Tid for bålkos: Slik får du enkelt fyr på bålet

Reflektorbålet gir god varme, pagodebålet tennes fra toppen og stjernebålet er fint til matlaging. Bålet gir herlig stemning på tur.

Det er lite som sier hvilepuls på samme måte som et godt leirbål. Når man samles rundt bålet, kan man sitte sammen i stillhet å stirre inn i flammene og virkelig bare eksistere.

Eller man finner den gode stemningen og den fine samtalen.

Historisk: Mennesket sanket ild

Ilden var viktig for det tidlige mennesket. Allerede for 300.000 år siden skal ilden ha blitt brukt for å lage bedre verktøy.

Når mennesker begynte å ta i bruk ild er omdiskutert. I begynnelsen benyttet menneskene naturlige branner – og sanket ild. Om de tidlige menneskene også hadde tid til å nyte tiden rundt bålet er kanskje tvilsomt. Men ilden har vært livsviktig for menneskene lenge – og det er brukt i seremonier, feiringer og høytider.

Nå: En god turvenn

Nå er bålet en viktig turvenn og et godt midtpunkt for gode opplevelser.

Turene kan bli bedre om du vet hvordan du gjør opp ild – og lærer deg noen forksjellig båltyper (se lenger ned i saken).

Slik får du fyr på bålet

• Finn en god bålplass: Ildstedet bør være på en lun plass og uten fuktig kvist og mose. Styr unna myr og andre fuktige underlag.
• Trygt område: Pass på at det ikke er for tørt i området, uansett tid på året. Bål og brannfare er ditt ansvar.
• Opptenning: Ha godt med opptenningsmateriale tilgjengelig, tørt gress, never eller liknende. Innunder grantrær er det ofte mulig å finne tørt materiale, også på regntunge dager eller dager med snø. Ha mye virkelig smått, pass på at det er helt tørt. Skad aldri friske trær for å lage bål!
• Brennbart: Sørg for å ha et lite lager av tørr ved før du tenner på. Du trenger alt fra bittesmå fliser til større vedkubber. Start med det aller minste du har. Når bålet først tar fyr er det viktig å ha mer ved tilgjengelig. Begynner du å lete etter ved når det har tatt fyr, er det gode muligheter for at det slokker før du får lagt på mer brennbart materiale.
• Skjerm for vind, tilfør oksygen: Pass på at vinden ikke blåser ut bålet i starten – eller sprer glørne til tørre og brannfarlige områder. Pass samtidig på at bålet er luftig nok. Uten oksygen vil det aldri ta fyr eller brenne videre.
• Når det har tatt fyr: Om bålet trenger litt ekstra hjelp kan det fungere å blåse forsiktig på veden og flammene (mer oksygen). Eller bruk et sitte- eller liggeunderlag som vifte.
• Varme og glør: La bålet brenne ned til gode glør for matlaging. – eller legg på ved i passe tempo – og kos deg med varmen.

Husk: Det er alltid den som antenner ilden, som er ansvarlig for at det er trygt mens det brenner.

Man er også ansvarlig for at det er skikkelig slokket før man forlater stedet. Kravet om aktsomhet gjelder hele året, også utenom bålforbudet.

Generelt bålforbud, allemannsretten og sporløs ferdsel

På grunn av skogbrannfare er det et generelt bålforbud i Norge fra 15. april til 15. september.

Du må alltid ha egnede slukkemidler tilgjengelig, og sørge for at bålet ikke er større enn at du har kontroll. Er du usikker på om du kan tenne opp ild, la heller være – eller kontakt det lokale brannvesenet.

Husk dette: Det er ikke lov å brenne bål på svaberg. Berget kan sprekke av varmen og det blir varige uopprettelige skader.

Husk også sporløs ferdsel. Dette gjelder også ved bålbrenning. Allemannsretten gir oss lov til å fritt nyte den norske naturen. Men den sier også at man skal følge prinsippet om sporløs ferdsel.

Vanskelig? Øvelse gjør mester

Det kan være utfordrende å få fyr på bålet. Øv litt hjemme før du skal ut – eller ta noen nærturer før du legger ut på en større opplevelse.

Har du problemer med å få fyr på bålet kan det være at du bruker fuktig opptenningsmateriale, for grov ved eller at bålet får for lite oksygen.

For de som er mye på tur, er målet å tenne opp med kun én fyrstikk.

For alle andre er det lov å ta med litt avispapir, et par tennbriketter eller et stearinlys. Prøv deg frem – og finn en metode du vet fungerer. Så kan du ta bort hjelpemidlene etterhvert. Øvelse gjør mester.

Det finnes også stormlightere og vanntette fyrstikker – om man skal ut i ordentlig ruskevær, men de fleste vil klare seg godt med ordinære fyrstikker.

Forskjellige typer bål

Det finnes mange typer bål. Pyramidebålet er det klassiske. Du kan lage et reflektorbål hvor varmen reflekteres, du kan bygge et pagodebål som tennes fra toppen og brenner i timesvis – eller et stjernebål som bruker mindre ved.

Det finnes mange typer bål. Lærer du deg disse, har du et godt utgangspunkt for bålhygge på forskjellige turer.

• Pyramidebål – et leirbål for hygge: Den vanligste båltypen. Start med småved og never. Stable større pinner eller kubber som en pyramide rundt. Tennes nedenfra. Passer dårlig til matlaging med kjele eller stekepanne, men fungerer bra med grillspyd eller mat pakket i folie.
• Pagodebål – brenner lenge og sporløst: Lag en kvadratisk base av fuktige vedkubber – og bygg lagvis opp i høyden med tørr ved. Fire-fem lag. Litt mindre vedkubber øverst – og tenn på fra toppen. Bålet brenner lenge og brenner seg nedover – og gir lite spor da de fuktige vedkubbene nederst skåner bakken. Et bra valg for sporløs ferdsel.
• Stjernebål – effektivt til matlaging: Legg 5-6 kubber i en stjerneform flatt på bakken. Tenn et lite pyramidebål i midten. Når pyramidebålet brenner ned får du en flat base for en kjele eller stekepanne. De store kubbene i stjernen skyves inn mot midten av bålet etterhvert som de brenner. Bålet trenger lite ved og passer godt til matlaging. Bålet gir lite kos og varme.
• Reflektorbål – varmt og godt: Brukes med flere typer bål. Ideen er å ha en større stein/flere steiner – eller fuktige stokker eller kubber som reflekterer varmen fra bålet til dem som sitter foran det. Et effektivt system som gir god varme.

Ildens fjellvettregler

Brannvernforeningen har utformet egne brannvettregler til bruk i skog og mark, inspirert av fjellvettreglene:

1. Gjør deg kjent med skogbrannvarselet og lokale forbud før du gjør opp ild.
2. Gjør trygge bålvalg, unngå brannfarlig terreng og ta hensyn til vindforhold.
3. Vær forsiktig når du gjør opp ild i naturen, selv på korte turer.
4. La aldri bålet være alene.
5. Husk at et bål kan gi gnister, glør og ulmende røtter under bakken, selv når du tror ilden er slokket.
6. Varsle i tide. Vit alltid hvor du er, og ring nødnummer 110 ved ild ute av kontroll.
7. Det er ingen skam å droppe grillpølsa; spis maten kald om nødvendig.

Husk på dette når du brenner bål

Når du nyter naturen ved bålet:

• Ta med deg søppelet ditt hjem, bålet er ikke stedet for å brenne giftige materialer eller aluminiumsbokser.
• Slokk bålet helt før du forlater det. Rydd etter deg.
• Bruk tørre, døde kvister til ved. Ikke skad friske trær.
• Bruk etablerte bålplasser der det finnes.
• Unngå bålplass på bart fjell da berget kan sprekke.
• Ikke tenn bål om bakken er tørr eller hvis det er sterk vind.
• Ikke tenn bål tett inntil busker og trær.
• Respektere andre brukere av naturen.
• Ikke brenn impregnert, malt eller lakkert trevirke som kan gi skadelige gasser og aske
  Kilde: Miljødirektoratet