Hvis du ser jervespor og finner jervebæsj, så plukk gjerne med en prøve og lever den til Statens naturoppsyn (SNO), oppfordrer Rovdata.
Rovdata håper turfolket vil bidra i DNA-overvåkingen av jerv i Norge. De trenger skit og hår fra jerv. Prøvene kan leveres til det lokale naturoppsynet.
– Vi analyserer innsamlede skit- og hårprøver for DNA, og resultatene brukes til å registrere og overvåke arten i Norge, uten at vi trenger å være i kontakt med dyrene, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata i en pressemelding.
Det gjennomføres en årlig innsamling av biologiske prøver fra jerv i hele landet fra 1. januar til 1. juni. SNO samler inn prøver som del av sitt oppdrag, og publikum har også anledning til å bidra.
Det er viktig at du merker prøvene med navn og adresse på prøvefinner, samt informasjon om funnsted, funndato, kommune og kartreferanse.
Ha plastpose i sekken
Ved å ha en ren plastpose klar i lommen eller sekken, er du klar til å bidra i rovdyrovervåkingen.
– Vi bruker DNA-analyser for å identifisere hvilket individ prøven stammer fra, sier Kindberg.
Resultater fra DNA-analysene publiseres fortløpende i publikumsløsningen Rovbase.
– Etter at overvåkingssesongen er over anvendes analyseresultatene til å beregne hvor mange jerver det er i landet, forklarer Kindberg.
Ikke ta på skiten
Kindberg presiserer at de kun ønsker skitprøver som oppdages ved siden av et jervespor. Dette øker sannsynligheten for at bæsjen stammer fra en jerv.
– Når du skal plukke opp en bit av jervebæsjen, så er det viktig at du ikke tar direkte på skiten.
– Putt hånden ned i posten, plukk opp en bit av skiten og vreng posen rundt prøven, som du ville gjort med en hundeskit. Knyt igjen. Husk kun én skitprøve per pose, forklarer Kindberg.
Prøven skal deretter oppbevares nedfryst fram mot overlevering til SNO.
Hårprøver skal ikke fryses
Hårprøver kan også oppbevares i en pose under turen, men bør legges over i en tørr konvolutt når du kommer hjem.
Det er svært viktig å huske på at hårprøver ikke skal fryses ned, for da ødelegges DNA.
Prøven skal leveres til SNO
Alle prøver skal leveres til lokale rovviltkontakter i SNO. Ta kontakt med SNO lokalt for å avtale overlevering.
SNO vil vurdere de innsamlede prøvene, og registrerer aktuelle prøver i Rovbase før prøvematerialet sendes videre til Rovdata.
Meld fra om rovdyrobservasjoner
Innsamling av skit og meldinger fra publikum om observasjoner er en viktig del av overvåkingen av de store rovdyrene i Skandinavia.
- Du kan hele året dele observasjoner av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv, eller spor og andre sportegn etter disse artene, i det skandinaviske rapportsystemet Skandobs på internett eller app.
Lær mer om rovdyrenes spor og studer sporbilder for hver art på Rovdatas nettsider:
Fakta: overvåkingen av jerv i Norge
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede prøver (ekskrementer, hår, sekret, urin og vev) fra arten.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- Prøvene som er samlet inn i Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
- Analysesvarene fra laboratoriet blir sammenstilt og rapportert i en rapport fra Rovdata.
Kilde: Norsk institutt for naturforskning – NINA
