Turen opp til Rasletind starter på Valdresflyas høyeste punkt. Første del går på flott og til dels frodig fjellbunn, andre del er stein. Underveis opp er du innom Øystre Rasletinden på 2010 moh., som er Øystre Slidre kommunes høyeste topp.
Mange går til Rasletinden på ski, helst etter at vegen over Valdresflya åpner. Toppen er tilgjengelig, og ved gode snøforhold kan også mindre erfarne skiløpere få fine nedkjøringer. Det andre alternativet er fottur i de snøfrie månedene.
Sommertur til topps
DNT Valdres vardet og malte sommerruta til Rasletind i 2014, året etter ble det lagt klopper på de våteste partiene. Turen er drøyt 8 kilometer én vei, og er tilgjengelig fra Valdresflya, på parkeringen hvor Valdresflya vandrerhjem tidligere lå.
DISSE TURENE KAN OGSÅ ANBEFALES: Uten kø over Knutshøe eller Besseggen vinterstid
Utgangspunktet er parkeringsplassen på østsiden av veien, stien starter på vestsiden. Vær oppmerksom når du krysser her, både uoppmerksomme turister i bobiler, fartsglade motorsyklister og tunge transportkjøretøy bruker veien. Noen i høy hastighet.
Det er god merking fra start, og både en retningsviser og informasjonstavle forteller om turen til toppen. Første del går rett sør for Fisketjerni (1373 og 1377 moh.), og stien går forholdsvis rett vest i det første partiet. Her er det fuktig, til dels veldig vått, men det er gjort en veldig god jobb med klopping av DNT Valdres. Takk for godt arbeide med tilrettelegging!
Valdresflya-panoramaet
Etter å ha passert Fisketjerni dreier stien mer i nordvestlig retning. Nå begynner også stigningene litt forsiktig, men underlaget er fortsatt hyggelig, og framdriften upåklagelig. Man kommer raskt opp i terrenget, og utsikten blir løpende bedre.
Ved stopp og pust i bakken er det verdt å snu seg bakover mot utgangspunktet og ta inn Valdresflya-panoramaet.
Man passerer snart over en liten høyde (ca. 1530 moh.), en liten arm som springer ut fra Rasletinden, og terrenget flater ut for en periode. Her går stien i vestlig retning. Så blir suset fra trafikken over flya borte, og man er omgitt av det beste fjellet har å by på. Her inne møtte jeg fem-seks representanter for tamreinstammen her oppe. De holdt seg på trygg avstand, og jeg sørget for ikke å forstyrre unødvendig.
Øystre Rasletinden 2010 moh.
Videre over en liten bekk, deretter tydeligere stigning og etter hvert dreining mot sørvest og sør mot Øystre Rasletinden. Nå er det stein og steinblokker som regjerer stien. Merkingen er flott, og det er ikke noe problem å finne retningen i godt vær (trolig heller ikke i dårligere vær). Her går man fra stein til stein, og man må være oppmerksom på hvor man setter ned foten.
Rasletinden 2105 er en topp som ligger litt innpå og bak – og denne er ikke synlig før man nærmer seg. Øystre Rasletinden på 2010 moh. er imidlertid synlig flere ganger på veien opp. Denne passeres, og stien dreier i sørvestlig retning, ned og bort på Rasletinden. Her tråkker man i stein, og taper noen høydemeter, før man tar det siste strekket opp på toppen. Her oppe er det besøksbok i rød kasse. Skriv deg inn, så ser DNT Valdres hvor mange som tar seg opp til topps.
3 timer opp, 2 timer ned. Minst.
Her oppe på toppen møtte jeg et par, med et lite barn i bæremeis. Det viser at turen er tilgjengelig om man vil, og er forberedt. Samtidig skal man være klar over utfordringene. Det ligger en turbeskrivelse på ut.no under tittelen «Familievennlig topptur til Rasletinden 2105 moh.» Dette er en fin og tydelig beskrivelse av rutevalget opp. Tidsbruk er anslått til 3 timer opp og 2 timer ned – lenger tid med barn (fjellvante). Alene på tur, med lett oppakning og greit driv med en del fotostopp klokket jeg inn på litt under 3 timer opp og 2 timer ned. Rett nok var dette etter Besseggløpet tidligere på dagen, men det er greit å anta at de fleste trenger 5 timer på denne turen. Med barn går det fort mye lenger tid.
Den første delen er enkel. Den andre delen steinete og krevende. Og her er det viktig å understreke at dette er en tur for fjellvante barn, som beskrivelsen påpeker. Det er ikke her man starter om man skal skape turglede blant de små. Dette er nok heller ingen tur for de aller minste barna. Min 4-åring (snart) er ikke egnet for denne turen, men min 7-åring kunne taklet det, selv om det enkelte steder var steinblokker store nok til at han ville fått en jobb med å forsere dem. På en god dag ville han hatt et eventyr med denne typen klyving. På en dårlig dag ville det raskt blitt tung stemning. For 10-åringen er nok dette en gjennomførbar tur, i godt vær. Men dette må hver enkelt vurdere – det er stor forskjell på barn, og på voksne. Turvante takler denne toppen veldig greit, men det er greit å vurdere forutsetningene før man gir seg i kast med denne – eller andre – 2000-meterstopper. Det er ingen skam å snu. Det er fint terreng innover, og skulle turen bli avkortet har man uansett fått med seg fine opplevelser.
Lang liste med topper over 2000 meter
I dette området er toppen av Rasletind bare starten på et eldorado av 2000-metertopper, i nærheten ligger Mugna (2159), Munken (2105), Austre, Midtre og Vestre Kalvehøgde (henholdsvis 2178, 2122 og 2208 moh.), Nørdre Kalvehølotinden (2019) og Leirungskampen (2079).
Gjendealpene
Området mellom Bygdin og Gjende kalles Gjendealpene. Her er det en liste med 30 topper over 2000 meter (inkludert de nevnt over), for den som samler på slikt. En god del av fjellene mellom Bygdin og Gjende skal være greie å bestige, men et par er krevende. (Store) Knutsholstinden på 2341 meter over havet er selve majesteten i Gjendealpene – og med sin pyramideformede topp ruver den over fjellene i nærheten. Opp til toppen av Knutsholstinden er det flere mulige ruter, den mest krevende og varierte byr på bratt isbre og klatring på klippe.
Av hytter i området har DNT flere gode muligheter, og et fint nettverket av merkede ruter. I tillegg er det gode muligheter på privateide overnattings- og serveringshytter. Disse tar også imot teltere, om man ønsker seg enkel overnatting, med tilgang på servicebygg og mulighet for å bli servert mat. Eller man kan basere seg på telt, da dette terrenget gir rikelig med muligheter for å sette opp teltet – om man holder seg nedenfor stein-beltet ved 2000-meterstoppene.
Fakta: Valdresflya
I følge fylkeskommunen skal Valdresflya være farbar fra 1. april 15.desember. Veien skal åpnes tidligere om påsken kommer tidligere.
Før du drar så kan det uansett være smart å sjekke Statens Vegvesen sin oversikt over vegmeldinger for fjelloverganger i Sør-Norge. Se under: «Fv 51 Valdresflya (Gardli bom – Maurvangen bom)».
Statens vegvesens webkamera, fylkesveg 51, Valdresflya.
Utgangspunkt: Tidligere Valdresflya vandrerhjem
Det tidligere vandrerhjemmet lå på Valdresflyas høyeste punkt, det brant ned i 2015 og er planlagt bygget opp igjen. Uvisst når.
I dag: Tilrettelagt parkeringsplass, med fantastisk utsikt til Øst-Jotunheimen og Huldreheimen.
Fakta: Gjendealpene, topper over 2000 meter
- Knutsholstinden, 2341 moh.
- Tjønnholstinden, 2331 moh.
- Austre Leirungstinden, 2288 moh.
- Vestre Leirungstinden, 2250 moh.
- Skarvflyløyfttinden, 2250 moh.
- Høgdebrotet, 2226 moh.
- Søre Skarvflytinden, 2210 moh.
- Vestre Kalvehøgde, 2208 moh.
- Langedalstinden, 2206 moh.
- Vesle Knutholstind, 2205 moh.
- Kvitskardtinden, 2193 moh.
- Slettmarkhøe, 2190 moh.
- Nestnørdre Knutsholstinden, 2185 moh.
- Austre Kalvehøgde, 2178 moh.
- Store Svartdalspiggen, 2174 moh.
- Slettmarkpiggen, 2163 moh.
- Midtre Skarvflytinden, 2154 moh.
- Tjønnholsoksle, 2145 moh.
- Nørdre Svartdalspiggen, 2137 moh.
- Øystre Torfinnstinden, 2120 moh.
- Midtre Torfinnstinden, 2112 moh.
- Rasletinden, 2105 moh.
- Vestre Torfinnstinden, 2090 moh.
- Leirungskampen, 2079 moh.
- Galdeberget, 2075 moh.
- Nørdre Skarvflytinden, 2073 moh.
- Søre Svartdalspiggen, 2065 moh.
- Eggen, 2045 moh.
- Slettmarkskampen, 2032 moh.
- Nørdre Kalvehølotinden, 2019 moh.
Kilder:
