Snippkoia: Midt i mørke skogen, ved hekseprosessene på Gitvola

[ Lesetid: 3 minutter ]

Dette er en enkel skogskoie langs Rondanestien på Hedmarksvidda, i et område med spennende geologi, historie med hekseprosesser – og en snartur fra tårnet og utkikkspunktet på Gitvola/Gjetholen. 

Hytta ligger inne i skogen, omgitt av høyreiste graner. Stiene er godt merket og greie å finne på sommeren. Om vinteren er dette et snørikt område og det meste av merkingen er vanskelig tilgjengelig. det er likevel ikke vanskelig å finne veien inn til hytta. Stort sett er det få som går inn her, i hvert fall om vinteren, så spor må du tråkke selv; med ski eller truger.

Hytta ligger 8-10 kilometer (anslått) fra Målia, hvor det er en serveringshytte og en selvbetjent DNT-hytte sør for Snippkoia. Nordover er neste hytte Sandfløten, en tur på rundt 7-8 kilometer i rolige områder og fine stier. Området kan være vått.

(Saken fortsetter etter bildet)

SNIPPKOIA: Enkelt innredet med det man trenger for et koselig opphold.

Fem senger, enkel utrustning

Snippkoia har fem senger, et enkelt kjøkken med gassbluss og en vedovn. Ute er det et vedsjul og utedo. Et stykke fra hytta er det en brønn med vann. Brønnen ligger på stien fra Målia, om man kommer fra den retningen.

Hytta er utrustet med det man trenger i kjøkkenskapene, og noe utstyr i tillegg og informative oppslag. Ønsker du en natt her må du ha med det meste selv, men du vil finne roen i et flott skogsområde,. Trolig vil du være alene, for her er det ikke mange registrerte overnattingsdøgn.

Om man kjører bil til Gitvola seter (kun mulig på sommeren), er det et par kilometer inn til hytta. Det gjør den tilgjengelig også for barnefamilier, om man vil prøve hyttelivet. Husk DNT-nøkkel.

(Saken fortsetter etter bildene)

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Rastebu og utkikkspunkt med sikteplate

Snippkoia ligger ved foten av toppturen Gitvola/Gjetholen, i et område hvor man antar det ble gjennomført hekseprosesser i årene 1550-1650. Det anbefales å ta turen opp om på toppen, hvor det er bygget et utkikkstårn og en rastebu/nødbu.

Tar man turen opp i tårnet får man et fantastisk rundskue, og en sikteplate viser hva man ser i de forskjellige retningene.

Hekseprossessene – 12 dømt til døden

Ved tårnet er det satt opp en minneplakett med påskriften: “Til minne over de som måtte lide tidsperioden 1550 til 1650”. Inne i rastebua er det ytterligere informasjon om hekseprosessene i området: Det er dokumentert 15 saker i dette området, 12 ble brent på bålet, en rømte og to ble frikjent. Tar man rundturen om Gitvola seter vil man møte flere informasjonsplakater om hekseprosessene, i tillegg til spennende geologi – med Torshovgråen som rundens superstjerne: Dette er en sandsteinsbergart, som trolig ble dannet på den sydlige halvkule for 700 millioner år siden.

(Saken fortsetter etter bildet)

GITVOLA: Hekseprosessene.

Torshovgråen – den onde

Torshovgråen er av typen konglomerat, det er en flyttblokk, som er transportert hit av innlandsisen. Torshovgråen er også en del av folketroen i området, “gråen” refererer til “den onde”. Steinens plassering ved Gitvola/Gjetholen, som ble sett på som det lokale “Bloksberg” har nok forsterket dette, i tillegg til et vannfylt hull på toppen av Torshovgråen, som da ikke lot seg forklare med noe naturlig. Hullet er fylt av vann og blir aldri blir tørt, selv ikke på den varmeste sommerdag.

I dag vet man at sola bidrar til at det fordamper fuktige luften fra skogen over Torshovgråen, denne lufta siger ned skogsiden, treffer Torshovgråen som ligger i skyggen av gammelskogen, fuktigheten blir vanndråper – og hullet er konstant fylt med vann.

TIL SNIPPKOIA: Konglomeratet Torshovgråen – en flyttblokk som tidligere var knyttet til folketroen, med hekseprosesser og ondskap i dette området. Steinen har et hull på toppen som alltid er fylt med vann, selv i de varmeste sommerperioder.

About Knut Øsmundset

Pappa til tre, gift med Anne Marit, journalist, fotograf og grafisk designer, som gjerne tar små ekspedisjoner og store eventyr, nysgjerrig på naturen og gjerne på villspor.
View all posts by Knut Øsmundset →

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *