– Jeg synes det er trist at Hardangerjøkulen og Rondslottet faller ut av lista

Prosjektet fylkestopper har plutselig gått fra 19 til 11. Hva gjør du nå, Ingeborg Mjanger?

– Jeg har ikke tenkt så langt faktisk, svarer Mjanger. Hun er grafisk designer, friluftsentusiast og blogger, og inntil nylig jaktet hun de høyeste toppene i Norges 19 fylker. Nå er det 11.

Målet er de høyeste toppene i Norges fylker. Prosjektet har hun samlet under tittelen Fylkestopper på bloggen Fjell i vettet (ekstern lenke).

Sju topper er krysset av. Så kom fylkessammenslåingen, og tre av de sju toppene forsvant i geografiske grensejusteringer. Og den offisielle oversikten gikk fra 19 til 11 topper.

Mister fylkets høyeste punkt

Mjanger bor i Fetsund, i det som tidligere var Akershus fylke. Nå er fylket utvidet til det mest folkerike etter reformen: Viken med 1.235.000 innbyggere. Ikke alle disse går på tur, men mange har fått en ny topp innenfor fylkesgrensene.

– Vi mister jo Fjellsjøkampen, sier Mjanger.

LES OGSÅ: Her er oversikten over de høyeste toppene i hvert fylke

(Reportasjen fortsetter etter grafikken)

Hallingskarvet høyest i Akershus

Hallingskarvets Folarskardnuten på 1933 moh. er nå høyeste topp i det som tidligere het Akershus. Folarskardnuten har dyttet Fjellsjøkampen i Hurdal ut på viddene.

Og det var på Fjellsjøkampen på 812 moh. det startet for Mjanger. Vel nesten. Første fylkestopp var Rondeslottet i 2014. I det nye Norgeskartet er den ute av listene.

Så ble det Fjellsjøkampen, den høyeste i Akershus. Toppen ble tatt i 2016. Deretter ble Oslos høyeste, så Vestfolds høyeste, begge i april 2017.

– I sommer gikk jeg alene midt på natten opp til Gaustatoppen, og det var en opplevelse i seg selv. Ikke ett menneske, hele fjellet for meg selv, i det fineste været du kan tenke deg.

– I 2017 var jeg på Galdhøpiggen med jentene mine. I sommerferien Store Skagastølstind.

• LES OGSÅ: De minst brukte hyttene og rutene, her kan du være alene på tur

Opp på fjellet for å se utsikten

Det er toppene som lokker: – «If you don’t climb the mountain you don’t see the view».

(Reportasjen fortsetter etter bildet)

– Hva er planen, har du et mål om når du skal være ferdig med de høyeste toppene i fylkene?

– Nei, det er ikke noe mål i seg selv og gjøre lister ferdig, svarer Ingeborg Mjanger, som koser seg når hun er på tur.

Hun drar på de turene og toppene hun ønsker, og finner gode opplevelser ute. Opplevelsene er ikke avhengig av lister. Kanskje tvert imot.

Samtidig er det noe med lister. De kan gi noen konkrete mål. Mjanger jakter topper over 2000 moh., som så mange andre. Hun følger listen med primærfaktor over 10 meter.

– Det betyr 388 topper i Norge, ti av dem ligger på Jan Mayen.

I skrivende stund har hun krysset av 104 på listen.

Toppene på fastlandet er prioritert. Her er det mange kjente, som Galdhøpiggen, Glittertind, Store Skagadølstind og Rondslottet. Kjente topper kan trekke mange mennesker. Løsningen for Ingeborg Mjanger er å starte disse turene grytidlig. Hun er ikke så glad i kø.

• Les også: Jakten på det høyeste punktet på Lomseggje

På tur med søsken og pappa

Ingeborg Mjanger mener hun altid har hatt en dragning mot naturen og friluftslivet.

– Fra jeg var liten, forteller hun. – Annenhver sommer ferierte vi på Mjanger, et lite sted som ligger i Masfjorden, nord i Hordaland. Der gikk jeg mye i fjellet sammen med søsknene mine, pappaen min og kusinene mine.

Hun valgte alltid de turene som hadde med naturen å gjøre da hun gikk i grunnskolen. På videregående skole var det tur over Besseggen alle de tre årene.

I voksen alder har det blitt mange turer over mange år. Over tid har blitt 104 topper på over 2000 meter, og rundt 130 dager i telt.

(Reportasjen fortsetter etter bildet)

Jerv på rusletur

– Når begynte du egentlig å samle topper?

– Jeg samler ikke på de høyeste toppene, jeg drar til de toppene jeg føler for, kommer det kontant fra Ingeborg, som legger til:

– Nyt naturen, så får du en herligere opplevelse, og du kan være heldig å se dyr som sjelden gir seg til kjenne.

På en tur for noen år siden ruslet plutselig en jerv forbi. Hun anslår avstanden til rundt 100 meter: – Det var kult!

– Men det er vel ikke alltid kult, hvilken tur var den verste?

– Leirhøe i begynnelsen av mai. Turen gikk fra Spiterstulen i deilig vær.

For å få med sekundærtoppen Leirhøe Sør, gikk turen opp sørvestsiden av Leirhøe. Turen er ikke spesielt teknisk utfordrende. Så forsvant det gode været – og det begynte å snø. Snø i fjellet er ikke uvanlig.

– Så vi fortsatte opp til hovedtoppen, Leirhøe 2330 moh.

Total whiteout og bratte stup

– Været ble verre, og det var blitt mer tåkete. Vi hadde fortsatt grei sikt, så vi tenkte ikke mer over det. Klokken var fem på ettermiddagen, og i teorien var det kun et par timer tilbake til Spiterstulen, forteller hun.

Men med ett endret været seg. Det gikk fra greit til total whiteout på kort tid. I tillegg økte vinden i styrke.

På den ene siden gikk det bratte stup rett ned i breen, på den andre siden bratt ned i dalen. De visste farene var der. Men ikke noe av dette var mulig å se.

– Vi prøvde å stille inn kompasset, men hadde ingenting å sikte mot. Vi begynte å gå i den retningen vi trodde. Dette var ikke bra i det hele tatt. Ingen av oss ante helt hvor vi var, og vi kunne gå over en kant når som helst.

Grepet av panikk

– I ettertid har vi snakket om at vi skulle bare ha stått stille til vi fikk litt sikt, men vi ble grepet av panikk, siden vi aldri hadde vært utfor dette før. At det var såpass sent på dagen, stresset oss også.

– Vi gikk uten mål og mening, og plutselig sank vi med snø til livet. Det gikk et støkk igjennom oss begge, for nå skjønte vi at vi var ute å kjøre.

– Vi hadde havnet i den bratte delen på venstre side av fjellet, og hadde ingen annen mulighet enn å fortsette nedover. Med snø og is om hverandre, ble det en vanskelig oppgave.

– Gråten satt løst, men vi måtte bare komme oss ned. Vi hadde hele tiden kontakt med Spiterstulen, og det var litt trøst i det, selv om de ikke kunne gjøre noe.

Skadet på turen ned

– Det endte med at jeg brakk halebenet ned der, men vi kom oss ellers helskinnet ned fra fjellet. Klokken 23 var vi tilbake på Spiterstulen, etter 13 timer på tur.

– Det er kanskje litt rart å si det jeg sier nå, men jeg er litt glad for at vi havnet i denne situasjonen.

Ikke fordi det var en god opplevelse, men det ga nyttig erfaring. Noe å lære av. Siden det gikk bra.

– Hva med de gode opplevelsene, turene og toppene som har gitt gode minner? Hvilke topper har vært de beste så langt?

– Det er så utrolig mange topper!

– Lister var jo inngangen til denne saken, kanskje du kan lage en liste over noen favoritter?

– Ja, her er den:

• Nr. 10: Delt mellom Gaustatoppen og Breitinden. Gaustatoppen: En enkel topp å nå, og litt morsom klyving ut til høyeste punkt. Og å få oppleve den uten noen andre i helt skyfritt vær, var helt magisk. Breitinden: Høyeste toppen i Trolltindane-massivet i Romsdalen, 1797 moh. Den turen var helt vill, hvor vi så fjell, fjord, dal og hav. Og 1700 høydemeter rett ned i Romsdalen.
• Nr. 9: Eggen. En glemt perle i Gjendealpene. Oppturen er en tur i et eventyr, med rennende elver og grønne oaser.
• Nr. 8: Urdadalstraversen. En heftig og til tider luftig travers.
• Nr. 7: Mjølkedalstind. Den første toppen som fikk meg hekta på litt mer luftige topper med klyveklatring. 
• Nr. 6. Austabotntind. Min første ordentlige klatretur med guide. Klatret i tåke, regn og snø. Men det var ganske så magisk å stå oppå den lille toppsteinen som utgjør toppen av dette vakre fjellet.
• Nr. 5: Trollsteineggje. Litt fordi dette er min topp nr. 100.
• Nr. 4: Sagitraversen. Friklatret den ene toppen de fleste ønsker å sikre. Været var perfekt, ingen vind, fjellet var tørt og det var klyveklatring som vi var vant med fra før. Det var et sted hvor det var ganske luftig, men ellers var det greit. Den følelsen var ubeskrivelig.
• Nr. 3: Delt på Visbreatinden og Tverrådalskyrkja. Tøffe turer med klyving, og belønning med en fantastisk utsikt.
• Nr. 2: Skardalstinden. Dette er en av de enklere toppene, men utsikten her gjør denne toppen til en favoritt. Den ligger så og si midt i Jotunheimen med 2100 moh. Herfra erdet utsikt til de fleste toppene i heimen.
• Nr. 1: Storen. Min store drøm var å stå på toppen av Store Skagastølstind, Norges tredje høyeste topp, også kalt Storen. Dette er en topp du må ha klatrekunnskaper for å nå. Skagastølstraversen og toppen ble tatt med guide. Denne turen gir fem 2000-topper, og er en av Norges tøffeste traverser. Mye klatring, og mange rapeller, som er noe av det morsomste jeg har gjort.

(Reportasjen fortsetter etter bildet)

Smoothie og kompass

På tur har hun alltid med seg kart og kompass, og hjemmelaget smoothie om det er mulig. Planene fremover er Gjendealpene og Torfinnstraversen med flere rapeller. Og det nye fylkets høyeste topp, Folarskardnuten i Hallingskarvet-massivet. Toppen er på ønskelista etter at den tok over for Fjellsjøkampen, i nye Viken fylke.

Folarskardnuten er 1933 moh., og har en bratt oppstigning via historiske Lordehytta. Utsikten er flott, om været er godt.

Men toppen skal ikke tas bare for å krysses av på en liste. Den skal oppleves.

– Det er så altfor mange som fortsetter stresset fra hverdagen med å komme opp på den og den toppen på den og den tiden, eller gå over et fjell på kortest mulig tid. Jeg vil anbefale å roe ned på tur.

– Livet er best ute.

Fakta: Ingeborg Mjanger

• Bosted: Fetsund
• Yrke: Grafisk designer/friluftsblogger
• Nett: fjellivettet
• Facebook: Fjell i vettet
• Instagram: @fjellivettet 
• YouTube: Ingeborg Mjanger (Fjell i vettet)