– Ville dyr, spesielt rovdyr, gjør alt de kan for å unngå mennesker

> Lesetid: 2 minutter <

Hvordan kartlegger du dyr som ikke vil bli funnet?

– De er ikke lette å se, og enda vanskeligere å forske på. Vi må være litt utspekulerte, sier professor Richard Bischof.

Forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet kartlegger bestandene av store rovdyr over hele Norge og Sverige.

I Norge har vi fem store rovviltarter. Brunbjørn, jerv, ulv og gaupe. Disse er oppført på den norske rødlista som truet. Kongeørn er av Artsdatabanken klassifisert som livskraftig. Bilde tatt i dyrepark. Foto: Knut Øsmundset / Magasinet Villspor

83–101 individer i Norge

– I 2022 anslår vi at størrelsen på hele den skandinaviske ulvebestanden er mellom 472 og 509 ulver, sier professor Richard Bischof.

– Av disse anslår vi at mellom 83 og 101 holder til i Norge, og mellom 381 og 417 i Sverige.

Dette representerer en marginal økning sammenlignet med forrige vinter (2020/2021) hvor bestanden ble anslått til mellom 433 og 461 individer. Denne økningen skyldes endringer i den svenske bestanden, og ikke den norske.

Men hvordan registreres dyrene som ikke vil bli funnet?

Slik spores dyrene

– Ville dyr, spesielt rovdyr, gjør alt de kan for å unngå mennesker, kommenterer Bischof.

Forskere og forvaltningsmyndigheter bruker derfor DNA etterlatt av dyrene for å spore individer og overvåke hele bestander.

DNA fra biologiske prøver som avføring, hår, urin og vev kan analyseres av genetikere og identifisere individer, art og kjønn.

I Norge har vi fem store rovviltarter. Brunbjørn, jerv, ulv og gaupe. Disse er oppført på den norske rødlista som truet. Kongeørn er av Artsdatabanken klassifisert som livskraftig. Bilde tatt i dyrepark. Foto: Knut Øsmundset / Magasinet Villspor

Viktig informasjon: Antall og sted

Rovdyr genererer følelser. Noen ser dem som symboler på den ville naturen, som en økologisk viktig art, eller som en trussel.

– Forvaltningen bør være basert på kunnskap, og blant de viktigste spørsmålene som må besvares er «hvor mange» og «hvor», sier Bischof.

– Et bestandstall er bare halve historien. Dette er grunnen til at vi jobber med metoder som kan kartlegge tettheten av store rovdyr, ikke bare et enkelt tall som populasjonsstørrelse.

– På den måten kan vi fortelle forvaltningen, ikke bare hvor mange dyr det er, men også hvor de er.

Fakta: Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

  • Det NMBU-ledete prosjektet RovQuant gir kvantitativ informasjon og verktøy for forbedret forvaltning av store rovdyr i Skandinavia.
  • Teamet samarbeider med viltforvaltere og -forskere i Norge, Sverige, USA, Tyskland og Italia.
  • Rovdata ved Norsk institutt for naturforskning, og viltforvaltningsorganer i Norge og Sverige er sentrale samarbeidspartnere.
  • Arbeidet er finansiert av Miljødirektoratet, Naturvårdsverket og Norges forskningsråd.

About Team Villspor

Editorial Team / redaksjon Magasinet Villspor
View all posts by Team Villspor →

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *