Funn tyder på at den sterkt truede arten er i stand til å tilpasse seg klimaendringene.
Fjellrevens skifte fra vinter- til sommerpels er mer styrt av temperaturen enn hvor mange timer med lys det er i døgnet.
– Funnene våre viser at den hvite fjellreven skiftet til sommerpels raskere i år med høyere temperatur i april/mai, og når snøen forsvant tidlig, sier Lucie Laporte-Devylder. Basert på masteroppgaven sin har hun sammen med forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) skrevet en vitenskapelig artikkel om fjellrevens pelsskifte.
Fjellrev i Snøhetta-området
Lucie Laporte-Devylder så på bilder av fjellrev fra viltkameraer i Snøhetta-området. Fjellreven finnes i to fargevarianter – de «hvite» som har hvit vinterpels og gråbrun sommerpels, og de «blå» som er mørkebrune både om sommeren og vinteren.
Begge fargevariantene skifter fra en tykk vinterpels til en tynnere sommerpels, men de hvite fjellrevene er i stand til å skifte pels mer i takt med endringene i omgivelsene enn de blå.
Dette henger trolig sammen med at de hvite har et større behov for kamuflasje når marka blir snøfri.
Å forstå en arts evne til å tilpasse seg et miljø i endring er viktig.
Biolog Kristine R. Ulvund i NINA
Analyserte viltkamerabilder
Laporte-Devylder analyserte viltkamerabilder fra tidsrommet mai-august i en periode på åtte år og fulgte ulike rever i skiftet fra vinter- til sommerpels.
Hvor langt revene var kommet i pelsskiftet fikk en score og ble sammenlignet med datoen bildet var tatt. Dataene ble analysert opp imot klimadata og målinger av snødekke fra værstasjoner i området. Tidspunktet for pelsskifte varierte med tre uker.
Forskere har tidligere antatt at lengden på dagen, altså timer med dagslys, var styrende for når pelsskifte inntreffer. Derfor ble de overrasket over å finne ut at fjellreven skiftet pels etter klimaforholdene.
Artens evne til å tilpasse seg miljøet
– Fjellreven er sårbar for klimaendringer på mange måter, men denne studien viser at den faktisk er i stand til å tilpasse seg lokale klimaforhold. Dette kan gjøre arten noe mindre sårbar for de klimaendringene høyfjellsartene står foran, sammenliknet med arter hvor pels/fjærskifte er styrt bare av lengden på dagen, sier biolog Kristine R. Ulvund i NINA.
Haren er i utakt
For mange arter er evnen til raskt å tilpasse seg sesongvariasjoner avgjørende for overlevelse. Skifte av pels gir både kamuflasje og sørger for riktig kroppstemperatur etter forholdene.
– At endringer i pels eller fjærdrakt kommer i utakt med naturen på grunn av klimaendringer har fått mye oppmerksomhet. Et eksempel er haren som er blitt utsatt for mer predasjon fordi den skifter pels for seint i forhold til forholdene på marka: De er fortsatt hvite selv om snøen har smeltet, sier biolog Kristine R. Ulvund i NINA.
