Breene smelter: Ny kartlegging viser 350 nye bresjøer

> Lesetid: 2 minutter <

– Den nye kartleggingen viser at noen små breenheter blitt borte siden forrige kartlegging, alle disse ligger i Nord-Norge. I tillegg er mange små breer og fonner blitt nesten borte, sier breforsker Liss M. Andreassen.

En ny kartlegging utført av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at det totalet brearealet i Norge er 2328 km². Dette er en reduksjon på 14 prosent, sammenliknet med perioden 1999-2006.

Kartleggingen viser at det har blitt dannet over 350 nye bresjøer.

Breene i Norge har blitt kartlagt flere ganger før fra topografiske kart og flybilder og fra Landsat satellittbilder. Nå er breer og fonner i Norge kartlagt med Sentinel-2 satellittbilder fra 2018 og 2019.

NVEs kartlegging har resultert i en rapport på 52 sider (ekstern lenke).

Kjente breer forsvinner

Av kjente breer som er i ferd med å forsvinne helt er Breifonn, Rogalands største bre, og Vegdalsisen i Nordland.

Breer minker i alle fylker. Den største endringen i breareal er for Nordland med en arealendring på 186 km² (20 prosent), etterfulgt av Vestland med et tap på 91 km² (8 prosent) og Troms og Finnmark med et tap på 64 km² (24 prosent).

Rogaland og Vestfold og Telemark har minket mest i prosent, her er det bare litt breis igjen.

Ramnabergbreen er en utløper av Hardangerjøkulen og kalver i en bresjø. Bildet er tatt i august 2021. Foto: Liss M. Andreassen / NVE

Bruker satellitter

Breer er svært sensitive for klimaendring og tilpasser størrelsen ved å krympe eller vokse når klimaet endrer seg. Breene i Norge har blitt kartlagt flere ganger tidligere fra topografiske kart, flybilder og satellittbilder.

Nå har NVE kartlagt breer og fonner i Norge på ny med Sentinel-2 satellittbilder fra 2018 (Nord-Norge) og 2019 (Sør-Norge).

– I denne kartleggingen er det med flere breer og fonner. Det skyldes at Sentinel-2 satellittbildene har bedre oppløsning enn Landsat satellittbildene vi brukte i forrige atlas (10 m i stedet for 30 m). Derfor kan vi nå kartlegge mange mindre enhete, sier Andreassen.

Totalt er det registrert over 6700 enheter i det nye atlaset, eller drøyt 6000 breer uten inndeling. Alle fikk en egen unik BreID.

Kilde/illustrasjon: Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) / seniorforsker Liss M. Andreassen

De største breene i Norge, rangert etter areal (km²):

1. Jostedalsbreen, Vestland/Innlandet 458
2. Vestre Svartisen, Nordland 190,2
3. Søndre Folgefonna, Vestland 153,8
4. Østre Svartisen, Nordland 125,1
5. Blåmannsisen, Nordland 80,8
6. Hardangerjøkulen, Vestland 64,1
7. Myklebustbreen, Vestland 45,1
8. Okstindbreen, Nordland 36,9
9. Øksfjordjøkelen, Troms og Finnnmark 36,2
10. Nordre Folgefonna, Vestland 23,9
11. Harbardsbreen, Vestland/Innlandet 22,6
12. Sulitjelmaisen, Nordland 21,6
13. Spørteggbreen, Vestland 21,6
14. Sekke-/Sikilbreen, Innlandet 19,9
15. Gihtsejiegna, Nordland 19,6
16. Frostisen, Nordland 18,8
17. Simlebreen, Nordland 17,5
18. Grovabreen, Vestland 16,6
19. Tystigbreen, Vestland/Innlandet 16,4
20. Tindefjellbreen, Vestland 15,3
21. Holåbreen, Innlandet/ Vestland 14,8
22. Smørstabbrean, Innlandet 14,7
23. Strupbreen/Koppangsbreen, Troms og Finnnmark 11,9
24. Hellstugu/Vestre Memurubrean, Innlandet 10,8
25. Ålfotbreen, Vestland 9,8

Den nye kartleggingen viser at noen små breenheter blitt borte siden forrige kartlegging, alle disse ligger i Nord-Norge
Breforsker Liss M. Andreassen, NVE

Fakta: NVE

Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) er underlagt Olje- og energidepartementet.
NVE har ansvar for å forvalte vann- og energiressursene i landet.
NVE ivaretar også de statlige forvaltingsoppgavene innenfor skredforebygging.

Merk: Dette innholdet ble publisert for 2 år siden. Fjell endrer seg lite på den tiden, men åpningstider og bussruter kan gjøre det. Bare for å ha nevnt det.