute i naturen. Siden han var 10 år fant han motivasjon i lister over fjell og samleprosjekter. Da hans far oppdaget nettstedet World Wide Vikings og fant en oversikt over de høyeste toppene i alle Norges kommuner, startet prosjektet.

– På dette nettsamfunnet var det flere andre som samlet, og noen var nesten ferdig. På den tiden var det vel rundt 430 kommuner i Norge, og det er den lista jeg har fortsatt med fram til jeg fullførte ti år senere.

– Sammen med pappa så begynte vi så smått å samle de nærmeste toppene ved vårt hjemsted i Asker. Det var temmelig enkelt å nå toppene i Akershus, Oslo og Østfold, men jo lenger vest og nord vi kom, jo mer krevende ble det.

De fleste andre i troppen min syntes nok jeg var sprø og foretrakk heller en fuktig fest på den lokale puben.

Om toppturjakten under førstegangstjenesten

Friluftsinteresse

Da familien var på tur, var det ofte Sondre som fikk ansvaret for å lese kart og kompass og føre an. Og det var nok her friluftsinteressen startet. Da han så lærte seg regneprogrammet Excel begynte listene å ta form.

– Jeg har aldri blitt tvunget med ut, det var ofte mer jeg som måtte dra med mine foreldre og søsken ut. Dette har nok gjort til at min søster aldri har likt fjellturer like godt som meg.

– I 10-årsalderen begynte jeg å lære meg Excel, og jeg husker ikke om det var min far som foreslo at jeg kunne lage liste over hvilke fjelltopper jeg hadde besøkt. Jeg ble virkelig bitt av basillen.

Ønsket seg militærtjeneste i Bardufoss

I 2012 ventet førstegangstjenesten. Mange ønsker seg en tjeneste nær familien, nær en storby eller i områder med snilt klima og vennlig terreng.

Sondre ønsket seg nordover.

– Jeg valgte bevisst å gjennomføre året i førstegangstjenesten i Bardufoss. Det var et perfekt utgangspunkt for kommunetoppene i Nordland, Troms og Finnmark, forteller han.

Sondre kjøpte en haug av en bil i Tromsø, og brukte det meste av tjenestefri og permisjon til å samle fjelltopper i Nord-Norge.

– De fleste andre i troppen min syntes nok jeg var sprø og foretrakk heller en fuktig fest på den lokale puben.

(Reportasjen forsetter etter bildet)

Stor variasjon

– Hva fikk deg til å begynne på akkurat dette prosjektet?

– Det som skilte kommunetopplista fra andre fjellsamlerlister var nok variasjonen. Her fikk du en unik mulighet til å bli kjent med naturen i så og si hele Norge. Toppene vi besøkte varierte fra lave og anonyme skogstopper i for eksempel Østfold, til utilgjengelige og bratte tinder i for eksempel Jotunheimen og Steigen. 

– Er det noen topper som nå er ute av lista, som du gjerne skulle hatt med på lista?

– Det er litt trist at Frostisen på 1724 moh. i Ballangen (nå nye Narvik) ikke lenger er med på lista. Utsikten fra dette fjellet er nok blant det mest storslåtte jeg har opplevd!

– Er det andre opplevelser du husker spesielt godt?

– Jeg har mange gode minner fra 2011. Jeg var nettopp ferdig med videregående skole og jobbet i barnehage i åtte måneder for å få råd til en fem måneder lang ferie med fjellturer. Like etter siste arbeidsdag kjørte jeg nordover og var borte i fire uker for å samle kommunetopper oppover langs Nordlandskysten, og helt opp til Finnmark.

En av disse turene gikk til Steintinden og Snøtinden på Svartisen. Begge toppene veldig utilgjengelige. Med sovepose og et kokeapparat ble turen delt over to dager.

– Solnedgangen jeg hadde midt oppe på breen mens jeg lå og koste meg i posen, langt fra nærmeste bebyggelse var et veldig sterkt øyeblikk.

Gjestfrie mennesker

Det har også blitt flere gode møter med mennesker underveis i prosjektet, og noen møter ble helt spesielle:

– Jeg husker spesielt godt alle de gjestfrie menneskene jeg har møtt, spesielt folket nordpå. En av disse personene var Osvald som bodde ute på øya Seiland. Jeg fant tilfeldigvis nummeret hans på Gule Sider og spurte om han hadde lyst til å ta på seg et oppdrag med å hente oss med båt i Alta og kjøre oss inn i fjorden for å bestige toppene Seilandstuva og Seilandsjøkelen. Han stilte, og attpåtil hadde han redd opp senger til oss, og kona hans laget middag, forteller Sondre.

– I tillegg ville han ikke ha en krone da vi skulle ta farvel etter turen. Slike folk vokser ikke på trær. 

Låst inne av grunneier

Når man jakter på topper blir det mange timer i bil. Sondre erkjenner at dette nok ikke har vært det mest klimavennlige prosjektet.

– Noe av det spesielle med oss kommunetoppsamlere er at vi gjør dette for naturopplevelsen, men likevel ønsker vi å kjøre bil så langt opp mot fjelltoppen det er mulig å kjøre.

– Jeg må innrømme at det er en og annen privat vei jeg har kjørt opp uten å spørre om tillatelse. En gang hadde grunneieren stengt meg inne med kjetting og lås. Det beste er vel å skru på sjarmen og spørre om lov, eller ta med seg sykkel.

– Har det vært andre utfordringer underveis?

– Jeg husker spesielt Lauvkollen (704 moh), som er kommunetopp i Modum. Denne toppen brukte jeg hele tre forsøk på å bestige. De to første gangene måtte vi snu på grunn av alt for mye snø og skiløyper som ikke var preparert. Den tredje gangen kom vi opp, men på kjøreturen ned igjen mot dalen streika bilen. Jeg var sikker på at motoren hadde blitt ødelagt, men da omsider bergingsbilen karret seg opp til oss fant fyren ut at jeg bare hadde gått tom for drivstoff. Og reservekanna lå pent i bagasjerommet…

Jeg har vært så heldig å få lov til å jobbe med det jeg liker aller best, nemlig friluftsliv.

Panorama over Oslofjorden

– Har du kommet over noen skjulte perler underveis i prosjektet?

– Jeg vil si at jeg har besøkt mange skjulte perler, og noen perler som etter hvert har begynt å bli mer kjent. Stikkvannskollen (361 moh) i Hurum (nå Asker) er en kolle som absolutt er verdt turen. På toppen kan man gå opp i et tårn som byr på fantastisk panorama over hele Indre Oslofjorden.

– Er toppene i hver kommune et fysisk krevende prosjekt?

– De aller fleste toppene er ikke spesielt fysisk krevende, i alle fall ikke toppene på Østlandet.

– I vest og nord er det litt mer krevende, men så lenge du er seig holder dette i massevis. Det er noen få topper som er noe mer tekniske der de fleste foretrekker tausikring, slik som Stjerntinden, Store Skagastølstinden og Trænstaven. I tillegg er det en del topper som krever brekrysning.

– Om man ikke tenker å nå alle kommunetoppene i landet kan man jo begrense seg til enkelte fylker, foreslår han.

(Reportasjen forsetter etter bildet)

Trygg på tur

– Hva har du alltid i sekken, hvorfor?

– Hvis jeg skal si én ting så er det vindsekk. Dette er en uvurdelig ting å ha med på tur. Det kan gjøre lunsjen mer komfortabel, og i en nødsituasjon kan det gjøre forskjellen på liv og død, spesielt i utfordrende vær.

Ti-på-topp

Etter å ha vært på toppen av de fleste høye fjell i Norge, og på toppen av samtlige høyeste fjell i Norges kommuner har Sondre Kvambekk en imponerende erfaring. Kvambekk serverer denne ti-på-topp-lista:

  • Store Skagastølstinden (Luster/Årdal).
    – Storen, også kalt Store Skagastølstind, er et fjell i Luster og Årdal kommune i Vestland. Det har en høyde på 2405 meter over havet og er Norges tredje høyeste fjell. Fjellet er den sørligste toppen av Skagastølstindane. 
  • Lodalskåpa (Stryn)
    – Lodalskåpa er et fjell på grensen mellom Stryn og Luster kommuner i Sogn og Fjordane. Det er en nunatak på Jostedalsbreen, og har en høyde på 2083 meter over havet. Lodalskåpa er Breheimens nest høyeste topp etter Tverrådalskyrkja, og er det høyeste punktet i Stryn.
  • Kjerringa (Hasvik)
    – Kjerringa er et fjell i Hasvik og Alta kommune i Finnmark. Det har en høyde på 959 meter over havet og er den høyeste toppen på Stjernøya. Toppen danner grensepunkt mellom de to kommunene og er det høyeste punktet i Hasvik kommune
  • Breidtinden (Senja)
    – Breidtinden er et fjell ved Mefjordbotn nord på Senja i Troms fylke. Fjellet har to topper, en på 984 moh og en på 1001 moh. Den høyeste ligger på grensa mellom Berg kommune og Lenvik kommune. Dette er samtidig det høyeste punktet på Senja, og primærfaktoren på 1001 meter er blant de 100 største i Skandinavia
  • Helldalisen (Steigen)
    – Helldalisen er et fjell, eller egentlig en isbre opp mot toppen av fjellet på grensa mellom Steigen og Sørfold kommuner i Nordland. Toppen har en høyde på 1351 meter over havet, og har ikke noe annet navn enn breen. Fjellets primærfaktor er blant de 30 høyeste i Skandinavia.
  • Møysalen (Lødingen/Sortland)
    – Møysalen er et fjell i Sortland og Lødingen kommune i Nordland. Det har en høyde på 1262 meter over havet og er det høyeste fjellet på Hinnøya. Fjellet er også det høyeste i Lofoten og Vesterålen, og det nest høyeste fjellet på ei øy i Norge. Kommunegrensa mellom Sortland og Lødingen går over Møysalen.
  • Gaustatoppen (Tinn)
    – Gaustatoppen eller Gausta er et fjell ved Rjukan i Tinn kommune og delvis i Tuddal i Hjartdal kommune i Telemark. Det har en høyde på 1883 meter over havet og er fylkets høyeste fjell. Det er ca. 1600 meter fra dalbunnen og opp til toppen.
  • Steintinden (Rødøy)
    Steintinden er et fjell med to topper som stikker opp fra i breen i den sørlige delen av Svartisen i Rødøy kommune i Nordland. Den høyeste toppen på 1534 moh danner grensepunkt for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, og er det høyeste punktet i Rødøy kommune.
  • Råna (Sykkylven)
    – Råna er et grensefjell mellom Sykkylven og Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Det regnes som en del av Sunnmørsalpene. Fjellet har en høyde på 1586 meter over havet og er det høyeste i Sykkylven kommune. Navnet Råna kommer av at fjellets form ligner på et råseil, sett fra Storfjorden i nord.
  • Hårteigen (Ullensvang)
    – Hårteigen er et av de høyeste fjell på Hardangervidda. Toppen ligger i Ullensvang kommune i Hordaland fylke, og er det høyeste punktet i kommunen. Fjellet er det mest karakteristiske landemerket på vestvidda og er synlig over store områder. Det kalles derfor kongen av Hardangervidda. 

Jobber med friluftsliv

Sondre Kvambekk har rekorden for Høgruta i Jotunheimen med imponerende 14 timer og 37 minutter, en tur som vanligvis tar fem dager. Han har løpt over 2000-metere i kjente fjellområder og var den yngste som krysset av samtlige topper over 2000 meter i Norge.

– Hva driver du med nå, noen spennende prosjekter?

– Jeg har vært så heldig å få lov til å jobbe med det jeg liker aller best, nemlig friluftsliv. Ved siden av eget friluftsliv arrangerer jeg føringsturer både sommer og vinter for mitt firma 500fjell. Dersom noen har en drøm om å nå en kommunetopp, men trenger veiledning for å komme helt opp så tilbyr jeg profesjonelle fjellføringstjenester med klatreturer på sommeren og skiturer på vinteren. Det er bare å ta kontakt, sier Sondre Kvambekk, som for tiden er under kvalifisering for å bli internasjonalt sertifisert tindevegleder (IFMGA).

Fakta: Sondre Kvambekk

  • Alder: 28
  • Bosted: Sogndal
  • Utdanning/yrke: Fjellfører
  • Jobber med kurs- og føringsvirksomhet innenfor ski og klatring i høgfjellet hele året.
  • Har en bachelor i friluftsliv fra Høgskulen i Sogn og Fjordane, er utdannet adjunkt med spesialisering innenfor friluftsliv fra Høgskolen i Telemark.
  • Er godkjent skredinstruktør, klatreinstruktør og isklatreinstruktør gjennom Norsk Fjellsportforum (NF), og er for øyeblikket under kvalifisering hos Norske Tindevegledere (www.nortind.no) for å bli internasjonalt sertifisert IFMGA tindevegleder.
Merk: Dette innholdet ble publisert for 4 år siden. Fjell endrer seg lite på den tiden, men åpningstider og bussruter kan gjøre det. Bare for å ha nevnt det.

.embed-container { position: relative; padding-bottom:56.25%; height:0; overflow: hidden; max-width: 100%; } .embed-container iframe, .embed-container object, .embed-container embed { position: absolute; top: 0; left: 0; width: 100%; height: 100%;}

About Knut Øsmundset

Journalist, fotograf og grafisk designer. Nysgjerrig på naturen og gjerne på villspor: rutene ikke alle går, og turene som ikke gikk som de skulle. Det er gode opplevelser i de små ekspedisjonene. Av og til er et telt i hagen nok.
View all posts by Knut Øsmundset →