Følg regnbuen: På jakt etter det høyeste punktet på Lomseggje. Lang topptur i steinete terreng.

Det frister ikke alltid å jakte på 2000-meterne. Men må man, så må man.

På villspor: Thora Ingeborg Dystebakken. Opprinnelig Alvdal, deretter diverse steder, nå Oslo med samboer og barn. Rastløs eventyrer med en forkjærlighet for 2000-meterstopper og vinterturer på ski. 

• TUREN MED STIVALG BILDE FOR BILDE NEDERST I SAKEN

Det skulle bli en av de somrene man prater om lenge i Norge: Det var varmt, tørt og temperaturer på høyde med de beste i Europa. Lille Norge lå plutselig der oppe, på temperaturtoppen, med de flotteste all-inklusive-destinasjoner, de med fri tilgang på parasolldrinker, skandinaver i slippers, stråhatter og speedo i spisesalen. Sydenvarmen hadde festet grepet i lille Norge. 

I lille Norge lå lille Lom badet i sol og fanget turister og sluset dem via Bakeriet til stavkirken og tilbake til zipline i sentrum for 195 per person (ziplinen, altså). Nasjonalparklandsbyen summet av språk (alle andre enn det lokale) og merket rute gikk til nærmeste halve kalde, eller et glass hvitt – i korte, dovne klyv. Det var en slik dag man burde skjære inn i primstaven og feire fem fullmåner etter første fiskefangst på fjær av fossekall i februar.

(Reportasjen fortsetter etter bildene)

Et enkelt valg

Vel, omtrent slik var det. I denne idyllen befant Thora Ingeborg Dystebakken seg, i et mylder av spennende språk, velduftende bakverk og stekende hete. Så: Hvorfor jakte 2000-metere på en slik dag? Lom ligger 400 meter over havet. Det er noen høydemeter som skal absorberes.

Det er et stykke opp på Storivilen i fjellmassivet Lomseggje (eller Lomseggi): Det høyeste punktet er på 2068 meter over havet. Det er godt med høydemeter, uansett vær og temperatur. 

Er du av dem som jakter 2000-meterstopper er det enkelt, og egentlig ingen vanskelig vurdering: Med et par 2000-metere i beina i dagene før (check!), to ledige dager med fri overnatting og hyggelig selskap før «Ung i fjellet» et helt annet sted i landet er det god plass til en 2000-meterstopp. Og når den nærmeste er 10 kilometer, 1600 høydemeter og 3 timer unna, så er det den det blir. 

Fotnote: Estimatet skulle senere vise seg å være feil. Helt feil. Toppturprosjektet bestemt en sen kveld over et glass rødvin.

(Reportasjen fortsetter etter bildet)

Lang og kjedelig

Men toppen ble nådd. Ikke som planlagt, kanskje ikke med glede eller entusiasme. Mer som en prøvelse, og kanskje av nødvendighet.

– Dette er nok en tur det holder å gå en gang, kommenterer toppturturisten tørt.

– Hvorfor det?

– Den er ganske lang og litt kjedelig. Om jeg skulle gått den igjen måtte det være på vinterstid, sier Thora Ingeborg Dystebakken, som foretrekker vinterhalvåret, langrennsski og toppturer. Puddersnø, sol og stålkanter.

Hun er usikker på om dette er en tur hun vil anbefale i sommerhalvåret.

– Det kan være fin for en treningstur om man ønsker en forholdvis lang tur. Det er ikke en tur som jeg synes egner seg for barn.  

• Les også: På tur med barn, lettgått og spennende i vill natur

(Reportasjen fortsetter etter bildet)

Lang tur med vekslende vær og vanskelige veivalg

Et kort sammendrag av toppturen: Turen startet litt seinere enn planlagt på morgenen. Det gikk som ventet bratt opp til Lomseggen på 1289 moh., deretter vekslende vær med regn og kraftig vind og tidvis utydelig sti videre innover. Litt kjedelig terreng. Lett klyving i steinur og inn på toppen, som heller ikke bød på den helt store opplevelsen annet enn at 2068 meter over havet var nådd. Så tilbake med lite drikke, en lang og kjedelig samme vei tilbake, og ingen muligheter for å etterfylle flaskene. Ikke ett menneske. Bratt ned. Tørst og tom. 

– Hvorfor Lomseggje og Sorivilen?

– Det så ut til å være en forholdsvis «trygg» tur. En tur det gikk greit å gå alene med utgangspunkt fra Lom. 

– Det var også et poeng at det var en topp over 2000 meter, og en del av listen jeg samler etter.

Samlemani

Toppturmiljøet definerer toppene etter primærfaktor. Det finnes lister med beskrivelser av kresne krav til selvstendighet. Primærfaktoren sier noe om hvor mange høydemeter det er ned (eller opp) til neste topp for at den kan kalles en selvstendig topp. Velger man primærfaktor 10 blir det mange. Velger man 30 blir det litt færre, men fortsatt mange. 50 brukes også. Det finnes lister for slikt. 

Definitivt den mest lærerike turen etter at det ble helt «whiteout» på toppen og gps måtte brukes for å komme ned igjen på riktig sted.

Om Steindalsnosi i hvitt

For alle andre er det gjerne fint å komme opp. Uavhengig av topp og hva som eventuelt måtte ligge i «nabolaget». Jakter du topper er det viktig å ta med seg alle i området man er.

– 2000-meterstopper er en egen vitenskap, hvilken liste forholder du deg til, hvilken primærfaktor styrer du etter?

– Jeg samler etter både primærfaktor 10 og 30.

I skrivende stund har hun vært på 27 topper med primærfaktor 30, og 38 med primærfaktor 10. Faktor 50 snakker vi ikke om. Prosjektet er langvarig.

Fakta: Hvis man legger til grunn en primærfaktor på 50 meter, har Norge oppunder 190 topper på 2000 meter over havet, eller høyere. Med primærfaktor på 30 meter skal Norge ha 231 topper på 2000 meter over havet eller høyere (kilde: snl.no). Hvis faktoren senkes til 10 meter øker antallet til rundt 375 topper (kilde: peakbook.no, tinderangling.no).

(Reportasjen fortsetter etter bildet)

– Hva er det som driver deg?

– Grunnen til at jeg samler på topper over 2000 meter er for å ha en «god unnskyldning» for å komme meg ut på fjellet og for å oppsøke nye topper. Jeg liker utfordringer: Dette er et langsiktig mål, som det vil ta mange år å fullføre. Jeg liker også å ha et mål for turene, som en topp å gå opp på.

• Les også: Besseggen på vinterstid, lang tur på fjellski

Drømmetoppen

– Hvilken 2000-meterstopp, så langt, har vær den beste?

– En av mange bra turer var en fin dag i starten av april 2016 hvor turen gikk på randoneeski fra Spiterstulen og opp til Galdhøpiggen, og videre ned en renne til Svellnosbrean og opp på Tverrtåtinden, før vi kjørte ned på Tverråbrean og tilbake til Spitersulen. En dag med flere 2000-meters topper, strålenden vær og godt selskap. En drømmedag i fjellet. 

– Hvilken 2000-meterstopp, så langt, har vær den verste?

– For noen år siden gikk jeg på Steindalsnosi, og det er nødvendigvis ikke den verste turen, men definitivt den mest lærerike turen etter at det ble helt «whiteout» på toppen og gps måtte brukes for å komme ned igjen på riktig sted. Så ikke nødvendigvis den verste toppen, men den verste turen med tanke på hvor raskt været skifter i fjellet. 

• Les også: Til topps på Tronfjell . en drøm av en vintertur

– Drømmetoppen?

– Store Skagastølstind – gleder meg til den skal bestiges. 

– Drømmeturen?

– Har lyst til å få gjennomført Høgruta på ski i Jotunheimen, så den står på lista.

(Reportasjen fortsetter etter bildet)

Den gode samtalen

– Jeg liker aller best å gå på tur sammen med andre – de samtalene man gjerne har på tur i fjellet er fine og ofte litt dypere enn de i hverdagen, – eller bare det å nyte stillheten og naturen sammen. Fint er det også å kunne nå et mål sammen med noen, jeg liker å dele gode opplevelser sammen med andre, sier hun.

Overnatting varierer. Innimellom er det hytte, andre ganger telt, på fjellet eller i marka. Eller telt ved hytte.

– Ja takk begge deler, jeg er en komfort-jente som gjerne liker å ta en dusj etter endt fjelltur. 

Hun har de siste årene vært innom flere fjellfestivaler, både Rondaståk, Vinjerock, High Camp og Fjellfilm. – Det er fine arrangementer med mange hyggelige folk med like interesser.

Trygge og gode valg

– Hva har du alltid med i sekken? 

– Kompass, førstehjelpsutstyr, mat og drikke og dunjakke. 

– App på tur?

– RegObs (for skredvurdering) og Norgeskart – da gjerne lastet ned kart for det området man er på tur i.

– Hva er det viktigste på toppturjakt?

– At turene skal nytes underveis og at det blir gjort trygge og gode valg når man er ute på tur, slik at man også kommer hjem igjen. 

Fra toppen av Veslivilen er det cirka en time igjen i steinur til toppen. Ikke spesielt bratt, men ganske kjedelig.

På vei til Storivilen 2068 meter over havet

(Reportasjen fortsetter etter bildet)

Rutebeskrivelse Storivilen 2068 meter over havet

Kort fortalt: Denne turen er cirka 2500 høydemeter totalt fra Nissegården, 28 kilometer tur-retur, første 900 høydemeter bratt opp til Lomseggen. Delvis merket sti. Fra Lom sentrum ca 25-26 km tur/retur.

Vær: Vekslende vær på turen. Fra over 20 grader og sol, til mye vind og regn.

Merk: Ingen steder å fylle vannflaske underveis, så ta med godt med drikke.

Turbeskrivelse fra Thora Ingeborg Dystebakken: Fra Nissegården (overnattingssted) cirka 180 høydemeter ganske rett opp, så tar stien til venstre og man går vertikalt/litt nedover igjen en snau kilometer fram til man kommer til en grusvei treffer stien fra Lom sentrum (som også er et godt utgangspunkt for turen).

Drøye to kilometer herfra og opp til toppen av Lomseggen. Vær forberedt på å bli god og varm/svett. Her er det fin utsikt over Lom.

Deretter hold til høyre videre opp over opp og over Eggjapigen på cirka 1500 meter over havet. Herfra er det cirka 2,5 timer igjen.

Følg deretter umerket sti/tråkk til du kommer til foten av Veslivilen. Noen steder forsvant «stien», men dukket opp igjen. Ganske lettgått parti.

Hold vestre side av knausen på 1669 meter over havet. Herfra og opp er det cirka 20 minutter i steinura opp til Veslivilen. Lett klyving et par steder. Dette er det bratteste partiet på hele turen. Fant ingen sti eller varder her (bortsett fra en stor varde i bunnen) en varde på hver side av hvor det nok ofte ligger en snøfonn. Hold ryggen opp til toppen.

Fra toppen av Veslivilen er det cirka en time igjen i steinur til toppen. Ikke spesielt bratt, men ganske kjedelig.

Så er man oppe: Det høyeste punktet på Lomseggje, Storivilen 2068 meter over havet.

Kommentar: Hadde håpet å gå turen på ca 6 timer, så når den tok 8,5 timer var det en god mental prøvelse. 8,5 timer var forholdsvis rask gange og få korte pauser. Fint å jogge ut igjen for de som har bein til det. For de som liker litt lengre pauser og mer moderat tempo bør man nok regne 10 timer tur-retur.

• Les også: Ekspedisjon Urdvassnuten – retningsvill i tåkehavet

Fakta: Lomseggje og Lomseggen – ikke la deg lure

Lomseggen er den lille toppen på 1289 moh. rett opp fra Lom sentrum, ikke fjellområdet med nesten samme navn, med høyeste punkt på 2068 meter over havet. Fjellområdet heter Lomseggje eller Lomseggi (som Lomseggen er en del av), og høyeste punkt er Storivilen på 2068 meter over havet.

Både Lomseggen og Storivilen kan nås fra samme utgangspunkt. Begge har den samme krevende, bratte starten. Den fineste utsikten er muligens fra Lomseggen, altså den lille. Fra toppen av Lomseggen får man en fantastisk utsikt over Lom sentrum og fjellene rundt.

Fakta: Nasjonalparklandsbyen Lom

Tettsted: Lom sentrum har status som nasjonalparklandsby, et tettsted ved en nasjonalpark.

Nasjonalparker: Lom er et mulig utgangspunkt for nasjonalparkene Jotunheimen, Breheimen og Reinheimen.

Fjell: Lom har cirka 2350 innbyggere, og er en typisk fjellkommune med 135 topper og 23 grensetopper over 2000 meter over havet. Norges to høyeste fjell ligger i Lom: Glittertind (2465 moh) og Galdhøpiggen (2469 moh).

Krysningspunkt: Nasjonalparklandsbyen ligger innunder Lomseggen og er et krysningspunkt mellom øst og vest. På sommeren kan du på under to timer komme deg fra høyfjellet i Jotunheimen til verdens lengste fjord, Sognefjorden.

Nasjonalparklandsbyer

Tettsted: En nasjonalparklandsby er et tettsted som danner en naturlig innfallsport til en nasjonalpark. Her kan du finne informasjon om nasjonalparken, overnatting, butikker og aktiviteter.

Miljøprofil: Nasjonalparklandsbyen skal ha en tydelig og gjennomført miljøprofil som gjenspeiles i landsbyens utvikling.

Norges nasjonalparklandsbyer: Fem tettsteder har status som nasjonalparklandsby. Dette er Geilo (Buskerud), Jondal (Hordaland), Lom (Oppland), Storslett (Nordreisa) og Vingelen (Hedmark). (Kilde: Nasjonalparkkommuner.no)

• Les også: På villspor i bunnen en av Nord-Europas største juv