Flukten fra fuglefjellet: Ørnens jakt i klippeveggene

> Lesetid: 3 minutter <

I løpet av fire tiår har åtte av ti hekkende krykkjer forsvunnet fra norske fuglefjell.

Overvåking over fire tiår viser at økt predasjon fra rovfugler kan bli tungen på vektskålen for sjøfugler som allerede sliter, melder Norsk institutt for naturforskning (NINA) i en pressemelding.

– I 2020 forsvant den siste krykkja fra Vedøy på Røst, som på 1980-tallet var kjent som et av Nord-Europas rikeste fuglefjell, sier Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker i NINA.

– Vår studie viser at økt predasjon fra havørn har bidratt til at bestanden ble utryddet.

Sjøfugler sliter verden over. Matmangel, som igjen kan knyttes til klimaendringer og overfiske, regnes som den viktigste årsaken.

Forstyrrelser fra rovdyr og rovfugler

De siste tiårene har forskerne observert en økning i antall unge havørner som jakter i fuglefjellene langs norskekysten.

Få studier har hittil greid å måle i hvilken grad predasjon og forstyrrelser fra rovdyr og rovfugler påvirker sjøfuglbestandene.

– Det er mange forhold som bidrar til den bestandsnedgangen vi nå observerer hos sjøfugl, og det er ofte utfordrende å skille effekten av de ulike faktorene fra hverandre i komplekse, marine økosystemer, forklarer Anker-Nilssen.  

Samspill i endring 

Jakt, fangst og miljøgifter gjorde at havørnene lenge var like ille ute som krykkja. Havørn ble fredet i 1968. Da talte den norske bestanden kun 500 par. 

Siden den gang har bestanden mangedoblet seg, og Norge eksporterer ørner for å gjenopprette tapte bestander på De britiske øyer og i Spania

Anker-Nilssen har dermed vært vitne til store endringer siden overvåkingen av krykkjekoloniene på Røst startet i 1979.  

Stadig flere individer trekker mot folk. På Kårøya i Røst havn, bare fire kilometer nordøst for Vedøy, har krykkjene som hekker på tak og vegger av bygninger vært i kraftig vekst.  

Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker i NINA

Forskernes teori går ut på at noen av krykkjene trekker mot folk for å søke beskyttelse fra rovfugler og rovdyr.

I motsetning til andre måkearter er det nemlig ikke matavfall som lokker.

Krykkja spiser småfisk og krepsdyr, og henter maten til ungene ute på havet.

Flukten fra fuglefjellet

Ettersom havørnbestanden vokste fikk fuglefjellkolonien på Vedøy fra slutten av 1990-tallet besøk av et økende antall unge havørner.

Krykkjene i havna har alltid fått være i fred for ørn.

Mattilgangen og avstanden til beiteområdene var den samme for begge koloniene. Dermed kunne forskerne studere eventuelle forskjeller i hekkesuksess i en bestand med og uten predasjon og forstyrrelser gjennom en periode på 42 år.

Resultatene er entydige: Mens fuglefjellkolonien døde ut, ble havnekolonien nesten femdoblet.

Begge koloniene hadde større hekkesuksess i år med god mattilgang. Men næringsforholdene var utilstrekkelige, og ingen av dem produserte nok unger til å sikre rekruttering over tid.

– Veksten i havnekolonien på Kårøya kan derfor bare forklares med innvandring, mest sannsynlig fra fuglefjellet. Da fuglefjellkolonien forsvant snudde utviklingen på Kårøya, og nå er også denne kolonien i sterk tilbakegang. 

– Bare økt tilgang på mat i havområdene kan snu denne trenden. 

Lettere tilgang for flere

Forstyrrelsen fra ørnenes jakt i klippeveggene gir også lettere tilgang for kråkefugler og store måker.

– Det er viktig å tilrettelegge for hekking der krykkjene finner beskyttelse mot predatorer. Flere steder jobbes det med å utvikle gode løsninger for sameksistens som forhåpentligvis vil hjelpe krykkja gjennom en vanskelig periode.

– Det motsatte alternativet vil være et stort tap for det kystmiljøet vi ellers er så stolte av, sier Anker-Nilssen. 

About Team Villspor

Editorial Team / redaksjon Magasinet Villspor
View all posts by Team Villspor →

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *