Her ligger vraket av det tyske bombeflyet som styrtet i Maridalen

Ekspedisjon: I Maridalsalpene rett utenfor Oslo ligger restene av et tysk krigsfly. Her har det ligget siden det gikk i fjellveggen i 1942.

Tre personer døde da flyet traff fjellet, gikk i oppløsning og tok fyr. Det var en av mange hendelser med dødelig utfall under andre verdenskrig.

Hendelsen ble loggført og de døde ble hentet ut og gravlagt.

Store deler av flyet er borte, noe ble aldri funnet, noe ble kanskje hentet ut av okkupasjonsmakten, eller lokalbefolkningen kan ha sikret seg det verdifulle metallet.

Fortsatt ligger det vrakdeler i Maridalen utenfor Oslo, opp mot toppen av Hansakollen hvor flyet gikk ned i 1942.

Vrakrestene ligger bare 3 kilometer fra nærmeste togstasjon.

(GPS-spor og kart til slutt i reportasjen)

Ekspedisjon: Med tog fra Oslo til utgangspunktet for turen

Denne turen starter ved Movatn stasjon. Dette er et lite stoppested langs Gjøvikbanen, som går fra Oslo gjennom Nordmarka, til Gjøvik. Togturen fra Oslo S tar litt over 20 minutter, og det er to avganger i timen. Kommer du fra Gjøvik tar turen over to timer.

Kommer du med bil er fortsatt Movatn stasjon utgangspunktet.

Ved Movatn stasjon ligger Venice Beach, om du ønsker en forfriskende dukkert etter turen. Mer om det senere.

(Reportasjen fortsetter etter bildekarusellen)

Maridalen: Fem på tur, små og store

Vi er på ekspedisjon. Vi er et følge på fem: Tante med sin nyfødte i bæresjal, lillesøster (5), bror (9) og meg selv.

Målet er flyvraket. Rutebeskrivelsen vi har funnet er omtrentlig, vi har gps-koordinater, men er i et område vi ikke kjenner.

Her er turen vår og et forsøk på å beskrive veien fram til vraket.

Ekspedisjon: Start på asfalt

Første del ut fra stasjonen går på asfalt sørvest-vestover på Movassbakken over i Sørbråtveien, vi krysser over den lille idrettsplassen til høyre og over på grusveien Rundmyrveien.

Her går det nesten rett nordover, lett oppover mellom spredt boligbebyggelse.

Dyreliv: Forbi en hane og et militærkjøretøy

En hane gir lyd idet vi går forbi, vi passerer påbegynte moderne bygg, før vi kommer over et eldre militærkjøretøy, som setter stemningen for turen. Vi er på ekspedisjon for å finne et militært vrak.

I enden av grusveien varsler et skilt både snuplass og parkering forbudt.

Her har vi lagt bak oss rundt 1300 meter, og teorien tilsier at det mangler 1700 meter til dagens turmål.

Hittill har det vært lett.

Ut på sti ved snuplass

Stien tar av til venstre rett før snuplassen, nesten rett vestover, vi følger og tar etter 100 meter av til høyre når hovedstien fortsetter til venstre.

Her er en mindre sti, men den er tydelig og lettgått. Det er litt fuktig, noe gjørme og enkelte vanskelige partier, men det er broer og klopper over de små bekkene vi møter.

Godt humør og fin framdrift

Vi finner en fin rytme, det går greit framover, selvom «noen» stadig lurer på om vi snart er framme. Det er vi ikke – og fokuset er på å holde humøret og framdriften oppe.

Etter drøyt to kilometer kommer det en sti fra venstre, som krysser og går videre på høyre side. Vi registrerer stien, men er fornøyd med retningen og forsetter. Det skulle vi ikke gjort.

Ønsker man en kort tur direkte inn til flyvraket er det her man tar av til høyre, på en sti som går nesten rett nordover.

Vi gjorde ikke det.

Det var her «Ekspedisjon Maridalen» eller «Operasjon bombefly» tok en overraskende vending. Eller ingen vending i det hele tatt. Det var egentlig problemet.

Husk: Sjekk kartet og retning. Alltid. Også på de enkle turene. På denne er det ingen krise å gå feil. Det ga en fin tilleggsopplevelse.

Men små barneben ønsker ikke nødvendigvis noe ekstra. De vil frem.

Ekspedisjon: Vårt vakre villspor

Her er vårt lille villspor: Vi registrerte stien som krysset vinkelrett på vår sti etter drøyt to kilometer, kommenterte den og fortsatte.

Retningen virket god som den var. Vi var fornøyd.

Videre oppover på flott sti, spennende partier med enkelte trefall som hinder og etterhvert over en ødelagt bro. Bror (9) sjekket og vinket oss andre trygt over.

Så gikk det bratt oppover, med overraskende steile fjellvegger til høyre for oss, og en imponerende menneskeskapt kjerrevei videre; steinlagt og sikret for ferdsel for mange år siden, fra tiden før effektive redskaper og motoriserte kjøretøy eksisterte.

(Reportasjen fortsetter etter bildet)

Vi lot oss imponere av den gamle hesteveien. Og fortsatte, til vi endelig forsto at vi var på feil side av fjellet (les: åsen).

Koordinatene til flyvraket befant seg omtrent i en direkte linje rett øst. Mellom oss og vraket; fjell og tett skog.

Vi var et dårlig lag for å angripe uregjerlig villskog. Enda mindre egnet var vi til fjellklatring…

Terrenget bød ikke på noen snarvei over.

Varslet villspor i Maridalen

En varslet villspor-tur, ble nettopp det og 5-åringen, som nettopp hadde kjempet seg opp på rufsete underlag for å finne vraket av et fly, fant lite glede i kjerreveiens rustikke estetikk.

Det hjelper visst ikke at den er bygget for hånd.

For skikkelig lenge siden.

Dette var en strafferunde ingen ville ha.

Strafferunde

9-åringen lagde lyd, ble stille og tok målbevisst med seg sitt misfornøyde ansikt og tok fatt på returen.

Vi hadde gått feil i cirka en kilometer, og måtte samme distanse tilbake.

Vi tok strafferunden. Vi gjorde jobben, gikk tilbake. Og vi fant igjen stikrysset hvor «Operasjon bombefly» ikke tok noen vending, men burde gjort det.

Her tok vi pause med sjokolade, mens stifinneren løp innover for å kvalitetssikre veivalget. Nå var det ikke plass til flere ufrivillige opplevelser. Det var ikke rom for flere villspor.

Nok en feil, og ekspedisjonslederen vill bli avskjediget på stedet.

Lykke: Etter 6-700 meter dukket vrakrestene opp. Stifinner ut igjen, og samlet tropp inn igjen.

Ekspedisjon Maridalen: Her er vrakrestene

Ladet med ny energi, og med målet innenfor rekkevidde, steg stemningen. 9-åringen foran, turfølget etter.

Her er det lett motbakke, med fjellet til venstre, over bekker og myrterreng før man er framme ved vrakrestene. Turen er ikke lang. 6-700 meter fra stikrysset. Rundt 3 kilometer fra togstasjonen, om man gjør riktige veivalg.

Her inne ligger restene av et tysk krigsfly.

(Reportasjen fortsetter etter bildet)

Gikk ned på vei til Gardermoen?

Flyet tok av fra Fornebu, og var trolig på vei mot Gardermoen da det traff Hansakollen i Nordmarka.

Årsaken til styrten er usikker, men været kan ha spilt en rolle, det kan ha vært motorproblemer eller andre årsaker.

På Gaupekollen nord for Hansakollen sto det i krigsårene et stort skilt som skulle hjelpe de tyske pilotene med navigeringen i området, kanskje lette pilotene etter dette?

På havaristedet skal det ha vært tydelige merker i fjellveggen hvor flyet traff, flere trær skal også ha vært ødelagt i toppen.

Det er på det rene at flyet tok fyr og brant på stedet, og at de tre ombord døde i styrten. Datoen for flystyrten har lenge vært påstått 2. juli 1942. Aftenposten har i forbindelse med en artikkelserie gjort grundige arbeider og funnet at datoen for styrten er 29. juni.

De som omkom

• Hinrich Ehlers, (f. 07.10.1918) flyver, korporal.
• Albin Hackel, (f. 18.10.1918) radiotelegrafist, ledende menig. 
• Egon Schoerner (f. 13.11.1919) maskinist, ledende menig.

De omkomne er begravet på den tyske krigskirkegården på Alfaset.

Halepartiet og forvridde metallplater

Det er en opplevelse å finne et slikt sted, her ligger vrakrestene etter flyet som styrtet i 1942. Det er kun enkelte deler igjen, noe som ser ut som restene av to motorer, det er stag og forvridde metalldeler, og det er rester av halepartiet, som ser ut til å ligge opp-ned.

• LES OGSÅ: Flyvraket på Ringebufjellet er fantastisk godt bevart

På stedet er det satt opp en informasjonstavle om hendelsen (også denne med datoen 2. juli 1942, som trolig er feil).

I tillegg henger det et A4-ark på en trestamme, litt beskyttet av været inne i en plastlomme, men preget av år med slitasje og delvis uleselig.

Her kan man lese: Flykrasjet i Hansakollen er beskrevet i Trygve Christensens bok «Marka og krigen». Der forteller Olaf Lørenskogen: «Det hadde vært brann rundt der flyet hadde gått inn rett over toppen av en bratt fjellvegg. Det hadde feid med seg alt som hette grantrær rundt og deler av flyet lå spredd utover et stort område som var svidd… det var et tomotors fly , og motorene hadde fortsatt oppover den bratte lia og lå øverst.»

(Reportasjen fortsetter etter bildet)

Ved foten av en fjellvegg, delvis i bekken

Flydelene ligger delvis nede i bekken som går forbi her, ved foten av fjellveggen nær toppen av Hansakollen. Det er ikke mye igjen av flyet, men nok til å oppleve historien.

Oppslaget forteller om tre døde, de forvridde flydelene er restene etter om en voldsom ulykke. I respekt for stedet, la det være slik.

På veg tilbake snakker vi om hendelsen, krigens elendighet, om flystyrten, og de som mistet livet – og villsporet, som likevel ikke var så ille, når vi til slutt nådde målet: Flyvraket i Maridalsalpene.

Venice Beach

Skiltet «Badeplass» et steinkast fra Movatn stasjon, leder oss til «Venice Beach».

Stien leder til en morsom jernbaneundergang, så vidt stor nok til at vi kan passere under. Gangbroen er laget av metallrister, og under oss renner vannet. På andre siden av undergangen finner vi Søndre Movann, med kajakkparkering, flytebrygge og badebrygge med stupebrett. Det er en fin avslutning på en lang tur.

Hesteveien ved Hansakollen

Den gamle hesteveien ved Hansakollen ble brukt til å transportere ved og tømmer i 1930-årene.

Hesteveien ligger på vestsiden av Hansakollen. Veien er solid bygget, stein for stein med datidens hjelpemidler. Det er et imponerende byggverk som bukter seg gjennom krevende og vilt terreng her ved Hansakollen.

I et oppslag ved veien skriver Friluftsetaten i Oslo kommune: Virket ble kjørt fra kollene i nord og ned til bygda. Det var stor etterspørsel etter ved på denne tiden og store lagre av brennved på torv og plasser i byen. Flere steder er hesteveien bygd solid opp og derfor godt bevart.

• LES OGSÅ: Bli med ned i fantastiske Jutulhogget

Gaupekollen – navigasjonspunkt under 2. verdenskrig

Rett nord-nordvest for Hansakollen (493 moh) ligger Gaupekollen (524 moh).

Gaupekollen ble i krigsårene brukt til navigasjon for flytrafikken i området. Her oppe var det montert et større skilt, som de tyske pilotene kunne bruke som navigasjonspunkt.

Restene av festene til skiltet skal fortsatt være på toppen. Utsikten fra Gaupekollen skal også være verdt turen.

Flyet: Dornier Do M-1

Dornier Do M-1 var et viktig to-motors bombefly for tyskerne ved inngangen av andre verdenskrig.

Maskinen ble imidlertid erstattet av fly med større kapasitet, og man antar at flyet som ligger i Maridalen ble brukt til å frakte hemmelige beskjeder mellom viktige baser i Norge. Flyet ble kalt «den flyvende blyant» på grunn av sin slanke flykropp.

Flyet ble produsert av Dornier som passasjerfly, og fløy for første gang i 1934.

(Reportasjen fortsetter etter videoen)

Flyvrak i Norge: Statens eiendom

Flyvrakene fra 2. verdenskrig ble etter krigen i Norge Statens eiendom, og de forvaltes i dag av Forsvarsmuseet.

Flere steder i Norge er det rester av fly som av forskjellige årsaker havarerte under 2. verdenskrig. Det er antatt at et sted mellom 750 og 1000 fly havarerte i Norge i løpet av 2. verdenskrig. Tyskerne mistet flest fly.

Respekter stedene: La vrakrestene ligge

Vrakrestene er statens eiendom, og de skal få ligge der de er. Det er ikke lov å hente ut deler eller biter av disse flyene, eller flytte på deler der de ligger. La vrakrestene være i fred, og respekter stedene.

Mellomkollen naturreservat

Havaristedet ligger i Mellomkollen naturreservat, opprettet i 2001 for å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold.

Her er landskapet kupert med bratte åssider, dype juvpregede bakkedaler, myrer og små vann.

De kraftige landformene har gitt området tilnavnet Maridalsalpene. I reservatet gjelder sporløs ferdsel, det er ikke lov å ferdes her med sykkel eller motoriserte framkomstmidler.

Dyre- og plantelivet her er fredet, men det er lov å sanke bær og sopp i reservatet. Alle som ferdes i Mellomkollen naturreservat plikter å sette seg inn i reglene for området.

SLIK FINNER DU FRAM, BESKRIVELSE OG GPS-KOORDINATER

• Utgangspunkt: Movatn stasjon (271 moh.) langs Gjøvikbanen i Nordmarka/Maridalen. Følg Movassbakken/Sørbråtveien på asfalt over i Rundmyrveien (grusvei), til enden. Sti vestover, ca 7-800 meter til stikryss, ta sti til høyre (rett nordover), og følg denne cirka 6-700 meter rett nord. Vrakrestene ligger inntil stien, rett etter du runder en myr. TIPS: Les teksten over. Det er lett å gå feil. Får du fjellveggen på din høyre side på vei innover stien er du på villspor.
• Koordinatene lagt inn på Google Maps finner du her.
• Rutelogg/GPS-spor fra Garmin finner du her, med muligheter for å laste ned fil.
• Rutelogg/GPS-spor fra Endomondo, med muligheter for å laste ned fil.