En hyllest til alle som bruker av egen tid for at andre skal gå trygt på tur

[ Lesetid: 4 minutter ]

Tåken kommer sigende, sikten forsvinner, og terrenget blir hvitt. Vi fortsetter, til vi plutselig ikke vet hvor vi er, og fortvilelsen brer seg.

Vi har alle vært der – i et øyeblikk, eller over lengre tid, vet vi ikke hvor vi er og usikkerheten fester grepet. Det er ikke sikkert vi viser det til de rundt oss, om vi er flere på tur, vi holder det gjerne for oss selv, men vi kjenner det – uten retning og kjent sted er vi små i naturen.

Vi forstår at det kan være fatalt.

Det kan skje på et øyeblikk. Tåka kommer sigende, regnet blir sludd – og sikten forsvinner. Og plutselig er neste hytte uendelig langt unna. Inn ruller truende tordenskyer med regn som blir snø. Og vi vet ikke veien tilbake.

TØFF TUR TIL TOPPS: Besseggens ville lillebror

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Fra turglede til fortvilelse

Det er da det er meningen man skal hente fram sin indre Lars Monsen, sette seg rolig ned, lage fiskesnøre av bark og krok av stein, dra opp en fet røye og grille fiskeflaket over en seng av raggsokk og reinsdyrbæsj og sy sovepose av navlelo og grønn mose, før du neste dag magnetiserer myggnettingen og lar den lede deg til nærmeste Rein, mat, varme og inderlig kjærlighet og “Good Time”. Den er tatt, det skjer ikke igjen.

Har du i tillegg lagt igjen kart, kompass eller egne ferdigheter hjemme, kan du bare håpe på en ting; at andre har vært der før deg. At noen har gjort jobben.

Friluftlivets superhelter

Er du et sted i Norge er det rimelig sikkert at du ikke er langt fra nærmeste merke: Det er en hær av mennesker der ute, superhelter i naturen, organisert i i forskjellige sentrale – eller lokale lag. Eller de holder på for seg selv, merker og rydder sti, flytter stein og bygger klopper. Hele tiden. Uten at vi tenker så mye på det.

Scenarioet trenger ikke nødvendigvis være like dramatisk som skissert over. Av og til trenger vi bare litt hjelp til å velge riktig sti på godværsdager – på kjente ruter i trygt terreng.

Det er da superheltene kommer inn i bildet: De merker. De rydder. De stabler stein på stein og setter opp skilt – for å vise trygg og riktig retning videre. De gjør også andre ting; maler vindskier og fyller rom med mat, vasker sengetøy og bytter tak. Men det viktigste: De peker retning, de sørger for å gi oss naturen, de sørger for at veien videre er trygg: Det er røde T-er, blå årer, varder og klopper der det er nødvendig. De er der og merker til de høyeste topper, de villeste opplevelsene eller langs uendelige kilometer med skogsstier i lavlandet.

Denne er til dere: Takk skal dere ha!

Takk for at dere gjør jobben like samvittighetsfullt på kjente som ukjente ruter; i lavlandet som i høyfjellet, til Galdhøpiggen og forbi Snippkoia. Takk til dere.

Nye og gamle fjellvettregler

Takk til dere som organiserer det, takk til dere som bruker av ferien deres og egen tid for at vi skal gå trygt på tur.

Takk til dere som redder oss, når vi ikke har planlagt turen, lyttet til erfarne fjellfolk eller meldt fra hvor vi går, når vi er alene i ukjent terreng, eller evnene er for dårlig og forholdene for tøffe.

Takk til dere som har merket stien når vi ikke har tatt hensyn til vær- og skredvarsel, stiller uforberedt på uvær og kulde, eller ikke har nødvendig utstyr.

Takk til dere som er der når vi tar dårlige veivalg eller glemmer kart og kompass.

Takk til dere som viser vei når kreftene egentlig er brukt opp.

Takk til dere som har vært der før oss når fjellvettreglene er glemt (både nye og gamle): Timene dere legger ned for å peke vei i lavlandet, langs kysten, i høyfjellet eller mellom hyttene i skogen er nøkkelen til vårt friluftsliv. Takk for at dere gjør jobben like samvittighetsfullt på kjente som ukjente ruter; i lavlandet som i høyfjellet, til Galdhøpiggen og forbi Snippkoia. Takk til dere.

Takk til dere som gir oss terrenget. Takk for minnene. Takk til dere som gir oss naturen. Takk for opplevelsene, takk for historiene. Takk til dere, dere er vårt gode friluftsliv. Takk fra oss som tenker vi er Lars Monsen, men som ikke er det. Takk for turen. Denne og neste. Takk.

 

Sjekk denne: Den hele og fulle sannheten om ekspedisjon Urdvassnuten

Snippkoia
Stien forbi DNTs Snippkoia på Hedmarken merkes og holdes vedlike av lokale entusiaster. Takk til dere.

 

Galdhøpiggen
Turen til Norges høyeste fjell Galdhøpiggen er tydelig merket, blant annet med varder. Takk til dere som holder ruta vedlike.

FAKTA: Frivillighet

  • DNT Oslo og Omegn har alene over 1800 frivillige som gjøre en fantastisk innsats i fjellet, i Oslomarka og ved sjøen.
  • Norsk Friluftsliv er en fellesorganisasjon for 16 friluftslivsorganisasjoner (norske, frivillige, landsomfattende) med over 5000 lag og foreninger. De har samlet over 940.000 medlemskap.

 

Usikker? Denne turen kan du trygt ta: Til Bjørnhollia med barn

About Knut Øsmundset

Pappa til tre, gift med Anne Marit, journalist, fotograf og grafisk designer, som gjerne tar små ekspedisjoner og store eventyr, nysgjerrig på naturen og gjerne på villspor.
View all posts by Knut Øsmundset →

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *