Kunstig intelligens skal avsløre naturens hemmeligheter

> Lesetid: 2 minutter <

Våtmark er en av de viktigste økosystemtypene for klima og artsmangfold. Men vi vet lite om disse områdene. Og de forsvinner i alarmerende tempo.

Det er anslått at våtmarkene er habitat for rundt 15 prosent av Norges truede arter. I tillegg binder de over 300 prosent mer karbon enn skog- og jordbruksarealer – sammenlagt.

– Likevel vet vi lite om hvor våtmarkene våre er, særlig over tregrensen, sier overingeniør Carl William Lund i Kartverkets forsknings- og utviklingsavdeling i en pressemelding.

Nå skal kunstig intelligens (KI) brukes i kartleggingen av disse områdene.

Prosjektet «Landsdekkende våtmarksdatasett» har fått 7 millioner kroner av Forskningsrådet. I tillegg støtter Miljødirektoratet prosjektet med tre millioner kroner.

Kartverket skal lede arbeidet.

10.000 km2 våtmark mangler i kartene

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har i sin arealundersøkelse beregnet at det mangler rundt 10.000 km2 våtmark i de nasjonale kartene. NRK rettet fokus mot dette i saken «Slik blir norsk natur ødelagt».

Uten nøyaktige kart og ordentlig datagrunnlag er det vanskelig å forvalte disse økosystemene på en bærekraftig måte.

– Min KI-genererte metode er et av de verktøyene vi skal videreutvikle, sier seniorforsker Vegar Bakkestuen, i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Den kunstige intelligensen skal mates med bilder fra blant annet de to satellittene Sentinel-2A og Sentinel-2B. Sammen med bildene mates det inn data fra offentlige kart og registre, som terrengmodeller og vegetasjonskart.

Målet er at kunstig intelligens til slutt er opplært til å bestemme sannsynligheten for at et sted er våtmark. Dette kontrolleres så mot sikre data for å vurdere hvor godt modellen treffer.

Det er usikkert hva som er mulig å identifisere med KI og fjernmålingsdata, men et forbedret kartgrunnlag vil være nyttig, også om det ikke er perfekt.

Miljødirektoratet vil frede all myr i Norge

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) fant at det i perioden 2013-2018 ble bygd ned 1,7 km2 myr og torvmark per år. I en  NINA-rapport fra 2023 anslås det at 164 km2 med myr er planlagt nedbygd i årene fremover.

Miljødirektoratet har nylig foreslått å frede all myr i Norge. NIBIOs arealstatistikk viser at når sumpskogen og tresatte myrer også tas med, omfatter dette i underkant av 30.000 km2. Det tilsvarer omtrent ni prosent av landarealet i Norge.

For at Miljødirektoratets forslag skal gjennomføres og kontrolleres, trengs nøyaktig oversikt over myr og våtmark.

Fakta: Landsdekkende våtmarksdatasett

About Team Villspor

Editorial Team / redaksjon Magasinet Villspor
View all posts by Team Villspor →